Verse 33

Det er ingen til å felle en dom mellom oss, som kan ha kontroll over oss.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Sam 2:25 : 25 Hvis en mann synder mot en annen, vil Gud dømme; men om noen synder mot Herren, hvem vil forsvare ham? Men de brydde seg ikke om farens ord, for Herren hadde bestemt å gi dem under.
  • Job 9:19 : 19 Hvis det handler om styrke, sier han, Her er jeg! Og hvis det er en sak ved lov, sier han, Hvem vil gi meg en fastsatt dag?
  • Sal 106:23 : 23 Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse.
  • 1 Joh 2:1-2 : 1 Mine kjære barn, jeg skriver dette til dere for at dere ikke skal synde. Men hvis noen synder, har vi en venn og hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige. 2 Han er soningen for våre synder, og ikke bare for våre, men for hele verden.
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 Da kom to kvinner fra byen, de sto framfor kongen. 17 En av dem sa: Min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset. 18 Tre dager etter at jeg fødte min sønn, fødte også denne kvinnen et barn. Vi var alene, ingen annen var i huset med oss, bare vi to. 19 Om natten, mens denne kvinnen sov med barnet sitt, sov hun på det, og det døde. 20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjener sov; hun la ham i sine armer og la sitt døde barn i mine armer. 21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet bryst, så jeg at det var dødt. Men da jeg undersøkte det nærmere om morgenen, oppdaget jeg at det ikke var min sønn. 22 Den andre kvinnen sa, Nei, det levende barnet er min sønn og det døde er ditt. Men den første kvinnen sa, Nei, det døde barnet er ditt og det levende er mitt. Slik fortsatte de å snakke foran kongen. 23 Da sa kongen, Den ene sier, Det levende barnet er min sønn og ditt barn er det døde; og den andre sier, Nei, ditt barn er det døde og mitt er det levende. 24 Så sa han, Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen. 25 Og kongen sa, La det levende barnet bli delt i to, og gi en halvdel til den ene kvinnen og den andre til den andre kvinnen. 26 Da trådte moren til det levende barnet fram, for hun følte et inderlig for sitt barn, og hun sa, Min herre, gi henne barnet; skad det ikke. Men den andre kvinnen sa, Det skal verken være mitt eller ditt; la det bli delt. 27 Da svarte kongen og sa, Gi henne barnet; skad det ikke. Hun er moren. 28 Og nyheten om denne avgjørelsen som kongen hadde truffet, spredte seg over hele Israel; og de hadde ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham for å gi rettferdige avgjørelser.