Verse 11

Herren ga ordet: stor var skaren av dem som forkynte det.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans.
  • Sal 68:25 : 25 Sangerne gikk foran, musikerne fulgte etter; blant dem unge kvinner som spilte tamburiner.
  • 2 Mos 14:15 : 15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden. 11 Og når Moses holdt oppe hånden, hadde Israel overtaket, men når han senket hånden, hadde Amalek overtaket. 12 Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet opp hans hender, én på hver side, og hans hender var støe til solen gikk ned. 13 Josva overvant Amalek og hans folk med sverdets egg. 14 Herren sa til Moses: Skriv dette ned i en bok til minne og fortell det for Josva, for jeg vil slette minnet om Amalek fra under himmelen. 15 Moses bygde et alter og kalte det Jehovahnissi. 16 For han sa: Herren har sverget å føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.
  • Dom 4:6-5:31 : 6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Israels Gud, Herren, befalt: Gå og dra opp til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn? 7 Og jeg vil dra til deg ved Kisjon-bekken Sisera, høvdingen over Jabins hær, og med hans vogner og hans mange, og jeg vil overgi ham i din hånd. 8 Og Barak sa til henne: Dersom du vil gå med meg, da vil jeg gå, men dersom du ikke vil gå med meg, vil jeg ikke gå. 9 Og hun sa: Jeg vil visselig gå med deg, men den reisen du foretar, vil ikke være til din ære, for Herren skal overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så stod Debora opp og dro med Barak til Kedesh. 10 Og Barak kalte Zebulon og Naftali til Kedesh, og han dro opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp med ham. 11 Men Heber, kenitten, hadde skilt seg fra kenittene, barna av Hobab, Moses' svigerfar, og slått opp sitt telt ved zuidenes terebinter nær Kedesh. 12 Da de fortalte Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet, 13 samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alt folket som var med ham, fra Haroshet-Hagojim til Kisjon-bekken. 14 Og Debora sa til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg? Så dro Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann etter ham. 15 Og Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med forvirring ved sverdets kant foran Barak, så Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots. 16 Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroshet-Hagojim, og hele Siseras hær falt for sverdets kant; det ble ikke igjen en mann. 17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Heber kenittens hus. 18 Og Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg, vær ikke redd. Så gikk han inn til henne i teltet, og hun skjulte ham med et teppe. 19 Og han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Så åpnet hun en melkeflaske, ga ham å drikke og dekket ham. 20 Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei. 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i sin hånd, og hun gikk varsomt til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og festet den i bakken, for han var tungt øm og var i dyp søvn. Så døde han. 22 Og se, da Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham, og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du søker. Og han kom inn til henne, og se, Sisera lå død, med pluggen i tinningene. 23 Så bøyde Gud denne dagen Jabin, Kanaan-kongen, under Israels barn. 24 Og Israels barns hånd styrket seg mer og mer over Jabin, kongen av Kanaan, til de hadde gjort ende på Jabin, Kanaan-kongen. 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa: 2 Lovpris Herren for at Israels folk ble hevnet, da folket villig ofret seg selv. 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle. 5 Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt. 6 På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier. 7 Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene. Var det et skjold eller et spyd å se blant Israels førti tusen? 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter til doms, og dere som vandrer langs veien. 11 Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, bryt ut i sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger bort, Abinoams sønn. 13 Da fikk den som var igjen, herredømme over de edle blant folket. Herren ga meg herredømme over de mektige. 14 Fra Efraim kom de som hadde rot mot Amalek, etter deg, Benjamin, med dine folk; fra Makir kom førerne ned, og fra Sebulon de som fører skriverstaven. 15 Fyrstene i Isaskar var med Debora; Isaskar var trofast mot Barak, de skyndte seg ned til dalen. For delingene i Ruben var det store overveielser av hjertet. 16 Hvorfor satt du blant sauefjøsene for å høre flokkens piping? For delingene i Ruben var det store søk i hjertet. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan, og Dan hvorfor dro han i skip? Asjer bodde ved havkysten, og ble værende ved sine bukter. 18 Sebulon var et folk som satte livet på spill til døden, også Naftali, på markenes høyder. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; de fikk ingen vinning av sølv. 20 De kjempet fra himlene; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisons elv skylte dem bort, den urgamle elven, elven Kison. Gå på, min sjel, med styrke. 22 Da ble hesteskoene knust av de framskridende stappene, de framskridende trampene av deres mektige. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel; forbann dens innbyggere sårt, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp mot de mektige. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kenittenes hustru; velsignet skal hun være blant kvinnene i teltet. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; i en høytidsskål serverte hun smør. 26 Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, og sin høyre hånd etter arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, knuste hans hode, smadret og gjennomboret hans tinninger. 27 Ved hennes føtter sank han ned, falt, lå; ved hennes føtter sank han ned, falt; der hvor han sank ned, der falt han død. 28 Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?" 29 Hennes vise adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv: 30 "Har de ikke funnet og delt byttet; til hver mann en kvinnekropp eller to; til Sisera et bytte av fargerike klær, et bytte av fargerike, broderte klær, fargerike broderier som er egnet for dem som bærer byttet om halsen?" 31 Slik skal alle dine fiender gå til grunne, Herre, men de som elsker ham skal bli som solen når den går frem i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 18:6 : 6 Når de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.
  • Sal 40:3 : 3 Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det, frykte og sette sin lit til Herren.