Verse 2

Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.

• Norsk King James

  Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

• o3-mini KJV Norsk

  Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.31.2", "source": "כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה מָצָ֥א חֵן֙ בַּמִּדְבָּ֔ר עַ֖ם שְׂרִ֣ידֵי חָ֑רֶב הָל֥וֹךְ לְהַרְגִּיע֖וֹ יִשְׂרָאֵֽל׃", "text": "Thus *ʾāmar* *YHWH*, *māṣāʾ* *ḥēn* in the *midbār* *ʿam* *śərîdê* *ḥāreb*, *hālôk* to cause *hargîʿô* *Yiśrāʾēl*.", "grammar": { "*ʾāmar*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he said", "*YHWH*": "proper noun - the LORD/Yahweh", "*māṣāʾ*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he found", "*ḥēn*": "noun, masculine singular - grace/favor", "*midbār*": "noun, masculine singular - wilderness/desert", "*ʿam*": "noun, masculine singular construct - people", "*śərîdê*": "noun, masculine plural construct - survivors/remnant", "*ḥāreb*": "noun, feminine singular - sword", "*hālôk*": "verb, qal infinitive absolute - going/walking", "*hargîʿô*": "verb, hiphil infinitive construct with 3rd person masculine singular suffix - to give rest to him", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel" }, "variants": { "*ḥēn*": "grace/favor/kindness", "*midbār*": "wilderness/desert/wasteland", "*śərîdê*": "survivors/remnant/those who escaped", "*ḥāreb*": "sword/warfare/destruction", "*hālôk*": "going/walking/proceeding", "*hargîʿô*": "to give rest to/to cause to rest/to find repose" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.

• Original Norsk Bibel 1866

  Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• KJV 1769 norsk

  Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.

• King James Version 1611 (Original)

  Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• Norsk oversettelse av Webster

  Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.

• Coverdale Bible (1535)

  Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.

• Geneva Bible (1560)

  Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.

• Bishops' Bible (1568)

  Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.

• Authorized King James Version (1611)

  Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.

• Webster's Bible (1833)

  Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• American Standard Version (1901)

  Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• Bible in Basic English (1941)

  The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.

• World English Bible (2000)

  Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• NET Bible® (New English Translation)

  Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.

Referenced Verses

• Sal 95:11 : 11 Der Jeg sverget i Min vrede: `De skal aldri komme inn til Min hvile!'
• 4 Mos 10:33 : 33 De dro fra fjellet til Herren, tre dagers reise; og Herrens paktsark gikk foran dem, tre dagers reise, for å finne et hvilested for dem.
• 5 Mos 1:33 : 33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
• 5 Mos 2:7 : 7 For Herren deres Gud har velsignet deg i alt arbeidet av dine hender; han har kjent din vandring i denne store ørkenen disse førti årene; Herren din Gud er med deg; du har ikke manglet noe.
• 5 Mos 8:2-3 : 2 Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
• 5 Mos 8:16 : 16 han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
• 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ennå ikke kommet inn i den hvile og arv som Herren deres Gud gir dere.
• Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem ved en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 På Sinai-fjellet steg Du ned for å tale til dem fra himmelen, og Du ga dem rette dommer og sanne lover, gode forordninger og bud. 14 Din hellige sabbat gjorde Du kjent for dem, og bud og lover og lov ga Du dem ved Din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
• Sal 78:14-16 : 14 Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke i overflod, som fra dypet. 16 Han førte fram bekker fra klippen og lar vannene strømme som elver.
• Sal 78:23-29 : 23 Han befalte skyene ovenfra, ja, himmelens dører åpnet han. 24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem. 25 Hver mann spiste de mektiges mat; han sendte dem kjøtt i overflod. 26 Han lot en østavind fare over himmelen, og førte en sørvind med sin styrke. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og som havets sandkorn - flygende fugler. 28 Og han lot det falle midt i leiren, rundt hans boliger. 29 De spiste, og var godt tilfreds, og deres lyst oppfylte han for dem.
• Sal 78:52 : 52 Han førte sitt folk fram som en flokk, og ledet dem som en hjord i ørkenen.
• 2 Mos 1:16 : 16 og sa: 'Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødselen, og ser på dem på fødselsstolen: Hvis det er en sønn, så drep ham, men hvis det er en datter, la henne leve.'
• 2 Mos 1:22 : 22 Da ga farao hele sitt folk denne befaling: 'Enhver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle døtrene skal dere la leve.'
• 2 Mos 2:23 : 23 Etter lang tid døde kongen i Egypt, og israelittene sukket og klaget over sitt trelleliv. Deres rop om redning steg opp til Gud.
• 2 Mos 5:21 : 21 og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
• 2 Mos 12:37 : 37 Israels barn brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots, foruten barna.
• 2 Mos 14:8-9 : 8 Og Herren gjorde hjertet til farao, kongen av Egypt, hardt, så han satte etter Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos vogner, hestene, rytterne og hele hæren hans, og overtok dem der de hadde slått leir ved havet, ved Pi-Hakirot, rett overfor Ba'al-Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
• 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: Jeg forfølger, jeg tar igjen; jeg deler byttet, min sjel fylles, jeg trekker sverdet; min hånd ødelegger dem. 10 Du blåste med vinden, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
• 2 Mos 17:8-9 : 8 Og Amalek kom og kjempet mot Israel i Rephidim. 9 Og Moses sa til Josva: 'Velg ut menn for oss, og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen står jeg på toppen av haugen med Guds stav i hånden.' 10 Og Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, for å kjempe mot Amalek, og Moses, Aron, og Hur gikk opp til toppen av høyden. 11 Og det skjedde når Moses løftet opp hånden, var Israel sterk, og når han lot hendene hvile, var Amalek sterk. 12 Og Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, og hans hender var stødig til solen gikk ned. 13 Og Josva svekket Amalek og hans folk ved sverdets munn.
• 2 Mos 33:14 : 14 Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
• 4 Mos 14:20 : 20 Og Herren sa: "Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.
• 5 Mos 1:30 : 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres.
• Sal 105:37-43 : 37 Og han førte dem ut med sølv og gull, Og ingen blant sine stammer var svak. 38 Egypt gledet seg da de dro, For frykt for dem var falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, Og en ild for å lyse om natten. 40 De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet en klippe, og vann fløt ut, Det rant som en elv i tørre steder. 42 For han husket sitt hellige ord Til Abraham, sin tjener, 43 Og han førte sitt folk ut med glede, Med jubel sine utvalgte.
• Sal 136:16-24 : 16 Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig er hans miskunn. 17 Til ham som slo store konger, evig er hans miskunn. 18 Og drepte ærefulle konger, evig er hans miskunn. 19 Sihon, amorittenes konge, evig er hans miskunn. 20 Og Og, kongen av Basan, evig er hans miskunn. 21 Og som ga deres land som arv, evig er hans miskunn. 22 En arv til Israel, sin tjener, evig er hans miskunn. 23 Som husket oss i vår fornedrelse, evig er hans miskunn. 24 Og reddet oss fra våre fiender, evig er hans miskunn.
• Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil nevne Herrens kjærlige gjerninger, Herrens pris. For alt det Herren har gjort for oss, den overveldende godhet mot Israels hus, som han har gjort for dem etter sin miskunn og sine rike kjærlighetsgjerninger. 8 Han sa: 'Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke lyver,' og han ble deres frelser. 9 I all deres nød var han ikke en motstander, men hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet gjenløste han dem, løftet dem opp og bar dem alle de gamle dagene. 10 Men de var opprørske og bedrøvet hans Hellige Ånd, så han vendte seg mot dem som en fiende, han selv kjempet mot dem. 11 Han husket de gamle dager, tiden med Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin flokkens gjeter? Hvor er han som la sin Hellige Ånd blant dem? 12 Han som ledet dem med Moses' høyre hånd, sin herlige arm, som kløvde vannene foran dem for å skape seg et evig navn. 13 Han som førte dem gjennom dypene, som en hest i pålitelig terreng snublet de ikke. 14 Som et dyr som stiger ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et strålende navn.
• Jer 2:2 : 2 Gå og rop til Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din forlovelseskjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
• Esek 20:14-17 : 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som hadde sett meg føre dem ut. 15 Også der, i ørkenen, løftet jeg min hånd for dem og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land. 16 For de foraktet mine forskrifter, og de vandret ikke etter mine lover, og de vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men i barmhjertighet så jeg på dem, slik at jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
• Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
• Hebr 4:8-9 : 8 For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville Gud ikke ha talt om en annen dag senere. 9 Det gjenstår altså en sabbatshvile for Guds folk.