Verse 7

For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• o3-mini KJV Norsk

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 Når dere har brutt Herrens deres Guds pakt, som han befalte dere, og har gått og tjent andre guder, og bøyd dere for dem, da skal Herrens vrede blusse opp mot dere, og dere skal snart gå til grunne fra dette gode landet som han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
• Neh 9:26 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
• Sal 106:35-41 : 35 men blandet seg med folkeslagene og lærte deres handlinger. 36 De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og deres døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset med blod. 39 De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 De er stødige som palmene, men de kan ikke tale: de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre noe ondt, og heller ikke noe godt.
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av en mor. 3 De drev hor i Egypt; de drev hor i sin ungdom. Der ble deres bryster klemt, der mistet de sin jomfrudom. 4 Navnene deres var Ahola, den eldste, og Aholiba, hennes søster. De var mine, og de fødte sønner og døtre. Så var navnene deres; Samaria er Ahola, og Jerusalem er Aholiba. 5 Ahola drev hor da hun var min; hun elsket sine elskere, assyrerne, hennes naboer. 6 De var kledd i blått, høvdinger og styrere, alle ønskelige unge menn, riddere som red på hester. 7 Så drev hun hor med dem, med alle de utvalgte menn fra Assyria, og med alle hun var betatt av. Hun gjorde seg uren med alle deres avguder. 8 Hun oppga heller ikke sitt hor fra Egypt; for i sin ungdom lå de med henne, de mistet henne sin jomfruelighet, og fylte henne med sin skjødesløshet. 9 Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun var betatt av. 10 De avdekket hennes nakenhet, de tok hennes sønner og døtre, og drepte henne med sverdet. Hun ble kjent blant kvinner, for de hadde fullbyrdet dom over henne. 11 Da Aholiba, hennes søster, så dette, ble hun enda mer korrumpert i sin overdrevne kjærlighet enn hun, og hun drev hor mer enn sin søster gjorde. 12 Hun var betatt av assyrerne, hennes naboer, høvdinger og styrere som var vakkert kledd, riddere som red på hester, alle ønskelige unge menn. 13 Så jeg at hun var blitt uren, og at begge hadde tatt samme vei. 14 Og hun økte sitt hor; for da hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere i rødfarge, 15 med belter rundt livet, med flotte hodeplagg, alle kongelige i utseende, etter babylonernes skikk i Kaldea, deres fødeland. 16 Og straks hun så dem, ble hun betatt av dem, og hun sendte budbringere til dem i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, dere Israels barn: for Herren har en anklage mot dem som bor i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet. 2 Ved å sverge, lyve, drepe, stjele og begå ekteskapsbrudd bryter de ut, og blod møter blod. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne bort, sammen med markens dyr og himmelens fugler; ja, til og med havets fisker skal bli tatt bort.
• Hos 8:5-9 : 5 Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede har flammet opp mot dem: hvor lenge vil det vare før de blir uskyldige? 6 For også dette kom fra Israel: håndverkeren laget det; derfor er det ikke Gud: men Samarias kalv skal knuses. 7 For de har sådd vinden, og de skal høste stormen: den har ingen stilk: knoppen skal ikke gi mel: om den gir noe, skal fremmede sluke det. 8 Israel er blitt slukt opp: nå skal de være blant folkeslagene som et kar som ingen har glede av. 9 For de har gått opp til Assyria, som et villdyr som går alene; Efraim har hyret elskere. 10 Ja, selv om de har leid blant nasjonene, vil jeg nå samle dem, og de skal lide litt under byrden fra kongen av fyrster. 11 Fordi Efraim har bygget mange altere til synd, skal alterne bli til synd for ham. 12 Jeg har skrevet til ham de store tingene i min lov, men de ble regnet som noe fremmed. 13 De ofrer kjøtt som ofre til meg, og spiser det; men Herren aksepterer dem ikke; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder: de skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Herren sa til Moses: Se, du skal snart hvile med dine fedre. Da vil dette folket reise seg og drive hor med de fremmede gudene i landet de kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem. 17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere helt forderve dere og vike av fra den veien jeg har befalt dere å gå. Ondskap skal ramme dere til sist, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og vekker hans harme med deres gjerninger.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud; til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig oppsto, guder deres fedre ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, er du blitt glemsom for, og du har glemt Gud som formet deg. 19 Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse. 20 Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro. 21 De har beveget meg til sjalusi med noe som ikke er Gud; de har provosert meg til sinne med sine tomheter: og jeg vil bevege dem til sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til sinne med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det dypeste helvete, og skal fortære jorden med dens avling, og sette fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil samle ulykker over dem; jeg vil bruke mine piler på dem. 24 De skal brennes av sult, og fortæres av sterk hete og bitter ødeleggelse: jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften av slanger fra støvet. 25 Sverdet utenfor og skrekken innenfor, skal ødelegge både den unge mannen og jomfruen, også spedbarnet med den gamle med grått hår. 26 Jeg sa, jeg ville spre dem i hjørner, jeg ville få minnet om dem til å opphøre blant menneskene. 27 Hvis det ikke var for at jeg fryktet fiendens vrede, for at deres motstandere ikke skulle handle annerledes og si: Vår hånd er høy, og Herren har ikke gjort alt dette. 28 For de er en nasjon uten råd, og det er ikke noen forståelse i dem. 29 Skulle de bare være vise, at de forsto dette, at de ville vurdere sin ende! 30 Hvordan kunne én jage tusen, og to sette ti tusen på flukt, med mindre deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde gitt dem opp? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, til og med når våre fiender selv ser dommen. 32 For deres vine er av Sodomas vine, og av Gomorra-feltene: deres druer er druer av gift; deres klaser er bitre. 33 Deres vin er dragegift, og den grusomme giften av aspslanger. 34 Er ikke dette oppbevart hos meg, forseglet blant mine skatter? 35 Hevnen tilhører meg, og gjengjeldelse; deres fot skal gli i riktig tid: for dagen for deres undergang er nær, og de tingene som skal komme over dem, haster frem. 36 For Herren skal dømme sitt folk, og ombestemme seg angående sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og det er ingen som er fanget eller igjen. 37 Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen de satte sin lit til? 38 Som åt fettet fra deres offer, og drakk vinen fra deres drikkoffer? La dem stå opp og hjelpe dere, og være deres vern. 39 Se nå at jeg, ja jeg er han, og det er ingen Gud med meg: Jeg dreper, og jeg gjør levende; jeg sårer, og jeg helbreder: og det er ingen som kan fri ut av min hånd. 40 For jeg løfter min hånd til himmelen, og sier: Jeg lever for evig. 41 Hvis jeg skjerper mitt strålende sverd, og min hånd griper til dom; jeg vil gi hevn til mine fiender, og belønne dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler fulle av blod, og mitt sverd skal fortæres av kjøtt; med blodet av de drepte og av fangene, fra starten av hevnene på fienden. 43 Fryd dere, dere nasjoner, med hans folk: for han vil hevne blodet til sine tjenere, og gi hevn til sine motstandere, og være barmhjertig mot sitt land og sitt folk. 44 Og Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for folket, han og Hoshea, sønn av Nun. 45 Og Moses sluttet å tale alle disse ordene til hele Israel: 46 Og han sa til dem: Sett deres hjerter til alle de ordene som jeg vitner for dere i dag, som dere skal be deres barn om å holde, alle ordene i denne loven. 47 For dette er ikke en tom sak for dere; for det er deres liv: og gjennom dette skal dere forlenge deres dager i landet som dere går over Jordan for å erobre. 48 Og Herren talte til Moses den samme dagen og sa: 49 Gå opp til dette Abarim-fjellet, til nebofjellet, som er i landet Moab, overfor Jeriko; og se landet Kanaan, som jeg gir til Israels barn som eiendom. 50 Og dø på fjellet du går opp til, og bli samlet til ditt folk; slik din bror Aron døde på fjellet Hor og ble samlet til sitt folk. 51 Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn. 52 Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.
• Dom 2:14-17 : 14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender. 15 Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød. 16 Likevel reiste Herren opp dommere som reddet dem fra deres plyndreres hånd. 17 Men de hørte ikke på sine dommere. De fulgte andre guder som prostituerte, bøyde seg for dem og vendte raskt bort fra den veien deres fedre hadde gått i å adlyde Herrens bud; de gjorde det ikke.
• Dom 6:10 : 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lystret min røst.»
• 1 Kong 11:4 : 4 Da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som Davids, hans fars, hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han fulgte alle syndene sin far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke fullkomment for Herren hans Gud, som Davids hjerte, hans far, hadde vært.
• 2 Kong 16:2 : 2 Akas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik David, hans forfar, hadde gjort.
• 2 Kong 17:35 : 35 Med dem gjorde Herren en pakt, og befalte dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, ei heller bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Dessuten gjorde alle prestens ledere og folket mange overtredelser etter alle hedningens avskyeligheter, og de forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet. 17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten. 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere. 24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær, 25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere. 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet. 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.