Verse 3

Gud er kjent i dens byggverk som en høy borg.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Krøn 14:9-9 : 9 Og Serah, etioperen, kom ut mot dem til Maresja med en hær på en million, og tre hundre krigsvogner. 10 Og Asa dro ut mot ham, og de stilte opp sine styrker i dalen nord for Maresja. 11 Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din. 12 Da sendte Herren frykt over etioperne foran Asa og Juda; og etioperne flyktet. 13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar; og ødeleggelsen blant etioperne var så stor at de ikke klarte å samle hæren igjen, for de ble knust foran Herren og hans hær; og de tok med seg store mengder av deres gods. 14 De overvant alle byene rundt Gerar, fordi Herren sendte frykt over dem; og de tok med seg deres gods fra byene, for det var rikdomslagre der. 15 De angrep teltene til kvegeierne og tok med seg store mengder sauer og kameler og dro tilbake til Jerusalem.
  • Sal 46:7 : 7 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår borg. (Sela.)
  • Jes 4:5-6 : 5 Og over hvert bosted på Sions berg, over alle hennes forsamlinger, skal Herren danne en sky og røyk om dagen, og skinnet av en flammet ild om natten; for over alt skal Herrens herlighet være et dekke og et telt. 6 Og det skal være en skygge om dagen fra varmen, og et trygt skjul mot storm og regn.
  • Sak 2:4-5 : 4 Jeg spurte: Hva har disse kommet for å gjøre? Og han sa: Dette er hornene som har jaget Juda på flukt og hindret ham i å løfte hodet. Men disse mennene har kommet for å spre frykt blant dem og for å slå ned nasjonene som løfter sine horn mot Judas land for å jage det bort. 5 Da jeg løftet blikket, så jeg en mann med en målesnor i hånden.
  • 2 Krøn 12:7 : 7 Da Herren så at de hadde ydmyket seg, sa Han til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke sende ødeleggelse over dem, men snart vil jeg gi dem frelse og vil ikke slippe løs min vrede over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
  • Jes 37:33-36 : 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil inn i den; han skal ikke komme nær den med skjold, eller bygge skanser mot den. 34 På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen. 35 For jeg vil beskytte denne byen, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Herrens engel gikk ut og slo i hjel hundreogåttifem tusen i assyrernes leir; og da folket sto opp tidlig om morgenen, så de alle de døde kroppene.
  • Sal 76:1-5 : 1 Til den ledende musikklederen; med Neginot. En salme av Asaf. En sang. I Juda er Guds kunnskap; hans navn er stort i Israel. 2 I Salem er hans telt, hans hvilested på Sion. 3 Der ble pilene fra buen brutt, han satte slutt på skjold, sverd og krig. (Sela.) 4 Du stråler med herlighet, mer enn de evige fjell. 5 De sterkes rikdom er borte, deres siste søvn har overvunnet dem; krigsmennene har blitt svake.
  • Sal 125:1 : 1 En sang ved festreisene. De som håper på Herren er som Sions fjell, som ikke kan rokkes, men står fast for evig.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Siden dette skjedde, gikk moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, til krig mot Josjafat. 2 De kom og fortalte Josjafat: En stor hær kommer mot deg fra Edom, fra havet, og nå er de i Hasason-Tamar, det er En-Gedi. 3 Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste. 4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp; fra alle byene i Juda kom de for å tilbe Herren. 5 Josjafat stilte seg foran menigheten av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården, 6 og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Er ikke du hersker over alle folkenes riker? I din hånd er makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg. 7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De har bosatt seg i det, og bygd en helligdom for ditt navn, og sagt: 9 Hvis det kommer ulykker over oss, enten det er sverd, straff, sykdom eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil redde oss. 10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke; 11 se hvordan de nå lønner oss ved å komme og drive oss ut av ditt land, som du har gitt oss som arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, sine koner og sine sønner. 14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs slekt, midt blant forsamlingen, 15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds. 16 Gå i morgen ned mot dem; se, de kommer opp ved Siss-bakken, og dere vil møte dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham. 19 Levittene, kohatittenes og korahittenes slekt, sto fram og lovpriste Herren, Israels Gud, med høy røst. 20 Tidlig om morgenen gikk de ut til Tekoa-ørkenen; da de dro ut, sto Josjafat der og sa: Lytt til meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal alt lykkes for dere. 21 Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere til å synge lovsanger for Herren i hellige klær mens de gikk foran hæren og sa: Herren være lovet, for hans miskunn er evig. 22 Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått. 23 Ammonittene og moabittene vendte seg mot folket fra Seirs fjell for å utslette dem; og da de hadde utryddet folket fra Seirs fjell, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot hæren, var det bare døde kropper som lå på jorden; ingen var i live. 25 Josjafat og hans folk kom for å røve byttet, og de fant mye storfe, gods, klær og kostbarheter, mer enn de kunne bære. Tre dager holdt de på med å røve bytte, det var så mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Lovsangsdalen, hvor de lovpriste Herren. Derfor ble stedet kalt Lovsangsdalen til denne dag. 27 Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper og lurer til Herrens hus. 29 Alle rikene rundt omkring hadde frykt for Gud da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot dem som hadde kommet imot Israel. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat var konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Silhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei uten å vike av, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folkets hjerter var ennå ikke sanne mot deres fedres Gud. 34 Josjafats andre handlinger, de første og de siste, er nedskrevet i profetens Jehus ord, sønn av Hanani, som er innlemmet i boken om Israels konger. 35 Deretter ble Josjafat, kongen av Juda, venn med Akasja, kongen av Israel, som gjorde mye ondt. 36 De laget sammen skip for å dra til Tarsis, og de bygde dem i Esjon-Geber. 37 Men Eliezer, profeten, sønn av Dodava fra Maresja, forutså katastrofe for Josjafat, fordi han hadde alliert seg med Akasja. Herren ødela dine verk, sa han, og skipene ble knust og klarte ikke å nå Tarsis.