Verse 9

Når du slår leir mot fiendene dine, skal du holde deg borte fra alt ondt.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Men dere, vokt dere for det innviede, så dere ikke lar dere friste og tar noe fra det innviede; slik ville dere føre forbannelse over Israels leir og bringe den i ulykke.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet; ja, de har overtrådt min pakt som jeg befalte dem: ja, de har også tatt av det viet til Herren, og de har stjålet, og de har fornektet også; og de har lagt det blant sitt eget. 12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de vender ryggen til sine fiender, fordi de selv har blitt forbannet: Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det viet til Herren blant dere. 13 Reis dere, helliggjør folket og si: Hellig dere til i morgen; for slik sier Herren, Israels Gud: Det er noe viet til Herren blant dere, Israel; dere kan ikke stå imot fiendene, før dere fjerner det viet til Herren fra dere.
  • Dom 20:26 : 26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp til Betel, og de gråt og satt der for Herren og fastet den dagen til kvelden; og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Jehoshafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Beersheba til fjellandet i Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Slik gjorde Hiskia gjennom hele Juda; og han gjorde det som var godt og rett og trofast for Herren sin Gud. 21 I alt arbeidet han begynte i tjenesten for Guds hus, i loven, i budene, for å søke sin Gud, gjorde han med hele sitt hjerte, og han hadde fremgang. 1 Etter dette, og denne trofastheten, kom Sankerib, kongen av Assyria, inn i Juda og beleiret de befestede byene med tanke på å erobre dem. 2 Da Hiskia så at Sankerib var kommet og hadde tenkt å kjempe mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine fyrster og sine mektige menn for å stanse vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham. 4 Så samlet de mange mennesker sammen, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet, og sa: Hvorfor skulle assyrerkongene komme og finne mye vann? 5 Han tok mot til seg og gjenoppbygde hele muren som var fallen, og reiste den opp til tårnene, og bygde en annen mur utenfor; han styrket også Millo i Davids by og laget mengder av våpen og skjold. 6 Han satte krigshøvdinger over folket, samlet dem hos seg på den åpne plassen ved byporten, og talte oppmuntrende til dem og sa; 7 Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for kongen av Assyria eller hele mengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham: 8 med ham er en arm av kjøtt; men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Folket satte sin lit til ordene fra Hiskia, kongen av Juda. 9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, (nå var han ved Lakisj med hele sitt maktapparat), til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hvilken tillit er det dere står fast med i Jerusalem? 11 Lokker ikke Hiskia dere til at dere skal dø av hunger og tørst ved å si: Herren vår Gud vil befrie oss fra kongen av Assyrias hånd? 12 Har ikke denne samme Hiskia fjernet hans høye steder og altere og befalt Juda og Jerusalem å tilbe foran ett alter og brenne røkelse på det? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkeslagene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde sitt land fra min hånd? 14 Hvem blant alle gudene til disse nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, var i stand til å redde sitt folk fra min hånd, slik at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd? 15 La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke; for ingen gud av noe folk eller kongerike var i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd: enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd! 16 Hans tjenere talte enda mer mot Herrens Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: Som gudene til nasjonene i landene, som ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal Hiskias Gud ikke redde sitt folk fra min hånd. 18 De ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forvirre dem, så de kunne innta byen. 19 De talte om Jerusalems Gud som om det var de samme som folkeslagenes guder på jorden, som er menneskehenders verk. 20 Kongen Hiskia, og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba om dette, og ropte til himmelen. 21 Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet. 22 Således frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem på alle sider.
  • Luk 3:14 : 14 Soldatene spurte ham også: "Hva med oss? Hva skal vi gjøre?" Han svarte: "Ikke utpress noen med vold og ikke falsk anklage noen. Vær fornøyd med lønnen deres."
  • Åp 19:11-14 : 11 Jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den heter Trofast og Sann. I rettferdighet dømmer han og fører krig. 12 Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod. Hans navn er "Guds ord." 14 Himlens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt, rent fint lin.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle folkeslagenes riker? Og i din hånd er det makt og styrke, så ingen kan stå seg imot deg. 7 Var det ikke du, vår Gud, som drev bort innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bodde der og bygde deg en helligdom der for ditt navn og sa: 9 Om noe ondt kommer over oss, sverdet, dommen, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse. 10 Nå ser du, Ammon, Moab og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.