Verse 21

Edom, Moab, og Ammonittenes barn;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 48:1-49:22 : 1 Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk. 2 Det vil ikke lenger være noen ros for Moab. I Heshbon har de lagt onde planer mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg. 3 En gråtkvalt røst vil komme fra Horonaim, plundring og stor ødeleggelse. 4 Moab er ødelagt, hennes små har fått klageropene til å bli hørt. 5 For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop. 6 Flykt, redd deres liv, og vær som lyngen i ørkenen. 7 Fordi du har stolt på dine gjerninger og skatter, skal også du bli tatt. Chemosh skal gå i fangenskap, sammen med sine prester og fyrster. 8 Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, som Herren har sagt. 9 Gi Moab vinger, så det kan flykte og unnslippe, for byene skal bli øde, uten innbyggere. 10 Forbannet være den som gjør Herrens verk uaktsomt, og forbannet være den som holder sverdet tilbake fra blod. 11 Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret. 12 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal sende vandrere for å få ham til å vandre, og de skal tømme hans kar og knuse hans krukker. 13 Moab skal skamme seg over Chemosh, som Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit. 14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mektige for krigen? 15 Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud. 16 Moabs ulykke er nær, og hans plager iler frem. 17 Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen! 18 Du datter som bor i Dibon, gå ned fra din herlighet og sitt i tørst, for Moabs ødelegger kommer over deg, og han skal ødelegge dine festninger. 19 Du innbygger i Aroer, stå ved veien og speid; spør den som flykter og den som unnslipper: Hva har skjedd? 20 Moab er ydmyket, for det er ødelagt. Ul og rop, fortell det i Arnon, at Moab er plundret. 21 Dommen har kommet over slettelandsbyen, over Holon, Jahaza, og Mefaat, 22 Og over Dibon, Nebo og Bet-Diblataim, 23 Og over Kiriataim, Bet-Gamul og Bet-Meon, 24 Og over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både nære og fjerne. 25 Moabs horn er avskåret, og hans arm er brutt, sier Herren. 26 Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt eget spy og være til latter. 27 For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du. 28 Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippehuler. Vær som duen som bygger sitt rede i hulens åpning. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet, (han er overmåte stolt) hans overmot, arroganse, stolthet og hjerte. 30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren; men det skal ikke bli slik, hans løgner skal ikke få innvirkning. 31 Derfor vil jeg skrike for Moab, og jeg vil rope for hele Moab. Mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres. 32 O Sibmas vinranke, jeg vil gråte for deg som jeg gråt for Jaser. Dine grener har nådd over havet, videre til Jasers sjø. Ødeleggeren har falt over din modne frukt og din vinhøst. 33 Glede og jubel er tatt bort fra den rikholdige marken, og fra Moabs land. Jeg har gjort at vin mangler i vinpressene. Ingen skal tråkke med jubel. Deres rop skal ikke være jubelrop. 34 Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde. 35 Dessuten vil jeg få ham til å slutte med offer på høydene i Moab, sier Herren, og med dem som brenner røkelse for sine guder. 36 Derfor skal mitt hjerte lyde som fløyter for Moab, og mitt hjerte som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi all den rikdom som han har samlet, har gått tapt. 37 For hvert hode skal være skallet, og hvert skjegg klippet. På alle hendene skal det være rispinger, og i lendene skal det være sekkestrie. 38 Det skal være klage på takene i Moab og i gatene, for jeg har ødelagt Moab som et kar uten verdi, sier Herren. 39 De skal skrike, og si: Hvordan er Moab knust! Hvordan har han vendt ryggen med skam! Slik skal Moab bli til latter og forvirring for alle rundt ham. 40 For slik sier Herren: Se, hun skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab. 41 Keriot er erobret, og festningene er tatt med overraskelse, og de modige mennenes hjerter i Moab den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer. 42 Og Moab skal bli ødelagt som et folk, for han har opphøyet seg mot Herren. 43 Frykt, fellen og snaren skal komme over deg, innbygger i Moab, sier Herren. 44 Den som flykter fra frykten skal falle i fellen, og den som kommer opp fra fellen skal bli fanget i snaren. For jeg skal bringe over Moab det året de skal besøkes, sier Herren. 45 De som flyktet, sto i skyggen av Heshbon på grunn av kraften, men en ild skal komme ut fra Heshbon, en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære Moabs kant og hodet til de støyende. 46 Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap. 47 Men jeg vil igjen føre Moabs fangenskap tilbake i de siste dager, sier Herren. Slik ender dommen over Moab. 1 Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer? 2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la krigslarm bli hørt i Rabbah blant ammonittene. Byen skal bli en øde steinhaug, og hennes småbyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta tilbake det som var deres arv, sier Herren. 3 Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham. 4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg? 5 Se, jeg skal bringe frykt over dere, sier Herren, Gud over hærskarene, fra alle rundt deg. Dere skal bli drevet bort, hver mann rett fram; ingen skal samle dem som driver omkring. 6 Og deretter skal jeg igjen bringe tilbake de bortførte fra Ammons barn, sier Herren. 7 Om Edom, slik sier Herren over hærskarene: Er det ikke mer visdom i Teman? Har de kloke mistet sin forstand? Har deres visdom forsvunnet? 8 Flykt, snu tilbake, bo dypt, dere innbyggere av Dedan; for jeg vil bringe Esaus ulykke over ham, den tid da jeg straffer ham. 9 Hvis druehøstere kommer til deg, vil de ikke la noen druer bli igjen? Hvis tyver kommer om natten, de vil ødelegge til de har nok. 10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han skal ikke kunne skjule seg: hans etterkommere er ødelagt, hans brødre og naboer, og han er ikke mer. 11 La dine farløse barn bli igjen, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg. 12 For slik sier Herren: Se, de som det ikke var bestemt skulle drikke av begeret, skal sannelig drikke; og er du den som helt vil unnslippe straff? Du skal ikke unnslippe straff, men du skal sannelig drikke av det. 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli en ødemark, en vanære, en ødeleggelse og en forbannelse; og alle dens byer skal være evig øde. 14 Jeg har hørt et rykte fra Herren, og en utsending er sendt til folkeslagene, og sier: Samle dere, kom mot henne, reis opp til kamp! 15 Se, jeg vil gjøre deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene. 16 Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren. 17 Også Edom skal bli en ødemark; alle som går forbi skal bli forundret og vissle av frykt over alle dens plager. 18 Som i omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen mann bo der, ingen menneskesønn skal bo der. 19 Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens brusende strøm mot den faste bolig: Men jeg vil plutselig få han til å løpe bort fra henne: og hvem er den utkårne mann som jeg kan sette over henne? For hvem er som meg? Og hvem vil gi meg tid? Og hvem er den hyrde som står foran meg? 20 Hør derfor Herrens råd som han har tatt mot Edom; og hans hensikter som han har forberedt mot Temans innbyggere: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem ut: sannelig skal han gjøre deres boliger øde med dem. 21 Jorden er i bevegelse ved lyden av deres fall, ropene høres ved det Rødehavet. 22 Se, han kommer opp og flyr som en ørn, og sprer sine vinger over Bosra: og den dagen skal Edoms sterke menns hjerte være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
  • Jer 9:26 : 26 Egypt, og Juda, og Edom, og Ammonittene, og Moab, og alle de som bor i ytterste deler, som bor i ørkenen; for alle disse nasjonene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskårne i hjertet.
  • Jer 27:3 : 3 Og send dem til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av ammonittene, kongen av Tyrus og kongen av Sidon, med budbringere som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen av Juda.
  • Jes 15:1-9 : 1 Byrden over Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet. 2 Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av. 3 På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt. 4 Og Heshbon skal rope, og Elealeh; deres rop skal høres helt til Jahaz. Derfor skal Moabs væpnede soldater rope høyt; hans liv skal være sorgfullt for ham. 5 Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop. 6 For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt. 7 Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken. 8 For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim. 9 For Dimons vann skal være fylt av blod; for jeg vil bringe mer over Dimon, løver over dem som unnslapp Moab, og over resten av landet.
  • Jes 25:10 : 10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i møkkhaugen.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, dere nasjoner, for å høre; og lytt, alle folk: La jorden høre, og alt som er på den; verden, og alt som kommer fra den. 2 For Herrens vrede er over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer: han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slakt. 3 De falne skal også bli kastet ut, og stanken av deres lik skal stige opp, og fjellene skal flyte bort av deres blod. 4 Og alle himmelens hærer skal oppløses, og himlene skal rulles sammen som en bokrull: hele deres hær skal falle ned, som bladet faller fra vinranken, og som et fallende fiken fra fikentreet. 5 For mitt sverd skal være gjennomtrukket i himmelen: se, det skal komme ned over Edom, over folket jeg har fordømt, for dom. 6 Herrens sverd er fylt med blod, det er blitt overfylt med fett, med blodet av lam og geiter, med fettet fra værens nyrer: for Herren har et offer i Bosra, og en stor slaktning i Edoms land. 7 Og enhjørningene skal komme ned med dem, og ungoksene med oksene; og deres land skal bli gjennomtrukket av blod, og støvet gjort fet med fett. 8 For det er Herrens hevns dag, et år med gjengjeldelse for Sions sak. 9 Og deres bekker skal bli til bek, og deres jord til svovel, og deres land skal bli til brennende bek. 10 Den skal ikke slokne natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid: fra slektsledd til slektsledd skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for alltid. 11 Men skarven og hegren skal ta den i eie; uglen og ravnen skal bo der: han skal strekke ut målesnoren for forvirring og loddsnoren for tomhet over den. 12 De skal kalle adelsmennene der til riket, men ingen skal være der, og alle deres prinser skal være ingenting. 13 Og torn skal vokse frem i palassene hennes, nesler og tornebusker i hennes festninger: det skal bli en bolig for drager, en gård for ugler. 14 Ørkendyrene skal møte øydyrene, og satyren skal rope til sin makker; og nattuglen skal også hvile der og finne et hvilested. 15 Der skal store uglen bygge rede, legge egg, klekke og samle under sin skygge: der skal gribbene også samles, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok, og les: Ingen av disse skal mangle, ingen skal mangle sin make: for min munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem. 17 Og han har kastet loddet for dem, og hans hånd har delt det til dem med snor: de skal eie det for alltid, fra slektsledd til slektsledd skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er dette som kommer fra Edom, med fargede klær fra Bosra? Denne som er strålende i sitt antrekk, som reiser med stor styrke? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse. 2 Hvorfor er dine klær røde, og dine klær som hos en som tråkker i vinpressen? 3 Jeg har tråkket vinpressen alene; ingen av folket var med meg: for jeg vil tråkke dem i min vrede, og trampe dem i min harme; deres blod skal sprutes på mine klær, og jeg vil tilsmusse hele mitt antrekk. 4 For hevnens dag er i mitt hjerte, og året for mine gjenløste er kommet. 5 Jeg så meg omkring, men det var ingen som hjalp; jeg undret meg over at det ikke var noen som støttet: derfor brakte min egen arm frelse for meg, og min harme opprettholdt meg. 6 Jeg vil tråkke ned folket i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil legge deres styrke ned på jorden.
  • Klag 4:21-22 : 21 Fryd deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; begeret skal også gå til deg: Du skal bli beruset og vise din skam. 22 Din synds straff er fullendt, Sions datter; han vil ikke lenger føre deg i fangenskap: Men han vil straffe Edoms datter for hennes synd; han vil avsløre dine synder.
  • Esek 25:2-9 : 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og tal profetisk mot dem; 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Gud ord; Så sier Herren Gud: Fordi du sa 'Ha!' mot mitt hellige sted da det ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble ødelagt, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap, 4 Se, derfor vil jeg overgi deg til folkene fra øst som eiendom, og de skal sette sine boliger i deg, og de skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Og jeg vil gjøre Rabba til en kamelstasjon, og ammonittene til et hvilested for buskap, og dere skal vite at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og stampet med føttene og med hele ditt hjerte gledet deg over Israels land i din forakt, 7 Se, derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og overgi deg som bytte til folkene; og jeg vil utslette deg fra folkene, og la deg omkomme fra landene; jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se'ir har sagt: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag', 9 Derfor, se, vil jeg åpne Moabs side mot byene, fra hans byer ved grensene, landets herlighet, Betjesimot, Baal-Meon og Kirjatajim, 10 Til folket fra øst, med ammonittene, og jeg vil gi dem til eiendom, slik at ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene. 11 Og jeg vil avsi dom over Moab, og de skal vite at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg mot Judas hus og således påført dem stor skade og hevn, 13 Derfor, så sier Herren Gud: Også jeg vil rekke ut min hånd mot Edom, og kutte av både mennesker og dyr fra dem; og jeg vil gjøre det til en ørken fra Teman, og de i Dedan skal falle for sverdet. 14 Og jeg vil utøve min hevn på Edom ved Israels folk; de skal handle i Edom etter min vrede og harme, og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
  • Esek 32:29 : 29 Edom er der, med sine konger og alle sine prinsesser, som har falt ved sverdet. De ligger med de uomskårne og dem som går ned i graven.
  • Esek 35:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og sa: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot fjellet Se'ir og profeter mot det. 3 Og si til det: Så sier Herren Gud: Se, fjellet Se'ir, jeg er imot deg, og jeg skal rekke ut min hånd mot deg og gjøre deg til en ødemark. 4 Jeg vil legge dine byer i ruiner, og du skal bli en ødemark. Og du skal kjenne at jeg er Herren. 5 Fordi du har hatt et evig hat og utgytt Israels barns blod ved sverdet på deres nødens tid, da deres misgjerninger var til ende. 6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg forberede deg for blod, og blod skal forfølge deg. Fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg. 7 Så vil jeg gjøre fjellet Se'ir til en stor ødemark og utrydde enhver som kommer og går der. 8 Jeg vil fylle dine fjell med de falne; på dine høyder, i dine daler, og i alle dine elver, skal de som er drept med sverdet falle. 9 Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal aldri mer bli gjenopprettet. Og de skal kjenne at jeg er Herren. 10 Fordi du har sagt: Disse to nasjoner og disse to land skal bli mine, og vi skal ta dem i eie, enda Herren var der, 11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre akkurat det som ditt sinne og din misunnelse har fått deg til å gjøre ut fra ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Og du skal kjenne at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle dine bespottelser som du har ytret mot Israels fjell, idet du sier: De er blitt lagt øde, de er gitt til oss å fortære. 13 På denne måten har du med din munn skrytt mot meg og mangfoldiggjort dine ord mot meg. Jeg har hørt dem. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg til en ødemark. 15 Slik som du gledet deg over Israels hus sin arv da det ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg. Du skal bli en ødemark, fjellet Se'ir, og hele Edom, ja hele det. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
  • Amos 1:11-2:3 : 11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi han forfulgte sin bror med sverdet og undertrykte all medlidenhet, og hans vrede rev stanseløst, og han holdt fast på sin harme for alltid. 12 Men jeg vil sende en ild over Teman, og den skal fortære palassene i Bosra. 13 Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi de skar opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt territorium. 14 Men jeg skal sette en ild i muren til Rabba, og den skal fortære palassene der med krigsrop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag. 15 Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren. 1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de brente beina til kongen av Edom til kalk. 2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal dø i larm, med rop og lyden av trompet. 3 Og jeg vil utrydde dommeren fra deres midte og drepe alle deres fyrster med ham, sier Herren.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas' visjon. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et rykte fra Herren, og en sendebud er sendt blant folkeslagene: Reis dere, la oss gå mot henne i kamp. 2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet. 3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken? 4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren. 5 Om tyver kom til deg, om røvere om natten – hvordan er du blitt ødelagt! – ville de ikke ha stjålet til de hadde nok? Om vintyver kom til deg, ville de ikke ha etterlatt noen druer? 6 Hvordan er Esaus skatter blitt ransaket! Hvordan er hans skjulte skatter blitt søkt opp! 7 Alle dine forbundsfeller har ført deg til grensen; mennene som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som spiser ditt brød, har lagt en felle under deg. Det er ingen forstand i ham. 8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de vise menn i Edom og forstanden fra Esaus fjell? 9 Dine mektige menn, Teman, skal bli redde, og hver mann fra Esaus fjell skal bli utslettet ved drap. 10 På grunn av ditt vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem. 12 Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag. 13 Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag. 14 Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslagene: Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; din gjengjeldelse skal vende tilbake på ditt eget hode. 16 For likesom dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke ustanselig; ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde vært til.
  • Obad 1:18 : 18 Og Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal være som halm. De skal antenne dem og fortære dem; det skal ikke være noen igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense. 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og Ammon som Gomorra, et voksested for nesler og saltdammer, en evig ødemark. Mitt folks rester skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta dem i eie. 10 Dette skal de få som sin stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store mot Herren over hærskarenes folk.
  • Mal 1:2-4 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: 'Hvordan har du elsket oss?' Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren: likevel elsket jeg Jakob, 3 men Esau hatet jeg, og jeg gjorde hans fjell og arv til en ødemark for ødemarkens drager. 4 Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'