Verse 8

Asa fikk Josjafat, og Josjafat fikk Joram, og Joram fikk Ussia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Krøn 3:11 : 11 hans sønn Joram, hans sønn Ahazja, hans sønn Joas,
  • 2 Krøn 17:1-9 : 1 Jehoshafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han styrket seg mot Israel. 2 Han satte styrker i alle de befestede byene i Juda, og anla garnisoner i landet Juda og i byene i Efraim som Asa, hans far, hadde erobret. 3 Herren var med Jehoshafat fordi han vandret i Davids, sin forfar, tidlige veier og ikke søkte til Ba'alene. 4 For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke etter Israels gjerninger. 5 Herren befestet kongedømmet i hans hånd, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, slik at han fikk stor rikdom og ære. 6 Hans hjerte ble modig på Herrens veier, og han fjernet igjen offerhaugene og Asjera-pålene fra Juda. 7 I det tredje året av hans regjering sendte han sine ledere, Ben-Hail, Obadja, Sakarja, Netanel og Mika, for å lære i byene i Juda. 8 Med dem var levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonija, Tobia og Tob-Adonija, levittene; og med dem Elisma og Joram, prestene. 9 De lærte i Juda og hadde med seg Herrens lovbok, og de dro rundt i alle byene i Juda og underviste folket. 10 Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de gikk ikke til krig mot Jehoshafat. 11 Fra filisterne brakte de gaver til Jehoshafat, og tributt i sølv; også araberne brakte til ham småfe, syv tusen sju hundre værer og syv tusen sju hundre bukker. 12 Jehoshafat ble stadig mektigere, og han bygde palasser og forrådsbyer i Juda. 13 Han hadde mye arbeid i byene i Juda; og i Jerusalem var det krigsmenn, sterke og modige. 14 Dette er deres antall etter familietilhørighet: Av Juda, tusenmannsledere, Adna som leder, med ham tre hundre sterke krigere. 15 Ved hans hånd var Jehohanan som leder, med ham to hundre og åtti. 16 Ved hans hånd var Amasja, Zikris sønn, som villig ofret seg for Herren, med ham to hundre, sterke krigere. 17 Av Benjamin: Sterke krigere, Eliada, med ham, bevæpnet med bue og skjold, to hundre. 18 Ved hans hånd var Jehozabad, med ham hundre og åtti, bevæpnede krigere. 19 Dette er de som tjenestegjorde kongen, i tillegg til dem som kongen satte i de befestede byene i hele Juda.
  • 2 Krøn 21:1 : 1 Og Josjafat hvilte med sine fedre, og ble begravet sammen med sine fedre i Davids by, og Joram, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • 2 Krøn 26:1-9 : 1 Hele folket i Juda tok Ussia (16 år gammel) og gjorde ham til konge etter hans far Amasja. 2 Han bygde opp Elot og gjenreiste det for Juda etter at kongen var gått bort. 3 Ussia var 16 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 52 år. Hans mor het Jekolja fra Jerusalem. 4 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort. 5 Han søkte Gud i Sakarjas dager, som hadde forståelse av Guds syner, og i den tiden han søkte Herren, lot Gud ham ha fremgang. 6 Han dro ut og kjempet mot filisterne, rev ned murene i Gat, Jabne og Asdod og bygde byer omkring Asdod og blant filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, arabere som bodde i Gur-Baal, og mot mehunitterne. 8 Og ammonittene ga gaver til Ussia, og hans navn ble kjent helt til inngangen til Egypt, for han ble svært mektig. 9 Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, Dalporten og på hjørnet, og forsterket dem. 10 Han bygde også tårn i ødemarken og gravde mange brønner, for han hadde mye buskap både i lavlandet og på sletten. Han hadde også åkere og vingårder i fjellene og på Karmel, for han elsket jordbruk. 11 Ussia hadde en hær som gjorde krigstjeneste i avdelinger etter antallet av sin registrering, under ledelse av Jeiel, skriveren, og Maaseja, forhøvedsmannen, under ledelse av Hananja, en av kongens hovedmenn. 12 Det totale antallet av familiens overhoder blant de mektige krigerne var 2600. 13 Og under deres befaling sto en hær på 307500 svært mektige krigere, som skulle hjelpe kongen mot fienden. 14 Ussia utstyrte dem med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og steiner til slyngene. 15 Han laget i Jerusalem oppfinnelser av dyktige oppfinnere for å være i tårnene og på hjørnene, til å skyte piler og store steiner med. Hans navn spredte seg vidt, for han ble sterkt hjulpet til han ble mektig. 16 Da han ble sterk, ble hjertet hans stort til hans ødeleggelse, og han syndet mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret. 17 Prest Azarja gikk inn etter ham, sammen med 80 prester av Herren, modige menn. 18 De stilte seg mot kong Ussia og sa til ham: 'Det er ikke for deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men bare for prestene, Arons sønner, som er helliget til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har syndet; dette ære deg ikke fra Herren Gud!' 19 Ussia ble sint, og i hånden hans var en røkelseskål til å brenne røkelse, og mens han var sint på prestene, brøt spedalskheten ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret. 20 Azarja, ypperstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen. De kastet ham ut derfra, ja, han selv skyndte seg å gå ut, for Herren hadde rammet ham. 21 Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag og bodde i et separat hus som spedalsk, for han var avskåret fra Herrens hus. Hans sønn Jotam hadde ansvar for kongens hus og dømte folket i landet. 22 Resten av Ussias gjerninger, både de første og de siste, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos. 23 Og Ussia sovnet med sine fedre, og de gravla ham sammen med hans fedre på den kongelige gravplassen, for de sa: 'Han er spedalsk.' Hans sønn Jotam ble konge etter ham.
  • 1 Kong 15:24 : 24 Asa sov med sine fedre og ble gravlagt med sine fedre i sin far Davids by. Hans sønn Josafat ble konge etter ham.
  • 1 Kong 22:2-9 : 2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel. 3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!' 4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.' 5 Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.' 6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.' 7 Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham også?' 8 Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!' 9 Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.' 10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto og profeterte framfor dem. 11 Sakarja, sønn av Kena'ana, lagde seg horn av jern og sa: 'Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er fortært.' 12 Alle profetene profeterte likedan og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.' 13 Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Hør på meg, alle profetene taler gode ord til kongen med en munn. Så la ditt ord være som deres, og tal gode ord.' 14 Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever: Det Herren sier til meg, det vil jeg tale.' 15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.' 16 Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si bare sannhet til meg i Herrens navn?' 17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.' 18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?' 19 Mika sa: 'Hør derfor en Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side. 20 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? En sa ett, og en annen sa noe annet. 21 Da kom en ånd fram, sto for Herrens ansikt og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan? 22 Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal også klare det; gå ut og gjør slik. 23 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har forutsagt ondt om deg.' 24 Sakarja, sønn av Kena'ana, gikk da nær, slo Mika på kinnet, og sa: 'Hvor har Herrens Ånd gått fra meg for å tale med deg?' 25 Mika svarte: 'Det skal du få vite den dagen du går inn i det innerste kammeret for å gjemme deg.' 26 Da sa kongen av Israel: 'Ta Mika og før ham tilbake til byens leder Amon og kongens sønn Joasj. 27 Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og la ham spise fangekost, til jeg kommer tilbake i fred.' 28 Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle folkeslag!' 29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead. 30 Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd. 31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.' 32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut. 33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham. 34 Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.' 35 Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen. 36 Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!' 37 Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der. 38 Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, sleiket hundene hans blod, og de vasket våpnene, som Herren hadde talt. 39 Det som ellers er å fortelle om Ahab, om alt han gjorde, og om det elfenbenshuset han bygde, og om alle byene han bygde, står skrevet i Israels kongers krønike. 40 Ahab ble lagt til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham. 41 Josjafat, sønn av Asa, ble konge over Juda i Ahabs fjerde regjeringsår, Israels konge. 42 Josjafat var femti-fem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjue-fem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Silhi. 43 Han fulgte i sin fars, Asas, vei, uten å vike fra den, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Bare høydene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem. 44 Josjafat levde i fred med Israels konge. 45 Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans store gjerninger og krigene han førte, står skrevet i Judas kongers krønike. 46 Han fjernet resten av de tempelprostituerte som var igjen fra hans far Asas tid. 47 Det var ingen konge i Edom; han innsatte en stedfortreder som konge. 48 Josjafat bygde på sjøflåten i Tarsis for å dra til Ofir etter gull, men tok ikke av gårde, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber. 49 Da sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: 'La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene.' Men Josjafat ville ikke. 50 Josjafat døde og ble lagt til hvile hos sine fedre i Davids by, hans far, og hans sønn Joram ble konge etter ham.
  • 2 Kong 3:1 : 1 Jehoram, sønn av Ahab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.
  • 2 Kong 8:16 : 16 I det femte året til Joram, sønn av Ahab, konge i Israel - mens Josjafat var konge i Juda - begynte Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda, å regjere;
  • 2 Kong 14:21 : 21 Alle folket i Juda tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amazja.
  • 2 Kong 15:1-6 : 1 I det tjuesjuende året av Jeroboam, kongen av Israel, ble Azarja, sønn av Amasja, konge i Juda. 2 Han var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekoliah og var fra Jerusalem. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. 4 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å bringe ofre og brenne røkelse på høydene. 5 Og Herren rammet kongen, så han var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus, og Jotam, kongens sønn, styrte over palasset og dømte folket i landet. 6 Resten av Azarjas velgjerninger og alt han gjorde, er nedskrevet i Krønikeboken for Judas konger.