Verse 21

Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.22.21", "source": "׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃", "text": "*Dibbartî* to you in *šalwōtayik*, *ʾāmart* not *ʾešmāʿ*. This *darkēk* from *nᵉʿûrayik* that not *šāmaʿat* in *qôlî*.", "grammar": { "*dibbartî*": "perfect, 1st singular, piel - I spoke", "*ʾēlayik*": "preposition with 2nd feminine singular suffix - to you", "*bᵉ-šalwōtayik*": "preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity", "*ʾāmart*": "perfect, 2nd feminine singular, qal - you said", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*ʾešmāʿ*": "imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen", "*zeh*": "demonstrative, masculine singular - this", "*darkēk*": "noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way", "*mi-nnᵉʿûrayik*": "preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth", "*kî*": "conjunction - that/for", "*lōʾ-šāmaʿat*": "negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen", "*bᵉ-qôlî*": "preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice" }, "variants": { "*dibbartî*": "I spoke/declared/talked", "*šalwōtayik*": "your prosperity/ease/security", "*ʾešmāʿ*": "I will hear/listen/obey", "*darkēk*": "your way/path/manner", "*nᵉʿûrayik*": "your youth/young age", "*šāmaʿat*": "you heard/listened/obeyed", "*qôlî*": "my voice/sound/utterance" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Referenced Verses

• Jer 3:25 : 25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom like til denne dag; og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra deres ungdom av; for Israels barn har bare vekket meg til vrede med sine henders verk, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 for at jeg ikke skal bli mett, fornekte deg, og si: 'Hvem er Herren?' Eller at jeg, fattig, skal stjele og vanære min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Ja, du hørte det ikke; ja, du visste det ikke; ja, fra gammel tid var ditt øre ikke åpnet: for jeg visste at du handlet meget svikefullt, og ble kalt en synder fra mors liv.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg snakket ikke til deres fedre, og jeg befalte dem ikke den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer eller slaktoffer: 23 men dette befalte jeg dem, og sa: Lytt til min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk; og vandre på alle de veier jeg befaler dere, så det kan gå dere godt. 24 Men de lyttet ikke eller vendte øret sitt mot meg, men fulgte sine egne råd og i sitt onde hjertes stahet, og gikk bakover, ikke fremover. 25 Fra den dagen deres fedre kom ut av Egypts land til denne dag, har jeg sendt til dere mine tjenere, profetene, daglig, tidlig og ofte sendte jeg dem: 26 men de lyttet ikke til meg, ei heller bøyde de øret sitt, men gjorde nakken stiv: de handlet verre enn deres fedre. 27 Du skal fortelle dem alle disse ordene; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg. 28 Du skal si til dem: Dette er nasjonen som ikke har lyttet til Herrens, deres Guds røst, og ikke har tatt imot rettledning: sannheten er gått til grunne og er kuttet av fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 og de var prostituerte i Egypt; i ungdommen var de prostituerte; der ble deres bryster klemt, og der ble jomfrudommens barm håndtert. 4 Deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster: og de ble mine, og de fødte sønner og døtre. Når det gjelder deres navn, er Samaria Ohola, og Jerusalem Oholiba. 5 Ohola var prostituert da hun var min; og hun elsket sine elskere, de assyriske naboene, 6 som var kledd i blått, guvernører og herskere, alle av dem ønskelige unge menn, ryttere på hester. 7 Hun overga sin prostitusjon til dem, de beste mennene i Assyria, alle sammen; og på alle hun elsket, med alle deres avguder, vanæret hun seg selv. 8 Hun har heller ikke forlatt sin prostitusjon siden Egypts dager; for i ungdommen lå de med henne, og håndterte hennes jomfrudoms bryst; og de utøste sin prostitusjon over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun elsket. 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre; og henne drepte de med sverdet: og hun ble et ordtak blant kvinnene; for de utførte dommer over henne. 11 Hennes søster Oholiba så dette, og likevel var hun mer korrupt i sin kjærlighet enn henne, og i sin prostitusjon som var mer enn sin søsters. 12 Hun elsket assyrerne, guvernører og herskere, hennes naboer, kledd mest storslått, ryttere på hester, alle av dem ønskelige unge menn. 13 Jeg så at hun var vanæret; de begge gikk samme vei. 14 Hun økte sin prostitusjon; for hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere avbildet med karmosinrød, 15 omgitt med belter på hoftene, med flytende turbaner på hodene, alle av dem fyrster å se på, lik babylonerne i Kaldea, deres fødeland. 16 Så snart hun så dem elsket hun dem, og sendte budbringere til dem inn i Kaldea. 17 Babylonerne kom til henne i kjærlighetens seng, og de vanæret henne gjennom sine prostitusjoner, og hun ble besmittet med dem, og hennes sjel ble fremmed for dem. 18 Så hun avdekket sin prostitusjon, og avdekket sin nakenhet: da ble min sjel fremmed for henne, som min sjel ble fremmed for hennes søster. 19 Likevel økte hun sin prostitusjon, og husket ungdommens dager, da hun hadde vært prostituert i Egypt. 20 Hun elsket deres elskere, hvis kjød er som kjød av esler, og hvis utgytelse er som utgytelse av hester. 21 Slik kalte du til minne utuktigheten fra din ungdom, i egypternes håndtering av din barm for ungdommens bryster. 22 Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere mot deg, de som din sjel er fremmed overfor, og jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter: 23 babylonerne og alle kaldeerne, Pekod og Shoa og Koa, og alle assyrerne med dem; ønskelige unge menn, guvernører og herskere, alle av dem fyrster og menn av anseelse, alle av dem ridende på hester. 24 De skal komme mot deg med våpen, vogner og vogner, og med en sammenkomst av folk; de skal sette seg opp mot deg med skjold og hjelmer rundt omkring; og jeg vil overgi dommen til dem, og de skal dømme deg etter sine lover. 25 Jeg vil vende min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg med vrede; de skal ta av din nese og dine ører; og det som er igjen av deg skal falle for sverdet: de skal ta dine sønner og døtre; og det som er igjen av deg skal fortæres av ilden. 26 De skal også avkle deg dine klær, og ta dine vakre smykker. 27 Slik vil jeg få din utukt til å opphøre fra deg, og din prostitusjon fra Egypt; slik at du ikke skal løfte dine øyne til dem, eller minnes Egypt lenger. 28 For slik sier Herren Gud: Se, jeg vil overgi deg i hendene på dem du hater, i hendene på dem som din sjel er fremmed overfor; 29 og de skal behandle deg med hat, og skal ta alt ditt arbeid, og skal forlate deg naken og bar; og din prostitusjons nakenhet skal bli avdekket, både din utukt og din prostitusjon. 30 Dette skal bli gjort med deg, fordi du har vært prostituert etter folkene, og fordi du er forurenset med deres avguder. 31 Du har gått i din søsters vei; derfor vil jeg gi hennes beger i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke av din søsters beger, som er dypt og stort; du skal bli til spott og latter; det rommer mye. 33 Du skal fylles med rus og sorg, med overraskelsenes beger og ødeleggelsens beger, med din søster Samarias beger. 34 Du skal til og med drikke det og tømme det ut, og du skal knaske dets biter, og revne dine bryster; for jeg har sagt det, sier Herren Gud. 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak din rygg, bær derfor også din utukt og din prostitusjon. 36 Herren sa videre til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Da fortell dem om deres avskyeligheter. 37 For de har begått ekteskapsbrudd, og blod er på deres hender; og med sine avguder har de begått ekteskapsbrudd; og de har også fått sine sønner, som de fødte til meg, til å gå gjennom ilden for å bli fortært. 38 Dessuten har de gjort dette mot meg: de har besudlet min helligdom på samme dag, og vanhelliget mine sabbater. 39 For da de hadde drept sine barn til sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den; og, se, dette har de gjort midt i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
• Jer 6:16 : 16 Slik sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; og gå på den, så skal du finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
• Jer 35:15 : 15 Og jeg har sendt alle mine tjenere profetene til dere, tidlig om morgenen og sendt dem, og sagt, Vend om hver mann fra sin onde vei, og rett deres gjerninger, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre; men dere har ikke vendt øret til eller lyttet til meg.
• Jer 36:21-26 : 21 Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han hentet den fra kammeret til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen. 22 Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild i bålfatet som brant foran ham. 23 Det skjedde at når Jehudi hadde lest tre eller fire blader, skar [kongen] dem med pennekniven og kastet dem i ilden som var i bålfatet, inntil hele rullen var fortært av ilden i bålfatet. 24 De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene. 25 Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem. 26 Kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremias profeten; men Herren skjulte dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
• Esek 20:21 : 21 Men barna gjorde også opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 For da jeg førte dem inn i landet, som jeg hadde svoret å gi dem, så de hver høy bakke og hvert tett tre, der de ofret sine ofre, og der de la fram sine krenkende gaver; der laget de også sine velduftende røkelsen, og øste ut sine drikkofre.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres opprør og deres stahet. Se, allerede mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket: Du har blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt glinsende; så forlot han Gud som skapte ham, foraktet frelsens Klippe. 16 De gjorde ham sjalu med fremmede [guder]; med avskyeligheter vakte de hans vrede. 17 De ofret til demoner, som ikke er gud, til guder de ikke kjente, til nye [guder] som nylig dukket opp, som deres fedre ikke fryktet. 18 Du tenkte ikke på Klippen som ble din far, glemte Gud som ga deg liv. 19 Yahweh så det, og foraktet dem, på grunn av hans sønners og døtres provokasjon. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en svært fordervet generasjon, barn hvor det ikke er noen trofasthet.
• Dom 2:11-19 : 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalene. 12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder, de blant folkene som var rundt dem, og bøyde seg ned for dem; og de vakte Herrens vrede. 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astarte-bildene. 14 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som herjet dem; han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød. 16 Da oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hendene på dem som herjet dem. 17 Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de horlot etter andre guder og bøyde seg for dem: de gikk raskt bort fra den veien deres fedre hadde fulgt, lydige mot Herrens bud; de gjorde ikke det samme. 18 Når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager, for Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager over dem som undertrykte dem og plaget dem. 19 Men når dommeren var død, vendte de tilbake og handlet enda mer korrupte enn sine fedre, ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem; de avvek ikke fra sine handlinger eller fra sin trassige vei.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de lyttet ikke.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur. 17 Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; han gav dem alle i hans hånd.
• Neh 9:16-37 : 16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke. 18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier. 19 Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også riker og folk som du fordelte etter avgrensninger. Så de tok i eie landet Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og ta i eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og inntok hus fylt med alle gode ting, uthugde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. Så spiste de, ble mette og fetet seg, og frydet seg i din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier. 27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk. 31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt. 34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver, og i det landet som du ga til våre fedre for at de skulle nyte dets frukt og gode, se, vi er slaver i det. 37 Det gir økt avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De har også makt over våre kropper og vår buskap, slik de ønsker, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet med våre fedre. Vi har gjort urett. Vi har handlet ondt. 7 Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt. De husket ikke din kjærlighet i fullt monn, men var opprørske ved sjøen, selv ved Rødehavet. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypet, som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra hånden til den som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannene dekket deres motstandere. Det var ikke en av dem igjen. 12 Da trodde de hans ord. De sang hans pris. 13 Men snart glemte de hans gjerninger. De ventet ikke på hans råd, 14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem deres ønske, men sendte tynnhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams følge. 18 En ild ble opptent blant dem. Flammen brant opp de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet bort for et bilde av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Hams land, og fryktinngytende ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått fram for å vende hans vrede bort, så han ikke skulle ødelegge dem. 24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord, 25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen, 27 at han ville spre deres ætt blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg også til Ba'al-Peor, og åt ofrene til de døde. 29 Slik vakte de hans vrede med sine gjerninger. En plage brøt ut blant dem. 30 Da reiste Pinehas seg og utførte dom. Plagen ble stoppet. 31 Det ble regnet ham til rettferdighet for alle slekter til evig tid. 32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann, slik at det gikk galt for Moses for deres skyld; 33 fordi de var opprørske mot hans ånd, talte han ubetenksomt med sine lepper. 34 De ødela ikke folkene, som Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, til og med deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder. Landet ble besudlet med blod. 39 Således ble de urene gjennom sine gjerninger, og drev hor med sine handlinger. 40 Derfor brant Herren med vrede mot sitt folk. Han avskydde sin arv. 41 Han overgav dem i nasjonenes hånd. De som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem også. De ble gjort underdanige under deres hånd. 43 Mange ganger befridde han dem, men de var opprørske i sine råd, og ble ydmyket i sin ondskap. 44 Likevel så han til deres nød da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt for deres skyld, og viste medlidenhet i sin store kjærlighet. 46 Han lot dem også finne barmhjertighet hos alle som tok dem til fange. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, samle oss fra blant nasjonene for å takke ditt hellige navn, for å triumfere i din pris! 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! La hele folket si: «Amen.» Pris Herren!