Verse 5

Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• Norsk King James

  De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• o3-mini KJV Norsk

  De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.53.5", "source": "הֲלֹ֥א יָדְעוּ֮ פֹּ֤עֲלֵ֫י אָ֥וֶן אֹכְלֵ֣י עַ֭מִּי אָ֣כְלוּ לֶ֑חֶם אֱ֝לֹהִ֗ים לֹ֣א קָרָֽאוּ׃", "text": "Do-not *yādəʿû* *pōʿălê* *ʾāwen* *ʾōkəlê* *ʿammî* *ʾākəlû* *leḥem* *ʾĕlōhîm* not *qārāʾû*", "grammar": { "*hălōʾ*": "interrogative particle + negative particle - do not?/have not?", "*yādəʿû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they knew/have known", "*pōʿălê*": "noun, masculine plural construct - workers of", "*ʾāwen*": "noun, masculine singular - iniquity/evil", "*ʾōkəlê*": "participle, qal active, masculine plural construct - eaters of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st singular suffix - my people", "*ʾākəlû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they ate/devoured", "*leḥem*": "noun, masculine singular - bread/food", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God/gods", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*qārāʾû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they called/invoked" }, "variants": { "*pōʿălê*": "workers/doers/practitioners", "*ʾāwen*": "iniquity/evil/wickedness/trouble", "*leḥem*": "bread/food/sustenance", "*qārāʾû*": "called/invoked/summoned" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

• KJV 1769 norsk

  Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

• King James Version 1611 (Original)

  There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

• Coverdale Bible (1535)

  They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

• Geneva Bible (1560)

  There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

• Bishops' Bible (1568)

  They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

• Authorized King James Version (1611)

  There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

• Webster's Bible (1833)

  There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

• American Standard Version (1901)

  There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

• Bible in Basic English (1941)

  They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

• World English Bible (2000)

  There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

• NET Bible® (New English Translation)

  They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Referenced Verses

• 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende meg mot dere, og dere skal bli slått foran deres fiender: de som hater dere skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger.
• 3 Mos 26:36 : 36 De av dere som blir tilbake, vil jeg sende redsel i deres hjerter i fiendens land; selv lyden av et drevet blad skal skremme dem, og de skal flykte som man flykter for sverd; de skal falle, selv om ingen forfølger.
• Ordsp 28:1 : 1 De urettferdige flykter når ingen forfølger dem; men de rettferdige er modige som en løve.
• Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge Israels barns døde kropper foran deres avguder; og jeg vil spre deres ben rundt alterne deres.
• Sal 141:7 : 7 Som når en pløyer og spalter jorden, er våre knokler spredt ved dødsrikets munn.
• Jer 6:30 : 30 Avfallssølv skal de kalles, fordi Herren har forkastet dem.
• 5 Mos 28:65-67 : 65 Og blant disse nasjonene skal du ikke finne ro, og der skal det ikke være noen hvile for fotsålen din: men Herren vil gi deg et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en tapende sjel der. 66 Og ditt liv skal henge i tvil foran deg; og du skal frykte dag og natt, og ikke ha noen sikkerhet for livet ditt. 67 Om morgenen skal du si: Hadde det vært kveld! og om kvelden skal du si: Hadde det vært morgen! på grunn av angsten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av det du ser med dine egne øyne.
• 1 Sam 14:15 : 15 Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
• 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss. 7 Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
• Job 15:21 : 21 Lyden av frykt er i hans øre; i velstandens tid skal ødeleggeren komme over ham.
• Sal 2:4 : 4 Han som sitter i himmelen, ler; Herren spotter dem.
• Sal 14:5 : 5 Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er med den rettferdige slekt.
• Sal 35:4 : 4 La dem som søker å skade meg, bli til skamme og vanære. La dem som planlegger ondt mot meg, snu seg tilbake og bli forvirret.
• Sal 35:26 : 26 La dem bli til skamme og forvirring, de som gleder seg over min ulykke; la dem bli kledd i skam og vanære, de som hever seg over meg.
• Sal 40:14 : 14 La de bli til skam og forvirring, de som søker å ta mitt liv for å ødelegge det. La de gå tilbake og bli til vanære, de som gleder seg over min ulykke.
• Sal 73:20 : 20 Som en drøm når man våkner, slik, Herre, når du vekkes, vil du forakte deres bilde.
• Sal 83:16-17 : 16 Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre. 17 La dem bli til skam og forferdelse for alltid; ja, la dem bli vanærede og gå til grunne;
• Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de hente ut knoklene til Judas konger, og knoklene til hans fyrster, og knoklene til prestene, og knoklene til profetene, og knoklene til innbyggerne i Jerusalem fra gravene deres. 2 De skal spre dem ut for solen, månen og himmelens hele hær, som de har elsket, og som de har tjent, og som de har fulgt, og som de har søkt, og som de har tilbedt; de skal ikke samles eller begraves, de skal bli som gjødsel på jordens overflate.
• Klag 2:6 : 6 Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
• Jes 37:22-38 : 22 er dette ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg; hun ler deg til hån. Jerusalems datter rister på hodet mot deg. 23 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen. 25 Jeg har gravd og drukket vann og med mine fotsåler tørket ut alle Egyptens elver. 26 Har du ikke hørt hvordan jeg lenge siden planla det, og fra gammel tid bestemte det? Nå har jeg ført det til utførelse, slik at du kan legge befestede byer i ruiner. 27 Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp. 28 Men jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og din raseri mot meg. 29 Fordi du raser mot meg, og din overmodighet har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt tøyler på dine lepper, og føre deg tilbake den veien du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre år det som vokser opp derfra; men i det tredje år skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten fra dem. 31 Den rest som har unnsluppet fra Judas hus skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som unnslipper. Herren, hærskarenes nidkjærhet, skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en eneste pil der, ha noe skjold foran den eller bygge noen vold mot den. 34 Den veien han kom, der skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Herrens engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk stod opp tidlig om morgenen, lå likene der. 37 Sankerib, kongen av Assyria, brøt opp, vendte tilbake og ble boende i Nineve. 38 Det skjedde, mens han tilba i sin gud Nisroks tempel, at hans sønner Adrammelek og Sareser drepte ham med sverdet, og de rømte til Ararats land. Hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.
• Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, som var full av bein. 2 Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og de var veldig tørre. 3 Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det. 4 Da sa han til meg: Profeter over disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil ånde pust i dere, og dere skal bli levende. 6 Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud. Jeg vil gi dere pust, og dere skal leve. Dere skal kjenne at jeg er Herren. 7 Så profeterte jeg som jeg var blitt befalt. Og mens jeg profeterte, var det en lyd, og se, et jordskjelv, og beina kom sammen, bein til bein. 8 Og jeg så, og se, det var sener på dem, og kjøtt vokste opp, og hud dekket dem, men det var ingen pust i dem. 9 Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du pust, og blås på disse drepte, så de kan bli levende. 10 Så profeterte jeg som han hadde befalt meg, og ånden kom inn i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær. 11 Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.