Verse 12

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk King James

  Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Guds ord.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• o3-mini KJV Norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He did what was evil in the sight of the LORD his God, and he did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Chronicles.36.12", "source": "וַיַּ֣עַשׂ הָרַ֔ע בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו לֹ֣א נִכְנַ֗ע מִלִּפְנֵ֛י יִרְמְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא מִפִּ֥י יְהוָֽה׃", "text": "And *wayyaʿaś* *hāraʿ* in-eyes-of *yhwh* his-*ʾĕlōhîm* not *niknaʿ* from-before *yirmĕyāhû* the-*nābîʾ* from-mouth-of *yhwh*", "grammar": { "*wayyaʿaś*": "waw consecutive + Qal imperfect 3rd person masculine singular - and he did", "*hāraʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD", "*ʾĕlōhîm*": "masculine plural noun + 3rd person masculine singular suffix - his God", "*niknaʿ*": "Niphal perfect 3rd person masculine singular - he humbled himself", "*yirmĕyāhû*": "proper noun - Jeremiah", "*nābîʾ*": "masculine singular noun with definite article - the prophet", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD" }, "variants": { "*hāraʿ*": "the evil/wickedness/what was displeasing", "*niknaʿ*": "humbled himself/submitted/bowed down" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han gjorde det, som var ondt for Herrens hans Guds Øine, han ydmygede sig ikke for Jeremias, Prophetens, Ansigt, som talede af Herrens Mund.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he did evil in the sight of the LORD his God, and did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the mouth of the LORD.

• King James Version 1611 (Original)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Coverdale Bible (1535)

  and dyd that which was euell in the sighte of the LORDE his God, and submytted not himselfe before the face of the prophet Ieremy, which spake out of the mouth of the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  And he did euill in the sight of the Lord his God, and humbled not himselfe before Ieremiah the Prophet at the commandement of the Lorde,

• Bishops' Bible (1568)

  And he dyd euyl in the sight of the Lord his God, and humbled not him selfe before Ieremia the prophete, at the mouth of the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  And he did [that which was] evil in the sight of the LORD his God, [and] humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of the LORD.

• Webster's Bible (1833)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and he doth the evil thing in the eyes of Jehovah his God, he hath not been humbled before Jeremiah the prophet `speaking' from the mouth of Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  and he did that which was evil in the sight of Jehovah his God; he humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Jehovah.

• World English Bible (2000)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  He did evil in the sight of the LORD his God. He did not humble himself before Jeremiah the prophet, the LORD’s spokesman.

Referenced Verses

• 2 Krøn 33:23 : 23 Han ydmyket seg ikke for Herren, slik hans far Manasse hadde gjort, men fortsatte å synde mer og mer.
• Jer 37:2-9 : 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til ordene fra Herren som han sa gjennom profeten Jeremia. 3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss. 4 (For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel. 5 Og Faraos hær hadde kommet ut fra Egypt. Og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dem og trakk seg bort fra Jerusalem.) 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa: 7 Herren, Israels Gud, har sagt: Dette skal du si til kongen av Juda som sendte deg for råd: Se, Faraos hær som kom for å hjelpe dere, vil vende tilbake til Egypt, til sitt land. 8 Og kaldeerne vil komme tilbake og angripe denne byen. De skal innta den og sette den i brann. 9 Herren har sagt: Ikke ha falske håp ved å si til dere selv, Kaldeerne vil dra bort fra oss, for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de stå opp, hver mann i sitt telt, og sette denne byen i brann. 11 Og det skjedde da kaldeernes hær utenfor Jerusalem hadde trukket seg bort av frykt for Faraos hær, 12 at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å reise til landet Benjamin, med sikte på å ta sin arv der blant folket. 13 Men da han var ved Benjamins port, la en vaktkaptein ved navn Jirja, sønn av Sjelemia, sønn av Hananja, som var stasjonert der, hånden på profeten Jeremia og sa: Du vil overgi deg til kaldeerne. 14 Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene. 15 Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort til fengsel. 16 Så ble Jeremia satt nede i kjelleren, under buene, og der ble han i lang tid. 17 Da sendte kong Sidkia bud etter ham og tok ham ut; og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er. Og han sa: Du vil bli overgitt til kongen av Babylon. 18 Så sa Jeremia til kong Sidkia: Hva er min synd mot deg eller dine tjenere eller mot dette folket, siden du har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som sa til deg: Kongen av Babylon vil ikke komme mot deg og mot dette landet? 20 Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der. 21 Så ble Jeremia, etter kong Sidkias befaling, satt i gården til vakten, og de ga ham hver dag et brød fra bakerens gate, inntil all maten i byen var oppbrukt. Så Jeremia ble holdt i vaktenes gård.
• Jer 38:14-28 : 14 Deretter sendte kong Sedekia bud på profeten Jeremia og tok ham med til inngangen til Herrens hus hvor lederne holdt til. Kongen sa til Jeremia: Jeg har et spørsmål til deg; hold ingenting tilbake for meg. 15 Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det. 16 Så ga kong Sedekia Jeremia en hemmelig ed og sa: Ved den levende Herren, som ga oss vårt liv, lover jeg at jeg ikke skal drepe deg eller gi deg over til disse mennene som begjærer ditt liv. 17 Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden. 18 Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil denne byen bli overgitt til kaldeerne, og de vil sette den i brann, og du vil ikke slippe unna dem. 19 Kong Sedekia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for de vil kanskje gi meg til dem, og de vil ydmyke meg. 20 Men Jeremia sa: De vil ikke gi deg over. Følg nå Herrens ord slik jeg har gitt det til deg, og det vil gå deg vel, og du vil beholde ditt liv. 21 Men hvis du ikke går ut, dette er hva Herren har gjort meg kjent: 22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges palass, vil bli ført ut til Babylons konges høvdinger, og disse kvinnene vil si: Dine nærmeste venner har lurt deg og beseiret deg: de har fått dine føtter til å synke i gjørma, og nå har de forlatt deg. 23 Og de skal ta alle dine koner og dine barn ut til kaldeerne, og du vil ikke komme unna fra deres hender, men vil bli tatt av kongen av Babylon, og denne byen vil bli brent. 24 Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept. 25 Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg; 26 Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der. 27 Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent. 28 Så Jeremia ble værende i vaktenes plass til den dagen Jerusalem ble tatt.
• Dan 5:22-23 : 22 «Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du vet alt dette.» 23 «I stedet har du løftet deg selv opp mot himmelens Herre, og karene fra hans hus har de brakt fram for deg, og du og dine stormenn, hustruer og medhustruer har drukket vin av dem, mens dere har priset guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet. Men Gud, i hvis hånd ditt liv er, og som styrer alle dine veier, har du ikke æret.»
• Jak 4:10 : 10 Ydmyk dere for Herren, så vil han opphøye dere.
• 1 Pet 5:6 : 6 Derfor, ydmyk dere under Guds sterke hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne;
• 2 Krøn 35:22 : 22 Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen.
• Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til ham, og sa: 2 Kan du be Herren om veiledning for oss? For Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss; kanskje vil Herren gjøre noe for oss, slik som all de under han har gjort før, og få ham til å trekke seg tilbake fra oss. 3 Da sa Jeremia til dem: Dette skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende tilbake krigsmaskinene i deres hender, som dere kjemper med mot kongen av Babylon og kaldeerne, som står utenfor murene og beleirer dere; og jeg vil samle dem midt i byen. 5 Og jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, med sinne, lidenskap og stor vrede. 6 Og jeg vil sende en stor sykdom over folket som bor i denne byen, både mennesker og dyr, så de dør. 7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, Juda konge, hans tjenere og hans folk, ja, de som er igjen i byen og ikke har omkommet ved sykdom, sverd eller hunger, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, i hendene på dem som søker deres død: han vil slå dem med sverdet; han vil ikke skåne noen, han vil ikke ha noen medfølelse eller nåde. 8 Og til dette folket skal du si: Herren har sagt: Se, jeg setter foran dere vei til livet og vei til døden. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult eller sykdom; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og redde sitt liv. 10 For mitt ansikt er vendt mot denne byen til ulykke og ikke til lykke, sier Herren; den vil bli gitt i hendene på kongen av Babylon, og han vil brenne den med ild.
• Jer 27:12-28:17 : 12 Og jeg sa alt dette til Sidkia, kongen av Juda, og sa: Legg nakken deres under åket til kongen av Babylon og bli hans tjenere og hans folk, så dere kan holde deres liv. 13 Hvorfor ønsker dere død, du og ditt folk, ved sverdet, fordi maten er borte, og ved sykdom, slik Herren har sagt om nasjonen som ikke blir tjener for kongen av Babylon? 14 Og dere skal ikke høre på profetene som sier til dere: Dere skal ikke bli tjenere for kongen av Babylon; for det de sier er ikke sant. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de sier falskt i mitt navn, slik at jeg kan drive dere ut med makt, og forårsake ødeleggelse over dere og deres profeter. 16 Og jeg sa til prestene og hele folket, Dette er hva Herren har sagt: Ikke hør på ordene til deres profeter som sier til dere: Se, om kort tid vil Herrens husets redskaper komme tilbake fra Babylon: for det de sier til dere er falskt. 17 Ikke hør på dem; bli tjenere for kongen av Babylon og hold dere selv fra død: hvorfor la denne byen bli en ødemark? 18 Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå be til Herrens hærsker at de redskapene som fortsatt er i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke skal gå til Babylon. 19 For dette er hva Herren har sagt om resten av redskapene som fortsatt er i denne byen, 20 Som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok med seg da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, som fange fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle de store mennene i Juda og Jerusalem; 21 For dette er hva Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt om resten av redskapene i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem: 22 De skal bli tatt med til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg sender straffen på dem, sier Herren. Da vil jeg hente dem opp og sette dem tilbake på deres plass. 1 Det skjedde det året da Sidkia ble konge over Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, talte til Jeremia i Herrens hus, foran prestene og hele folket. 2 Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt kongen av Babylons åk. 3 Om to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok med seg herfra til Babylon. 4 Jeg vil også la Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, vende tilbake til dette stedet, med alle fangene fra Juda som dro til Babylon, sier Herren. For jeg vil bryte kongen av Babylons åk. 5 Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja foran prestene og hele folket som hadde kommet inn i Herrens hus, 6 Profeten Jeremia sa: Måtte det bli slik: Måtte Herren gjøre det: Måtte Herren oppfylle dine ord, og la karene fra Herrens hus, og alle som er blitt tatt bort, komme tilbake fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør dette ordet som jeg sier til deg og til alt folket: 8 Profetene som var før meg og før deg, fra opphavet, forkynte til mange land og store riker om krig, ulykke og sykdom. 9 Når en profet taler om fred, og hans ord blir til virkelighet, vil det bli kjent at han er en profet som Herren virkelig har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias nakke og brøt det i stykker med hendene. 11 Og foran hele folket sa Hananja: Herren har sagt, På samme måte vil jeg bryte kongen av Babylons åk fra nakken til alle folkene innen to år. Så gikk profeten Jeremia bort. 12 Etter at Hananja hadde brutt åket av profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Gå og si til Hananja: Dette er hva Herren har sagt: Du har brutt treåker, men jeg vil lage åk av jern i deres sted. 14 For hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Jeg har lagt et åk av jern på nakken til alle disse nasjonene, og gjort dem til tjenere for Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og i tillegg har jeg gitt ham markens dyr. 15 Så sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg; men du gjør at dette folket setter sin lit til en løgn. 16 Derfor har Herren sagt: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens overflate: dette året skal døden komme over deg, fordi du har talt mot Herren. 17 Så kom døden over profeten Hananja samme året, i den sjuende måneden.
• Jer 34:2-9 : 2 Herren, Israels Gud, har sagt: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, dette er hva Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den opp med ild. 3 Og du vil ikke slippe unna ham, men vil helt sikkert bli tatt og overgitt i hans hender; du skal få se kongen av Babylon, ansikt til ansikt, og han vil snakke med deg, munn til munn, og du vil bli ført til Babylon. 4 Men lytt til Herrens ord, Sidkia, konge av Juda; dette er hva Herren har sagt om deg: Du vil ikke dø ved sverdet. 5 Du skal ende dine dager i fred; og slik som de brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene før deg, skal de gjøre for deg; og de skal sørge over deg og si: Å herre! for jeg har sagt det, sier Herren. 6 Da sa profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 Mens kongen av Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som ennå ikke var tatt, mot Lakisj og mot Aseka; for disse var de siste av de befestede byene i Juda. 8 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en avtale med hele folket i Jerusalem om å kunngjøre offentlig at tjenere skulle settes fri. 9 At hver mann skulle la sin hebraiske mannlig tjener og sin hebraiske kvinnelige tjener gå fri; slik at ingen kunne gjøre bruk av en jøde, sin landsmann, som tjener. 10 Og dette ble gjort av alle lederne og folket som hadde deltatt i avtalen, og hver og en lot sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener gå fri, for ikke lenger å bli brukt som tjenere; de gjorde slik, og lot dem gå. 11 Men senere tok de tilbake igjen tjenerne og tjenestejentene som de hadde satt fri, og la dem igjen under åket som tjenere og tjenestejenter. 12 Av denne grunn kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og sa: 13 Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg inngikk en avtale med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av fangenskapets hus, og sa: 14 Ved slutten av syv år skal hver mann la sin landsmann, som er en hebraisk tjener, gå fri; han har vært din tjener i seks år; du skal la ham gå fri: men deres fedre brydde seg ikke om det og lyttet ikke. 15 Og nå, ved å snu seg bort fra det onde, gjorde dere det som er rett i mine øyne, ved å gi en offentlig forpliktelse om at hver mann skulle sette sin neste fri; og dere hadde inngått en avtale for mitt åsyn i huset som er kalt med mitt navn: 16 Men igjen har dere vanæret mitt navn, og dere har tatt tilbake, hver sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener, som dere hadde satt fri, og dere har satt dem under åket igjen for å være deres tjenere og tjenestejenter. 17 Og så har Herren sagt: Dere har ikke lyttet til meg og forpliktet dere offentlig, hver mann til å slippe løs sin landsmann og sin neste: Se, jeg forplikter meg til å slippe løs sverd, sykdom og hungersnød mot dere; og jeg vil sende dere på vandring blant alle jordens riker. 18 Og jeg vil gi mennene som har gått mot min avtale og ikke har gjennomført ordene i avtalen som de gjorde foran meg, da oksen ble delt i to og de gikk mellom delene av den, 19 Judas ledere og Jerusalems ledere, de kastrede tjenerne og prestene og alt folket i landet som gikk mellom delene av oksen, 20 Dem vil jeg gi i hendene til deres fiender og i hendene til dem som ønsker å drepe dem: og deres døde kropper vil bli mat for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans ledere vil jeg gi i hendene til deres fiender og i hendene til dem som ønsker å drepe dem, og i hendene til kongen av Babylons hær som har forlatt dere. 22 Se, jeg vil gi ordre, sier Herren, og få dem til å komme tilbake til denne byen; og de vil føre krig mot den og ta den og brenne den med ild: og jeg vil gjøre Judas byer til øde steder uten folk.
• 2 Mos 10:3 : 3 Så gikk Moses og Aaron til farao og sa til ham: Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.
• 2 Krøn 32:26 : 26 Men da, i anger for hva han hadde gjort, la Hiskia bort sin stolthet; og han og hele Jerusalem ydmyket seg, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias levetid.
• 2 Krøn 33:12 : 12 Og i sin nød ropte han til Herren sin Gud, og ydmyket seg for sine fedres Gud.
• 2 Krøn 33:19 : 19 Og den bønnen som han bad til Gud, og hvordan Gud svarte ham, og alle hans synder og misgjerninger, og stedene hvor han hadde bygd offerhauger og satt opp trestolper og bilder før han ydmyket seg, er skrevet i seernes krønike.