Verse 18

I førti år bar han over med dem i ørkenen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Og jeg tok deres synd, bildet dere hadde laget, og kastet det i ilden, fikk det knust til det var støv, og støvet kastet jeg i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme. 24 Fra den dagen jeg først fikk kunnskap om dere, har dere gått imot Herrens ord.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud. 17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt, 19 forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det. 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette.
  • Sal 78:17-42 : 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse. 23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg; 24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han sendte østenvinden over himmelen, og ved sin kraft drev han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt falle over dem som støv, og fugler så mange som havets sand. 28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt. 29 Så de spiste og ble overmette, for han ga dem det de ønsket; 30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser. 36 Men de var falske mot ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut. 39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De tenkte ikke på hans kraft eller den dag han fridde dem fra fiendens hånd;
  • Sal 95:8-9 : 8 La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen; 9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk. 10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier; 11 Og jeg sverget i min vrede, at de ikke skulle komme inn til min hvile.
  • Sal 106:13-29 : 13 Men de glemte hans verk raskt; de ventet ikke på hans veiledning, 14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land. 15 Og han ga dem deres bønn, men sendte en sykdom inn i deres sjeler. 16 De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abiram og hans flokk. 18 Og det ble tent en ild blant teltene deres; synderne ble brent opp av flammene. 19 De laget en ung okse på Horeb, og tilba en gullkalv. 20 Og deres herlighet ble byttet mot et bilde av en okse, som spiser gress. 21 De husket ikke Gud, deres frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 Undergjerninger i Ham-landet, og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse. 24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord; 25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen: 27 Slik at deres barn skulle spres blant nasjonene og fordrives til andre land. 28 Og de ble knyttet til Baal-Peor, og tok del i ofringene til de døde. 29 Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Så førte jeg dem ut av Egypts land og inn i ødemarken. 11 Og jeg ga dem mine lover og gjorde mine påbud klare for dem, som, hvis en mann holder dem, vil gi ham liv. 12 Og videre, jeg ga dem mine sabbater, som et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg, som helliger dem, er Herren. 13 Men Israels barn ville ikke la seg veilede av meg i ødemarken: de fulgte ikke mine lover, og vendte seg fra mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for ære for mitt navn, så det ikke skulle bli vanæret for øynene til de nasjoner, foran hvilke jeg hadde ført dem ut. 15 Og videre, jeg avla en ed til dem i ødemarken om at jeg ikke ville føre dem inn i landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, den vakreste av alle land, 16 fordi de hadde vendt seg fra mine påbud, og ikke hadde fulgt mine lover, og hadde ingen respekt for mine sabbater, for deres hjerter gikk etter deres avguder. 17 Men likevel var mitt øye fylt av medlidenhet med dem, og jeg skånet dem fra ødeleggelse og gjorde ikke helt slutt på dem i ødemarken.
  • Amos 5:25-26 : 25 Kom dere til meg med offer av dyr og matoffer i villmarken i førti år, Israel? 26 Sannelig, dere vil ta opp Sakkut, deres konge, og Kaiwan, deres avbildninger, stjernen til deres gud som dere laget for dere.
  • Apg 7:39-43 : 39 Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt, 40 og sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt, vet vi ikke hva det er blitt av. 41 Og i de dager lagde de en kalv, og bar frem offer til avguden og gledet seg over det som deres hender hadde laget. 42 Men Gud vendte seg bort fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, som det er skrevet i profetenes bok: Bar dere frem dyreoffer og matoffer til meg i førti år i ørkenen, Israels hus? 43 Dere bar med dere Molochs telt og deres gud Refans stjerne, bilder som dere laget for å tilbe; derfor vil jeg føre dere bort, lengre enn Babylon.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet. 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Og alle spiste den samme hellige maten. 4 Og den samme hellige drikken, for de drakk fra den hellige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen. 6 Disse hendelsene tjener som et eksempel for oss, slik at våre hjerter ikke skal jage etter onde ting, slik de gjorde. 7 La oss ikke dyrke avguder, slik noen av dem gjorde, som det står skrevet i de hellige skrifter: Etter fest og moro, sto folket opp for å leke. 8 La oss ikke gi etter for kjødelige lyster, slik noen av dem gjorde, og 23 000 døde på én dag. 9 La oss ikke sette Herren på prøve, som noen av dem gjorde, og ble dødsrammet av slanger. 10 Og ikke si onde ting mot Herren, som noen av dem gjorde, og ble rammet av ødeleggelse.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, 8 forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen, 9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;
  • Hebr 3:16-19 : 16 Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses? 17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:
  • 2 Mos 16:35 : 35 Og Israels barn hadde manna å spise i førti år, til de kom til et bebodd land, til de kom til kanten av Kanaans land.
  • 4 Mos 14:22 : 22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Og deres barn skal være nomader i ørkenen i førti år, mens de lider for deres utroskap, til deres lik ligger som støv i ørkenen. 34 På grunn av de førti dagene dere spionerte i landet, skal dere lide for hver dag i førti år, og dere skal erfare min mishag.
  • 5 Mos 1:31 : 31 og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet.