Verse 14

Den utro kvinnens munn er en dyp grop; den Herren er vred på vil falle i den.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 23:27 : 27 For en prostituert er en dyp grav, og en skjøge er en trang brønn.
  • Fork 7:26 : 26 Jeg finner mer bitter enn døden den kvinnen hvis hjerte er snarer og feller, og hvis hender er lenker. Den som behager Gud, skal unnslippe henne; men synderen vil bli fanget av henne.
  • Ordsp 6:24-29 : 24 for å holde deg borte fra den umoralske kvinnen, fra den forførende tungen til en annen manns hustru. 25 Ikke begjær hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la ikke hennes blikk fange deg. 26 For en prostituert reduserer deg til et brødstykke. Den utro kvinnen jager etter ditt dyrebare liv. 27 Kan en mann samle ild i fanget sitt uten at klærne blir brent? 28 Eller kan noen gå på glødende kull uten at føttene blir brent? 29 Så er det også med den som går inn til sin nabos hustru. Den som rører henne, blir ikke ustraffet.
  • Ordsp 7:5-9 : 5 slik at de kan bevare deg fra den fremmede kvinnen, fra den fremmede som lokker med sine ord. 6 For ved vinduet i huset mitt så jeg ut gjennom gitteret. 7 Jeg så blant de uerfarne, jeg la merke til blant ungdommen en ung mann uten forstand, 8 som gikk forbi på gaten i nærheten av hennes hjørne, han tok veien til hennes hus, 9 i skumringen, om kvelden, i nattens mørke. 10 Se, der møtte en kvinne ham i prostituerte klær, med listige hensikter. 11 Hun er høylytt og utfordrende. Hennes føtter holder seg ikke hjemme. 12 Nå er hun på gatene, nå på torgene, hun lurer ved hvert hjørne. 13 Da grep hun tak i ham og kysset ham. Med et frekt ansikt sa hun til ham: 14 «Fredsoffer har jeg forberedt. I dag har jeg innfridd mine løfter. 15 Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å søke deg nøye, og jeg har funnet deg. 16 Jeg har redd opp sengen min med tepper, med fargerikt lin fra Egypt. 17 Jeg har duftet min seng med myrra, aloe og kanel. 18 Kom, la oss nyte kjærlighet til morgenen. La oss glede oss i kjærlighet. 19 For min mann er ikke hjemme. Han har dratt på en lang reise. 20 Han har tatt med seg en pose med penger. Han kommer hjem ved fullmånen.» 21 Med forførende ord ledet hun ham vill. Med sine glatte lepper forførte hun ham. 22 Han fulgte henne straks, som en okse går til slakteren, som en dåre går inn i en snare. 23 Inntil en pil gjennombores han lever, slik fuglen haster til snaren, og ikke vet at det vil koste ham livet. 24 Så hør nå, sønner, på meg. Gi akt på det jeg sier. 25 La ditt hjerte ikke vende seg til hennes veier. Gå ikke vill på hennes stier, 26 for hun har kastet mange sårede til marken. Ja, hennes drepte er en stor mengde. 27 Hennes hus er veien til dødsriket, som fører ned til dødens kamre.
  • 5 Mos 32:19 : 19 Yahweh så det, og foraktet dem, på grunn av hans sønners og døtres provokasjon.
  • Dom 16:20-21 : 20 Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham. 21 Så grep filistrene ham, stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza, hvor de bandt ham med bronselenker, og han ble satt til å male i fengselet.
  • Neh 13:26 : 26 Syndet ikke Salomo, Israels konge, ved dette? Selv blant de mange nasjonene var det ingen konge som ham, og han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner selv ham til å synde.
  • Sal 81:12 : 12 Så lot jeg dem gå etter sitt eget hjerte, At de kunne vandre i sine egne råd.
  • Ordsp 2:16-19 : 16 for å befri deg fra den fremmede kvinnen, fra utenlandskvinnen som smigrer med sine ord, 17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer pakten med sin Gud. 18 For hennes hus leder ned til døden, og hennes veier til de døde. 19 Ingen som går til henne vender tilbake, og de når ikke livets stier:
  • Ordsp 5:3-9 : 3 For en fremmed kvinnes lepper drypper honning, hennes munn er glattere enn olje, 4 men til slutt er hun bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd. 5 Hennes føtter går ned til døden, hennes steg fører rett til dødsriket. 6 Hun bryr seg ikke om livets vei, hennes stier er krokete uten at hun merker det. 7 Derfor, mine sønner, lytt til meg. Vik ikke bort fra ordene i min munn. 8 Hold deg langt unna henne. Kom ikke nær døren til hennes hus, 9 så du ikke gir din ære til andre og dine år til den grusomme, 10 så fremmede ikke får meske seg med din rikdom og ditt arbeid ikke gagner en annens hus. 11 Du vil stønne til slutt, når ditt kjøtt og ditt legeme er oppbrukt, 12 og si: «Hvordan kunne jeg hate veiledning, og mitt hjerte forakte tilrettevisning; 13 jeg adlød ikke mine læreres stemme og vendte ikke øret til dem som lærte meg! 14 Jeg har kommet til randen av fullstendig ødeleggelse midt blant folket som er samlet.» 15 Drikk vann fra din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde. 16 Skal dine kilder flyte ut i gatene, dine bekker i de offentlige torgene? 17 La dem være for deg alene, ikke sammen med fremmede. 18 La din kilde være velsignet. Gled deg med din ungdoms kone. 19 En kjærlig hind og en yndig gasell - la hennes bryst være til tilfredsstillelse for deg alltid. La deg alltid henrykke av hennes kjærlighet. 20 Hvorfor skal du, min sønn, la deg henføre av en fremmed kvinne? Hvorfor omfavne en annens barm? 21 For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne. Han gransker alle hans stier. 22 Den onde fanges av sine egne misgjerninger. Syndens snarer holder ham fast. 23 Han skal dø av mangel på veiledning, hans store dårskap fører ham vill.