| Bibelvers

Verse 15

Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
Norsk King James
Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
o3-mini KJV Norsk
Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
Original Norsk Bibel 1866
Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.
King James Version 1769 (Standard Version)
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
KJV 1769 norsk
Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
KJV1611 - Moderne engelsk
Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.
King James Version 1611 (Original)
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Norsk oversettelse av Webster
Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
Norsk oversettelse av ASV1901
Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
Norsk oversettelse av BBE
Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
Coverdale Bible (1535)
Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.
Geneva Bible (1560)
Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.
Bishops' Bible (1568)
Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.
Authorized King James Version (1611)
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Webster's Bible (1833)
Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.
American Standard Version (1901)
Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Bible in Basic English (1941)
Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.
World English Bible (2000)
Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.
NET Bible® (New English Translation)
Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.

Referenced Verses

Jer 30:12 : 12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig.
Jer 30:14 : 14 Alle som elsker deg, har glemt deg, de søker deg ikke. For med fiendens slag har jeg slått deg, en streng tukt, på grunn av dine mange synder, og dine sterke overtredelser.
Jer 30:17 : 17 For jeg vil gi deg helse og helbrede dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, 'Zion er det', som ingen søker etter.
Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom; for Israels barn har bare vekket min harme med det som deres hender har laget, sier Herren. 31 Fra den dag de bygde denne byen og til denne dag, har den vært en årsak til min vrede og min harme, så jeg vil kaste den bort fra mitt ansikt, 32 på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn som de har gjort, for å vekke meg til vrede - de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem. 33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære. 34 De satte deres motbydeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det. 35 De bygde offerhaugene for Baal i Hinnoms sønns dal, for å ofre sine sønner og døtre til Molok, noe jeg aldri befalte dem, og som aldri var på mitt hjerte å gjøre, for å få Juda til å synde.
Jer 46:11 : 11 Gå opp til Gilead og ta balsam, jomfrudatter, Egypt. Til ingen nytte har du mangedoblet medisiner, for helbredelse er der ingen.
Klag 1:5 : 5 Hennes motstandere har blitt de ledende, hennes fiender er på toppen. For Herren har påført henne lidelse på grunn av de mange overtredelsene hennes, hennes småbarn har gått i fangenskap for fienden.
Klag 3:39 : 39 Hvorfor sukker en levende mann, en mann over sin synd?
Klag 4:13 : 13 På grunn av profetenes synder, prestenes overtredelser, som utøser de rettferdiges blod i deres midte,
Klag 5:16-17 : 16 Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet. 17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
Esek 16:1-9 : 1 Og det kom et ord fra Herren til meg, og Han sa: 2 ‘Menneskesønn, la Jerusalem få vite sine vederstyggeligheter, og du skal si: 3 Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og fødsel er fra Kanaans land, din far var en amoritt, og din mor en hetitt. 4 Når det gjelder din fødsel, ble navlestrengen din ikke skåret av den dagen du ble født. Du ble ikke vasket ren med vann, du ble ikke gnidd med salt, og du ble ikke svøpt i klær. 5 Ingen hadde medfølelse med deg til å gjøre noe av dette for deg. Ingen syntes synd på deg, men du ble kastet ut på marken i avsky, den dagen du ble født. 6 Jeg kom forbi deg og så deg ligge i ditt blod, og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev! 7 Jeg lot deg vokse opp som en plante på marken, og du ble stor og vakker. Brystene dine ble formet, og håret ditt vokste, men du var fremdeles naken og bar. 8 Jeg gikk forbi deg igjen, og så at tiden var inne, kjærlighetens tid. Jeg bredde mine vinger over deg og dekket din nakenhet. Jeg avla ed til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Jeg vasket deg med vann, renset blodet av deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg i broderte klær og satte på deg sko av fint lær. Jeg belte deg med fint lin og kledde deg i silke. 11 Jeg smykket deg med smykker, satte armringer på armene og en kjede om halsen din. 12 Jeg satte en ring i nesen din, ringer i ørene og en vakker krone på hodet. 13 Du ble pyntet med gull og sølv, klærne dine av fint lin, silke og broderte stoffer. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble meget vakker, og du ble en dronning. 14 Ryktene om din skjønnhet spredte seg blant nasjonene, for den var fullkommen på grunn av min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din skjønnhet og brukte din berømmelse til å drive hor. Du bød deg til enhver som gikk forbi, og din skjønnhet ble hans. 16 Du tok dine klær og laget for deg fargerike offersteder, og drev hor på dem. Slike ting bør ikke skje og vil ikke skje! 17 Du tok dine vakre juveler, mitt gull og sølv som jeg ga deg, og laget mannsbilder for deg, og du drev hor med dem. 18 Du dekket dem med dine broderte klær og brakte min olje og min røkelse foran dem. 19 Mitt brød som jeg ga deg, fint mel, olje og honning, som jeg lot deg spise, satte du fram foran dem som en behagelig duft. Slik gjorde du, sier Herren Gud. 20 Du tok dine sønner og døtre som du hadde født til meg, og ofret dem som mat. Var dine horesynder så lite at du måtte slakte barna mine? 21 Du drepte dem og lot dem gå gjennom ilden for dem. 22 Med alle dine vederstyggeligheter og horerier, glemte du dagene fra din ungdom da du var naken og bar, og lå underordnet og blodig. 23 Etter all din ondskap (ve, ve til deg, sier Herren Gud) 24 bygde du deg buer og laget høyder på hvert torg. 25 Ved hver gatehjørne bygde du dine høyder og gjorde din skjønnhet foraktet. Du spredte dine ben for enhver som gikk forbi, og økte dine horerier. 26 Du drev hor med egypterne, dine mektige nabofolk, og økte dine horerier slik at jeg ble vred. 27 Se, jeg rakte ut min hånd mot deg, minsket din del og ga deg over til de filistinske døtres vilje, de som avskyr din oppførsel. 28 Du drev hor med assyrerne, men ble aldri tilfreds. Du fortsatte å drive hor og kunne ikke strykes. 29 Du drev hor med kaldeerne, handelsfolket i det land, men heller ikke da ble du tilfreds. 30 Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, når du gjorde alle disse ting, som en bortskjemt hore! 31 Når du bygget deg buer på hvert gatehjørne og høyder på hvert torg, har du heller ikke vært som en hore som forakter betaling. 32 En kone som driver hor, mottar fremmede under sin ektemann. 33 Til alle horer gir man en gave, men du gir dine elskere gaver, bestikker dem til å komme til deg fra alle kanter for dine horerier. 34 Tilbake står du helt annerledes enn andre kvinner i dine horerier, for ingen har drevet hor etter deg, siden du gir gaver og ingen gaver er gitt til deg. Derfor er du ulik. 35 Derfor, du hore, hør Herrens ord, 36 så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt åpenbart ved dine horerier med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og på grunn av dine sønners blod, som du ga til dem, 37 derfor, se, jeg skal samle alle dine elskere som du fant glede i, alle som du elsket, sammen med dem du hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blottlegge din nakenhet for dem, og de skal se all din skam. 38 Jeg vil dømme deg med dommene til en kvinne som har brutt ekteskapet og en som søler med blod, og jeg vil bringe blod over deg i vrede og sjalusi. 39 Jeg vil overgi deg i deres hender, og de skal bryte ned dine buer og ødelegge dine høyder. De skal avkle deg dine klær, ta dine vakre juveler og la deg stå naken og bar. 40 De skal føre en flokk mot deg som skal steine deg og hugge deg med sine sverd. 41 De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil gjøre slutt på dine horerier, og heller ikke skal du gi noen gaver mer. 42 Jeg vil bringe min vrede mot deg til hvile, min sjalusi skal vike fra deg, og jeg vil være stille og ikke vred på deg lenger. 43 Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men rystet meg med alt dette, se, jeg vil la veien din komme over ditt hode, sier Herren Gud, og du skal ikke lenger bære denne styggedommen. 44 Alle skal bruke dette ordspråket om deg: Mor som datter! 45 Du er din mors datter, som forakter sin mann og sine barn. Du er din søsters søster, som foraktet sine menn og sine barn. Din mor var en hetitt, og din far en amoritt. 46 Din eldste søster er Samaria, som bor ved din venstre hånd, hun og hennes døtre. Din yngste søster, som bor ved din høyre hånd, er Sodoma og hennes døtre. 47 Men du har ikke bare vandret på deres veier og gjort som deres vederstyggeligheter, som om dette var en lett sak, men du har vært mer korrupt enn de i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, har ikke din søster Sodoma og hennes døtre gjort som du og dine døtre. 49 Dette var Sodomas synd, din søster: Stolthet, overflod av mat og bekvemmelighet hadde hun og hennes døtre, men de styrket ikke de hjelpeløse og fattige. 50 De ble hovmodige og gjorde vederstyggeligheter for mitt ansikt, derfor ryddet jeg dem bort, da jeg så det. 51 Hva angår Samaria, syndet hun ikke halvparten så mye som du, men du har mangedoblet dine vederstyggeligheter mer enn de, og rettferdiggjort dine søstre ved alle dine vederstyggeligheter som du har gjort. 52 Bær derfor din skam, du som har dømt dine søstre. På grunn av dine synder, som du har gjort verre enn de, er de mer rettferdige enn deg, ja, vær skamfull og bær din skam, når du rettferdiggjør dine søstre. 53 Jeg vil vende tilbake Sodomas og hennes døtres fangenskap, og Samarias og hennes døtres fangenskap, og også ditt eget fangenskap i deres midte, 54 slik at du skal bære din skam og være skamfull over alt du har gjort, når du trøster dem. 55 Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre skal også vende tilbake til din tidligere tilstand. 56 Din søster Sodoma var ikke noe samtaleemne i dine munns dager av stolthet, 57 før din ondskap ble avslørt, som ved tiden da Arams døtre foraktet deg og alle hennes naboer, filisternes døtre som foraktet deg rundt omkring. 58 Du har båret skylden for dine skammelige gjerninger, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, fordi du foraktet ed og brøt pakten. 60 Men jeg vil huske min pakt med deg i dine ungdomsdager, og jeg vil opprette en evig pakt for deg. 61 Du skal huske dine gjerninger og bli skamfull når du tar imot dine søstre, de eldre og de yngre, og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal vite at jeg er Herren. 63 For at du skal huske og bli skamfull, og aldri mer åpne munnen på grunn av din skam, når jeg gjør soning for deg, for alt du har gjort, sier Herren Gud.'
Esek 20:1-9 : 1 Og det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg. 2 Og Herrens ord kom til meg og sa: 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg at dere kommer? Så sant jeg lever, jeg lar meg ikke søke av dere, sier Herren Gud. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn? Vil du dømme dem? La dem få vite hva deres fedre har gjort av vederstyggeligheter, 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd til Jakobs hus og mån meg for dem i Egyptens land. Jeg løftet min hånd til dem og sa: Jeg er Herren deres Gud. 6 Den dagen løftet jeg min hånd til dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land. 7 Og jeg sa til dem: Kast fra dere de vemmelige ting fra deres øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder. Jeg er Herren deres Gud. 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land. 9 Men jeg handlet for mitt navn skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som de var iblandt, nasjoner for hvem jeg hadde blitt kjent da jeg førte dem ut av Egyptens land. 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine lover og gjorde mine forskrifter kjent for dem, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. 12 Også mine sabbater ga jeg dem, som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle forstå at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som hadde sett meg føre dem ut. 15 Også der, i ørkenen, løftet jeg min hånd for dem og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land. 16 For de foraktet mine forskrifter, og de vandret ikke etter mine lover, og de vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men i barmhjertighet så jeg på dem, slik at jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. 18 Og jeg sa til deres sønner i ørkenen: Dere skal ikke vandre etter deres fedres forskrifter, dere skal ikke holde deres lover, og dere skal ikke gjøres urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud. Vandrer etter mine lover, og hold mine forskrifter og gjør dem. 20 Og hold mine sabbater hellige, og de skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Men sønnene gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine lover, og de holdt ikke mine forskrifter ved å gjøre dem - de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem - og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem for å tømme min harme på dem i ørkenen. 22 Men jeg holdt tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som hadde sett meg føre dem ut. 23 Jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant nasjonene og strø dem ut over landene, 24 Fordi de ikke holdt mine forskrifter, men foraktet mine lover og vanhelliget mine sabbater, og deres hjerter fulgte etter deres fedres avguder. 25 Jeg ga dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. 26 Jeg vanhelliget dem ved deres gaver, ved å føre alt som åpner morsliv gjennom ilden, for å gjøre dem øde og for at de skulle forstå at jeg er Herren. 27 Derfor skal du tale til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda inntil nå har deres fedre krenket meg ved å være troløse mot meg. 28 Og jeg førte dem inn i det landet jeg hadde sverget å gi dem. Men da de så hver høy bakke og hvert frodig tre, ofret de der sine slaktoffer og brakte sine krenkende offergaver, og der utøste de sine drikkoffer. 29 Jeg sa til dem: Hva er dette høye sted som dere går til? Det heter så den dag i dag. 30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Gjør dere dere urene ved å gå i deres fedres fotspor? Og driver dere utroskap etter deres vemmelige avguder? 31 Ved å frambringe deres gaver og ved å la deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder fram til denne dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg søke av dere. 32 Det som kommer opp i deres sinn, skal ikke skje, at dere sier: La oss være som nasjonene, som folkene i andre land, som dyrker tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Med mektig hånd, med utstrakt arm og med utøst vrede, skal jeg herske over dere. 34 Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene hvor dere er spredt, med mektig hånd og med utstrakt arm og med utøst vrede. 35 Jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt. 36 Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud. 37 Jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktsbåndet. 38 Jeg vil skille ut fra dere dem som gjør opprør, dem som synder mot meg. Jeg vil føre dem ut fra landet hvor de bor, men de skal ikke komme inn i Israels land. Og dere skal forstå at jeg er Herren. 39 Men dere, Israels hus, sier Herren Gud: Gå og tjen hver deres avguder, men etterpå skal dere høre på meg, og mitt hellige navn skal dere ikke lenger vanhellige med deres gaver og deres avguder. 40 For på mitt hellige fjell, på Israels høyde, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus tjene meg, alle sammen. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg søke deres offergaver, og det første av deres frukter, med alle deres hellige ting. 41 Med en behagelig duft vil jeg ta imot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil bli helliget i dere for øynene på nasjonene. 42 Og dere skal forstå at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet jeg løftet min hånd og ga til deres fedre. 43 Der skal dere komme i hu deres veier og alle deres gjerninger, med hvilke dere har gjort dere urene, og dere skal hate dere selv for alle de onde ting dere har gjort. 44 Dere skal forstå at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, og ikke etter deres onde veier eller deres fordervelige gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud. 45 Og Herrens ord kom til meg og sa, 46 Menneskesønn, vend ansiktet mot Teman og tal profetord mot sør, og profetér mot skogen i marken - sør. 47 Og si til sørskogen: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre i deg. Den brennende flammen skal ikke slukkes, og alt kjøtt fra sør til nord skal bli brent av den. 48 Og alt kjøtt skal se at jeg, Herren, har tent den, den skal ikke slukkes. 49 Da sa jeg: Å, Herre Gud, de sier om meg: Han taler i lignelser, gjør han ikke?
Esek 22:1-9 : 1 Og Herrens ord kom til meg og sa: 2 «Og du, menneskesønn, vil du dømme? Vil du dømme blodbyen? Da skal du la den få kjenne alle sine avskyeligheter. 3 Og du skal si: Så sier Herren Gud: Byen utøser blod i sitt midt for å fremskynde sin tid, og den har laget seg avguder for å gjøre den uren. 4 Ved blodet du har utøst, har du gjort deg skyldig, og ved avgudene du har laget, har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nærmere, og kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkeslagene og til hån for alle land. 5 De nær og de fjern fra deg håner deg, du med vanhelliget navn som er full av uroligheter. 6 Se, Israels fyrster har vært i deg, hver etter sin makt, for å utøse blod. 7 Far og mor har de foraktet i deg, fremmede har de behandlet undertrykkende i din midte, farløse og enker har de undertrykt i deg. 8 Mine hellige ting har du foraktet, og mine sabbater har du vanæret. 9 Baktalere har vært i deg for å utøse blod, og på fjellene har de spist i deg, ondskap har de gjort i din midte. 10 Noen har avdekket en fars nakenhet i deg, og kvinner under renselse har de ydmyket i deg. 11 Hver av dem har gjort avskyeligheter med sin nabos kone, og hver har vanhelliget sin svigerdatter ved ondskap, og hver har ydmyket sin søster, sin fars datter, i deg. 12 Bestikkelser har de tatt i deg for å utøse blod. Rente og økning har du tatt, og gjennom å undertrykke har du presset din nabo, og Meg har du glemt, sier Herren Gud. 13 Og se, jeg har slått med min hånd på grunn av den urettmessige vinningen du har fått, og for blodet som har vært i din midte. 14 Vil ditt hjerte bestå, er dine hender sterke i de dager når jeg begynner med deg? Jeg, Herren, har sagt det og har gjort det. 15 Og jeg vil spre deg blant nasjonene, og spre deg ut blant landene, og utrydde din urenhet fra deg. 16 Og du skal bli vanhelliget i deg selv for nasjonenes øyne, og du skal vite at Jeg er Herren.» 17 Og Herrens ord kom til meg og sa: 18 «Israels hus har vært som slagg for Meg, de alle er kobber, tinn, jern og bly, i en smelteovn – som slagg har sølv vært. 19 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt til slagg, se, derfor samler jeg dere i Jerusalems midte. 20 Som samlingen av sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn for å blåse ild på det for å smelte det, slik vil jeg samle dere i min vrede og harme, og jeg vil la dere hvile og smelte dere. 21 Og jeg vil hoper dere opp, blåse på dere med ilden av min vrede, og dere skal smelte i dens midte. 22 Som smelten av sølv i en smelteovn, slik er dere smeltet i dens midte, og dere skal vite at Jeg, Herren, har utøst Min harme over dere.» 23 Og Herrens ord kom til meg og sa:
Hos 5:12-13 : 12 Jeg er som møll for Efraim og som råttenhet for Judas hus. 13 Efraim ser sin sykdom, og Juda sin skade, og Efraim drar til Assur og sender bud til en krigersk konge, men han kan ikke gi dere helbredelse og ikke fjerne arret fra dere.
Mika 1:9 : 9 For hennes sår er dødelige, det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, til Jerusalem.
Mika 7:9 : 9 Jeg bærer Herrens vrede for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utøver min dom. Han vil føre meg til lyset, jeg vil se hans rettferdighet.
Sef 3:1-5 : 1 Ve den opprørske og forurensede, den undertrykkende byen! 2 Hun har ikke lyttet til røsten, hun har ikke tatt imot tukt, på Herren har hun ikke stolt, til sin Gud har hun ikke nærmet seg. 3 Hennes ledere er brølende løver, hennes dommere er ulver om kvelden, de lar ikke noe være igjen til om morgenen. 4 Hennes profeter er ustabile og svikefulle, hennes prester har forurenset helligdommen, de har overtrådt loven. 5 Herren er rettferdig i hennes midte, Han gjør ingen urett, morgen etter morgen gir Han sin dom til lys, den mangler ikke, men den urettferdige kjenner ikke skam.
Mal 4:1-2 : 1 For se, dagen kommer, brennende som en ovn, og alle de stolte og alle som handler ondt, skal bli som halm, og dagen som kommer skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke etterlater dem rot eller grein. 2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger, og dere skal gå ut og hoppe som kalver fra fjøset.
Jos 9:10-11 : 10 og alt det han har gjort mot de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, som bodde i Ashtarot. 11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, inngå en pakt med oss.
2 Krøn 36:14-17 : 14 Alle lederne blant prestene og folket økte sine overtredelser, og fulgte alle nasjoners avskyeligheter, og vanhelliget Herrens hus som Han hadde gjort hellig i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted. 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake. 17 Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd.
Esra 9:6-7 : 6 Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen. 7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
Esra 9:13 : 13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
Neh 9:26-36 : 26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser. 27 Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet, 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke. 30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene. 31 Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem. 35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er i dag tjenere; ja, i det landet Du ga våre fedre til å spise dets frukter og dets gode ting, er vi tjenere på det.
Job 34:6 : 6 Er det mot min rett jeg lyver? Min skade er dødelig uten synd.'
Job 34:29 : 29 Og Han gir hvile, og hvem kan gjøre galt? Skjuler Han sitt ansikt, hvem kan se det? Både når det gjelder et folk og en mann, er det det samme.
Jes 1:4-5 : 4 Å, syndige folk, et folk belagt med misgjerning, en avkom av ugjerningsmenn, sønner som er fordervet! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort bakover. 5 Hvorfor skal dere fortsatt bli slått? Dere legger til frafall! Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er sykelig.
Jes 1:21-24 : 21 Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge? Jeg har fyllt den med rettferdighet, rett bodde i den, nå er det mordere. 22 Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er fortynnet med vann. 23 Dine fyrster er frafalne og venner av tyver, enhver elsker bestikkelser og løper etter gaver, den farløse dømmer de ikke, enkas sak når ikke fram til dem. 24 Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ve, jeg vil hevne meg på mine fiender, og jeg vil ta hevn over mine motstandere.
Jes 5:2 : 2 Han gjorde et gjerde rundt den, fjernet steinene, plantet den med de edleste vinstokker, bygde et tårn i midten og hogg ut en vinpresse. Han ventet på at den skulle bære druer, men den bar ville druer!
Jes 30:13-14 : 13 Derfor skal denne uretten bli for dere som en omveltende brist, Puslet ut i en høy mur, hvis sammenbrudd kommer plutselig i et øyeblikk. 14 Og han har brutt det som en pottemakers kar, Knust - uten skånsel, Og det finnes ikke et skår igjen Til å ta ild fra bålet, Eller øse vann fra en brønn.
Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. 2 Men deres misgjerninger har skilt mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans ansikt for dere, så Han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett, deres lepper har talt løgner, deres tunge mumler ondskap. 4 Ingen roper i rettferdighet, og ingen fører sak trofast, de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.
Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser er blitt mange for Deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi. 13 Vi har overtrådt og løyet mot Herren, og vendt oss bort fra vår Gud, talt undertrykkelse og frafall, unnfanget og uttalt fra hjertet, løgnens ord. 14 Rettferdigheten er trukket tilbake, og rettferdighet står langt borte, for sannheten er snublet på torget, og oppriktighet kan ikke komme frem, 15 Og sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde, blir plyndret. Og Herren ser, og det er ondt i hans øyne at det ikke er noen rett.
Jer 2:19 : 19 Din ondskap tukter deg, og dine frafall irettesetter deg. Vit og se at det er ondt og bittert, din fravikelse av Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
Jer 2:28-30 : 28 Og hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg hvis de kan frelse deg i din nød, for så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda. 29 Hvorfor kjemper dere mot meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren. 30 Forgjeves har jeg slått deres barn, de tok ikke imot rettledning. Deres sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
Jer 5:6-9 : 6 Derfor har en løve fra skogen slått dem, en ulv fra ørkenen ødelegger dem, en leopard ligger på lur ved deres byer. Enhver som går ut derfra, blir revet i stykker, for deres overtredelser er mange, deres frafall er store. 7 Derfor er jeg ikke nådig mot deg, dine sønner har forlatt meg og har mettet seg med det som ikke er Gud. Jeg metter dem, og de begår ekteskapsbrudd, og i en horkvinnes hus samler de seg. 8 Mettene hester, de står opp tidlig, hver og en vrinsker etter sin nestes hustru. 9 For dette skal jeg ikke straffe? sier Herren. På et slikt folk som dette skal ikke min sjel hevne seg?
Jer 5:25-31 : 25 Deres misgjerninger har vendt dette bort, og deres synder har holdt det gode borte fra dere. 26 For onde blant mitt folk er funnet. De speider etter sitt bytte som en felle full av fugler, de har satt opp en felle – mennesker fanger de. 27 Som et bur fullt av fugler, slik er deres hus fulle av svik. Derfor har de blitt store og rike. 28 De er blitt fete, de stråler, ja, de har overgått onde gjerninger, de dømmer ikke rett for de farløse, men de lykkes, og de fattiges sak avgjør de ikke. 29 For dette skal jeg ikke inspisere? sier Herren. På et slikt folk som dette skal ikke min sjel hevne seg? 30 En forbausende og grufull ting har skjedd i landet. 31 Profetene profeterer løgn, og prestene hersker ved deres midler. Mitt folk elsker dette slik, men hva vil de gjøre når enden kommer?
Jer 6:6-7 : 6 For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Hogg ned hennes skog, og reis en beleiringsvoll mot Jerusalem. Det er byen som skal inspiseres, for i hennes midte er undertrykkelse. 7 Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
Jer 6:13 : 13 Fra den minste til den største av dem er alle ute etter urettferdig vinning, fra profet til prest, alle handler falskt.
Jer 7:8-9 : 8 Men dere stoler på falske ord som ikke gagner. 9 Dere stjeler, dreper, bryter ekteskapet, sverger falskt, bringer røkelse til Baal, og følger andre guder som dere ikke kjenner. 10 Så kommer dere og står foran meg i dette huset som bærer mitt navn, og sier: Vi er blitt frelst, for å gjøre alle disse styggedommene. 11 Har dette huset, som bærer mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg har sett det, sier Herren.
Jer 9:1-9 : 1 Hvem vil gjøre mitt hode til vann, og mine øyne til en kilde av tårer? Og jeg gråter dag og natt for de sårede av min datters folk. 2 Hvem vil gi meg losji i ørkenen, et sted for reisende? Så jeg kan forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svik. 3 De bøyer sin tunge som en løgnaktig bue. De er ikke sterke i landet for sin troskap, for fra ondskap til ondskap går de fram, og Meg har de ikke kjent, sier Herren. 4 Vokt dere for hver venn, og sett ikke lit til noen bror. For hver bror bedrar, og hver venn taler falskt. 5 De spotter hverandre og taler ikke sannhet. De har lært sin tunge å tale løgn. De har strevd med urett. 6 Din bolig er midt i bedrag. Gjennom bedrag har de nektet å kjenne Meg, sier Herren. 7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem. For hvordan skal jeg handle på grunn av min datters folk? 8 Deres tunge er som en morderpil, den taler svik med sin munn. Fred taler den med sin nabo, mens den legger en felle for ham i hjertet. 9 Skal jeg ikke se etter dem for dette? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
Jer 11:13 : 13 For slik er tallene på dine byer, så mange er dine guder, Juda; og slik er antall gatene i Jerusalem, så mange altere har dere satt opp til den skammelige ting, altere til å brenne røkelse til Baal.
Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.