Dommernes bok 6:37
se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger ut en ullfille på treskeplassen. Hvis det er dugg på filten alene, mens hele marken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel gjennom min hånd, som du har sagt.»
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
Look, I am placing a fleece of wool on the threshing floor. If dew is only on the fleece, and the ground remains dry, then I will know that you will deliver Israel by my hand, as you have said.
Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
see, da lægger jeg et Uldskind i Gaarden; dersom der vorder Dug paa Uldskindet alene, og tørt paa al Jorden, da vil jeg kjende, at du vil frelse Israel ved min Haand, saasom du haver sagt.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
se, jeg legger en ullfleece på treskegulvet. Dersom det er dugg på fleecen alene og det er tørt på hele jorden ellers, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Behold, I will put a fleece of wool on the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have said.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
så legger jeg en tøys av ull på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på buken, men tørt på hele bakken, skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.’
så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
behold, I will put{H3322} a fleece{H1492} of wool{H6785} on the threshing-floor;{H1637} if there be dew{H2919} on the fleece{H1492} only, and it be dry{H2721} upon all the ground,{H776} then shall I know{H3045} that thou wilt save{H3467} Israel{H3478} by my hand,{H3027} as thou hast spoken.{H1696}
Behold, I will put{H3322}{(H8688)} a fleece{H1492} of wool{H6785} in the floor{H1637}; and if the dew{H2919} be on the fleece{H1492} only, and it be dry{H2721} upon all the earth{H776} beside, then shall I know{H3045}{(H8804)} that thou wilt save{H3467}{(H8686)} Israel{H3478} by mine hand{H3027}, as thou hast said{H1696}{(H8765)}.
the wil I laye a flese of woll in the courte: yf ye dew be onely vpon ye flese, & drye vpon all the grounde, then wyll I perceaue, that thou shalt delyuer Israel thorow my hande, as thou hast sayde.
Beholde, I wil put a fleece of wooll in the threshing place: if the dewe come on the fleece onely, and it be drie vpon all the earth, then shall I be sure, that thou wilt saue Israel by mine hand, as thou hast said.
Beholde, I wil put a fleece of wool in the treashing place: And if the dewe come on the fleece onely, and it be drye vpon all the earth besyde, then shall I be sure that thou wilt saue Israel by my hand, as thou saydest.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; [and] if the dew be on the fleece only, and [it be] dry upon all the earth [beside], then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
lo, I am placing the fleece of wool in the threshing-floor: if dew is on the fleece alone, and on all the earth drought -- then I have known that Thou dost save Israel by my hand, as Thou hast spoken;'
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
See, I will put the wool of a sheep on the grain-floor; if there is dew on the wool only, while all the earth is dry, then I will be certain that it is your purpose to give Israel salvation by my hand as you have said.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken."
Look, I am putting a wool fleece on the threshing floor. If there is dew only on the fleece, and the ground around it is dry, then I will be sure that you will use me to deliver Israel, as you promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
38 Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.
39 Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gangen: La meg få prøve én gang til med fleece; la det nå bare være tørt på fleece, og la det være dugg på hele marken.
40 Gud gjorde slik den natten; for det var tørt bare på fleece, og det var dugg på hele marken.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13 Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14 Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
15 Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
17 Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-høyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
4 Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. De som jeg sier til deg skal gå med deg, de skal gå med deg, og de som jeg sier til deg ikke skal gå med deg, de skal ikke gå.
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Hver den som lepjer av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg, og hver den som bøyer seg på sine knær for å drikke.
6 Antallet av dem som lepjet, mens de la hånden til munnen, var tre hundre mann, men resten av folket bøide seg på knærne for å drikke vann.
7 Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i din hånd. La alt det andre folket dra tilbake, hver til sitt sted.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23 Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
24 Så bygde Gideon et alter der for Herren, og kalte det Herren er fred. Det står der den dag i dag i Ofra hos abiesrittene.
25 Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, og den andre oksen på sju år, riv ned alteret til Baal som din far har, og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
26 Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, ordentlig arrangert; ta den andre oksen og offer et brennoffer med veden fra Asjera som du skal hogge ned.
27 Gideon tok ti av sine tjenere, og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
28 Da mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, se, var Baals alter revet ned, og Asjera-stolpen ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på det alteret som var bygget.
29 De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
14 Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydet, bøyde han seg ned i tilbedelse. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har overgitt midianittenes hær i deres hånd.
16 Han delte de tre hundre mennene i tre flokker og ga alle dem trompeter og tomme krukker med fakler inne i krukkene.
17 Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre akkurat som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
7 Gideon sa: Derfor, når Herren har gitt meg Sebah og Salmunna, vil jeg rive kjøttet deres med tornebusker og klunger fra ørkenen.
9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.
12 Så skal vi komme over ham et sted der han blir funnet, og vi skal falle over ham som dugg som faller på jorden; og av ham og av alle de menn som er med ham, vil vi ikke etterlate en eneste en.
22 Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.
20 Hvis ikke hans hjerte har velsignet meg, Hvis han ikke har blitt varmet av ulla fra mine sauer;
11 Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, deretter gå inn, løfte teppet fra føttene hans, og legge deg der. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
33 Alle midjanittene og amalekittene og folket fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jisre’els dal.
34 Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten; og Abiesers slekt samlet seg etter ham.
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
27 Han svarte: Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hjelpe deg fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellregion, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannet foran dem så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan. Da ble alle mennene fra Efraim samlet og tok vannet så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan.
31 Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
28 Israel bor trygt, Jakobs kilde alene, i et land av korn og ny vin; ja, hans himler slipper dugg.
7 Når disse tegnene kommer over deg, gjør da det du finner for godt å gjøre, for Gud er med deg.
20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene, legg dem på denne klippen og hell buljongen over. Og han gjorde det slik.
16 Og du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky for å dekke landet. Det skal skje i de siste dager at jeg skal føre deg mot mitt land, så folkene skal kjenne meg, når jeg skal bli helliget i deg, Gog, for deres øyne.
30 Jefta ga Herren et løfte og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,