Verse 27

Der er lille Benjamin som styrer dem, Judas høvdinger med hæren, herskerne over Sebulon og herskerne over Naftali.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Sam 9:21 : 21 Og Saul sa: Er jeg ikke en benjaminitter, den minste av alle Israels stammer? og min familie den minste av familiene i Benjamin? Hvorfor sier du så disse ordene til meg?
  • 1 Krøn 12:16 : 16 Og noen av Benjamin og Juda kom til David ved hans festning.
  • 1 Krøn 12:29 : 29 Og av Benjamins barn, Sauls brødre, tre tusen; for inntil da hadde de fleste av dem vært tro mot Saul.
  • 1 Krøn 15:3 : 3 David samlet hele Israel i Jerusalem for å flytte Herrens ark til det stedet han hadde gjort klart for den.
  • 1 Krøn 27:12 : 12 Den niende høvdingen for den niende måneden var Abieser fra Anatot, av Benjamins barn; og i hans avdeling var det tjuefire tusen.
  • Sal 47:9 : 9 Folkets fyrster har samlet seg med folket til Abrahams Gud; for jordens makter tilhører Gud: han er høyt opphøyd.
  • Sal 60:7 : 7 Gilead er mitt, og Manasse er mitt; og Efraim er styrken av mitt hode; Juda er min lovgiver.
  • Jes 11:13 : 13 Misunnelse mellom Efraim og Juda skal forsvinne, og de som plaget Juda, skal bli borte: Efraim skal ikke misunne Juda lenger, og Juda skal ikke hate Efraim.
  • Esek 37:19-27 : 19 Da si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efraims hånd, og Israels stammer som er med ham, og jeg vil sette den sammen med Judas stav, og de skal bli én stav i min hånd. 20 Og stavene du skrev på, skal være i din hånd for deres øyne. 21 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn fra folkeslagene de har vært hos, og samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land. 22 Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle, og de skal ikke lenger være to folk og ikke lenger være oppdelt i to riker. 23 De skal ikke mer gjøre seg urene med sine avguder, sine motbydelige ting eller noen av sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle deres bosetninger hvor de har syndet, og jeg vil rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover og holde mine bud og gjøre etter dem. 25 Og de skal bo i det landet jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde, og de skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid. 26 Jeg vil slutte en fredspakt med dem; den skal være en evig pakt med dem. Jeg vil velsigne dem og gjøre dem mange, og min helligdom vil være i deres midte for alltid. 27 Mitt telt skal være hos dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
  • 1 Mos 42:32 : 32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
  • Dom 5:18 : 18 Det var Sebulons folk som satte livet sitt i fare, helt til døden, sammen med Naftali på markens høyder.
  • Dom 20:35 : 35 Da sendte Herren plutselig frykt over Benjamin foran Israel; og den dagen drepte Israels barn tjuefem tusen ett hundre menn fra Benjamin, alle sammen med sverd.
  • Dom 21:6-9 : 6 Israels barn ble grepet av medfølelse for Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel. 7 Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til koner? 8 De sa: Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Det viste seg at ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til møtet. 9 Når folket ble talt opp, var det ikke én mann fra Jabesj-Gilead til stede. 10 Så sendte forsamlingen tolv tusen av de beste krigerne og ga dem ordre: Gå og slå Jabesj-Gilead med sverdet, både kvinner og barn,. 11 Dette er hva dere skal gjøre: Dere skal legge hver mann og hver kvinne som har hatt seksuelle relasjoner under bann, men jomfruene skal dere spare. Og de gjorde det. 12 Blant folket i Jabesj-Gilead var det fire hundre unge jomfruer som aldri hadde hatt seksuelle relasjoner med en mann; disse førte de til leiren i Shilo i Kanaans land. 13 Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins menn som var på klippen Rimmon for å tilby dem fred. 14 Da Benjamin vendte tilbake, ga de dem kvinnene de hadde spart fra døden blant kvinnene i Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem. 15 Folket var grepet av medfølelse for Benjamin, fordi Herren hadde sendt sin vrede over Israels stammer. 16 De ansvarlige mennene i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre angående koner for dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er døde? 17 De sa: Hvordan kan vi sikre at de gjenværende blant Benjamin får etterslekt, så en israelsk stamme ikke utryddes? 18 Siden vi ikke kan gi dem våre døtre til koner? For Israels barn hadde avlagt en ed: Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin. 19 De sa: Se, hvert år er det en fest for Herren i Shilo, som ligger nord for Betel, øst for den veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 De sa til Benjamins menn: Gå inn i vingårdene og vent der i hemmelighet. 21 Og se, når Shilos døtre kommer ut for å delta i dansene, kom da ut fra vingårdene og ta hver en kone for dere fra Shilos døtre, og dra tilbake til Benjamin-landet. 22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden. 23 Benjamins menn gjorde dette, og tok koner for seg blant dem som deltok i dansen; deretter dro de tilbake til sin arv, bygde opp sine byer og bodde i dem. 24 Så forlot Israels barn stedet, hver mann til sin stamme og familie, og dro tilbake til sin arv. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.