Verse 44
Likevel så han deres nød da han hørte deres rop.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Men han så deres nød da han hørte deres rop.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Likevel betraktet han deres nød når han hørte deres skrik.
Norsk King James
Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Likevel så han deres nød og hørte deres klagerop.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
o3-mini KJV Norsk
Likevel merket han deres nød da han hørte deres rop:
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Men han så deres nød da han hørte deres klage.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
Yet He saw their distress when He heard their cry.
biblecontext
{ "verseID": "Psalms.106.44", "source": "וַ֭יַּרְא בַּצַּ֣ר לָהֶ֑ם בְּ֝שָׁמְע֗וֹ אֶת־רִנָּתָֽם׃", "text": "*wayyar'* in-*ṣar* to-them in-*šom'ō* *'et*-*rinnātām*", "grammar": { "*wayyar'*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd person masculine singular - and he saw", "*ṣar*": "noun, masculine, singular - distress", "*šom'ō*": "qal infinitive construct + 3rd person suffix - his hearing", "*rinnātām*": "noun + 3rd person plural suffix, feminine, singular - their cry" }, "variants": { "*wayyar'*": "and he saw/looked/observed", "*ṣar*": "distress/trouble/affliction", "*šom'ō*": "his hearing/listening", "*rinnātām*": "their cry/shout/plea" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.
Original Norsk Bibel 1866
Dog saae han (til dem), da de vare, i Angest, idet han hørte deres Raab.
King James Version 1769 (Standard Version)
Nevertheless he regarded their affliction, when he heard their cry:
KJV 1769 norsk
Likevel viste han omsorg for deres trengsel, da han hørte deres rop.
KJV1611 - Moderne engelsk
Nevertheless, he regarded their affliction when he heard their cry.
King James Version 1611 (Original)
Nevertheless he regarded their affliction, when he heard their cry:
Norsk oversettelse av Webster
Likevel så han til deres nød da han hørte deres rop.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Men Han så deres nød og hørte deres rop.
Norsk oversettelse av BBE
Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter:
Coverdale Bible (1535)
Neuerthelesse whe he sawe their aduersite, he herde their complaynte.
Geneva Bible (1560)
Yet hee sawe when they were in affliction, and he heard their crie.
Bishops' Bible (1568)
Neuerthelesse, he did beholde them in their aduersitie: in geuing eare to their complaint.
Authorized King James Version (1611)
Nevertheless he regarded their affliction, when he heard their cry:
Webster's Bible (1833)
Nevertheless he regarded their distress, When he heard their cry.
Young's Literal Translation (1862/1898)
And He looketh on their distress When He heareth their cry,
American Standard Version (1901)
Nevertheless he regarded their distress, When he heard their cry:
Bible in Basic English (1941)
But when their cry came to his ears, he had pity on their trouble:
World English Bible (2000)
Nevertheless he regarded their distress, when he heard their cry.
NET Bible® (New English Translation)
Yet he took notice of their distress, when he heard their cry for help.
Referenced Verses
- Dom 3:9 : 9 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste dem en frelser i Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som reddet dem.
- Dom 4:3 : 3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.
- Dom 6:6-9 : 6 Israel ble svært undertrykt av Midian, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian, 8 sendte Herren en profet til dem. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset. 9 Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og gav dere deres land. 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
- Dom 10:10-16 : 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Ba'alene. 11 Herren sa til israelittene: Fridde jeg dere ikke fra egypterne, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Og fra sidonierne, amalekittene og maonittene som undertrykte dere? Da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd. 13 Men dere forlot meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere når dere er i nød. 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, men frels oss, vi ber deg, denne dagen. 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og tjente Herren. Da ble hans sjel grepet av medfølelse for Israels elendighet.
- 1 Sam 7:8-9 : 8 Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.» 9 Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, kom filistrene nærmere for å stride mot Israel. Men Herren tordnet med en veldig torden over filistrene den dagen og forvirret dem, slik at de ble slått av Israel. 11 Mennene fra Israel rykket da ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem, helt til de kom under Bet-Kar. 12 Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og han kalte den Eben-Eser, og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
- 2 Kong 14:26-27 : 26 Herren så Israels nød, som var svært bitter; ingen var stengt inne eller fri, og ingen hjalp Israel. 27 Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
- Neh 9:27-38 : 27 Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre. 30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag. 33 Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem. 35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi tjenere, og det landet som du ga våre fedre til å spise av dets frukt og dets gode sider, se, vi er tjenere i det. 37 Det gir sin rikdom til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over våre dyr etter sitt ønske, og vi er i stor nød. 38 Likevel har vi på grunn av alt denne dag inngått en fast pakt og skrevet den ned; og våre fyrster, våre levitter og våre prester setter sitt segl på den.
- Dom 2:18 : 18 Og når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fiender alle dommerens dager; for Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.