Verse 67

Før jeg ble plaget, vandret jeg vill, men nå har jeg holdt Ditt ord.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 31:18-19 : 18 Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.' 19 For etter min omvendelse angret jeg, og etter å ha fått opplæring slo jeg meg på låret. Jeg skammet meg og rødmet, for jeg bar min ungdoms vanære.
  • Sal 119:71 : 71 Det var godt for meg at jeg ble plaget, slik at jeg kunne lære Dine lover.
  • Sal 119:75 : 75 Jeg vet, Herre, at Dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har Du plaget meg.
  • Sal 119:176 : 176 Jeg har faret vill som en bortkommen sau, søk Din tjener, for Dine forskrifter har jeg ikke glemt!
  • Ordsp 1:32 : 32 For avvisning dreper de enkle, og tryggheten til de dåraktige ødelegger dem.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe.
  • 2 Sam 10:19 : 19 Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 2 Sam 11:2-9 : 2 Det skjedde en kveld at David sto opp fra sitt leie og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker å se på. 3 David sendte ut folk for å undersøke hvem kvinnen var, og sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Hetitten Uria?' 4 David sendte bud og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun renset seg siden for sin urenhet og gikk tilbake til sitt hus. 5 Kvinnen ble med barn, og sendte bud til David og sa: 'Jeg er gravid.' 6 David sendte bud til Joab og sa: 'Send Hetitten Uria til meg.' Joab sendte da Uria til David. 7 Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan det sto til med Joab, folket, og krigen. 8 David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut av kongens hus og fikk sendt med seg en gave fra kongen. 9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus. 10 Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?' 11 Uria svarte David: 'Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på marken. Skulle da jeg gå hjem til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg gjør ikke dette!' 12 David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste. 13 David kalte ham og han spiste og drakk med ham, og David gjorde ham beruset. Om kvelden gikk Uria ut for å legge seg ved sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem til sitt hus. 14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: 'Sett Uria i fronten av det hardeste slaget, og trekk dere tilbake fra ham, slik at han kan bli slått og dø.' 16 Da Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at det var sterke menn. 17 Mennene fra byen gjorde et utfall og kjempet mot Joab. Noen av kongens tjenere falt, og også Hetitten Uria mistet livet. 18 Joab sendte bud og lot David få vite alle detaljene om slaget, 19 og han befalte sendebudet: 'Når du har fortalt kongen detaljene om krigen, 20 og hvis kongens vrede da stiger, og han sier til deg: 'Hvorfor nærmet dere dere byen og slåss? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren? 21 Hvem drepte Abimelek, sønn av Jerubbeset? Var det ikke en kvinne som kastet en møllestein på ham fra muren så han døde i Tebes? Hvorfor nærmet dere dere muren? Da skal du si: Også din tjener, Hetitten Uria, er død.' 22 Sendebudet gikk og kom til David, og fortalte alt som Joab hadde sendt ham med. 23 Sendebudet sa til David: 'Mennene overmakter over oss og kom ut mot oss i marken, men vi drev dem tilbake til byportens inngang. 24 Bueskytterne skjøt på dine tjenere fra muren, og noen av kongens tjenere er døde. Også din tjener, Hetitten Uria, er død.' 25 David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.' 26 Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre; 27 og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Krøn 33:9-9 : 9 Men Manasse forledet Juda og Jerusalems innbyggere slik at de handlet verre enn de folkene som Herren hadde ødelagt for Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte. 11 Derfor lot Herren kongen av Assur komme mot dem. De fanget Manasse blant kratt, bandt ham med bronse-lenker og tok ham til Babylon. 12 I sin nød søkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
  • Sal 73:5-9 : 5 De lider ikke i menneskers nød, og de er ikke plaget som andre. 6 Derfor er stolthet som en krans rundt dem, vold dekker dem som en drakt. 7 Øynene deres buler av fett. Hjertets tanker går over alle grenser. 8 De handler ondt og snakker i undertrykkelsens ondskap, fra høyden taler de. 9 De setter munnen i himmelen, og tungen deres vandrer jorden rundt. 10 Derfor vender hans folk seg hit, og fylden av vann strømmer til dem. 11 Og de sier: «Hvordan vet Gud? Er det kunnskap hos Den høyeste?» 12 Se, dette er de ugudelige, de bekymringsløse i verden, de øker sin rikdom. 13 Sannelig, det var forgjeves at jeg renset hjertet mitt og vasket hendene mine i uskyld, 14 For jeg er plaget hele dagen, og hver morgen blir jeg refset. 15 Om jeg hadde sagt: «Jeg vil tale slik,» da hadde jeg sveket dine barns slekt. 16 Og jeg prøvde å forstå dette, men det var en plage for meg, 17 Inntil jeg kom inn i Guds helligdommer og så deres ende. 18 Sannelig, på glatte steder setter du dem, du lar dem falle til ødeleggelse. 19 Hvordan blir de til ødeleggelse i et øyeblikk? De opphører, tilintetgjøres av redsler. 20 Som en drøm når man våkner, Herre, i oppvåkning forakter du deres bilde. 21 For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre, 22 Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg. 23 Men jeg er alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Med ditt råd leder du meg, og deretter tar du imot meg i herlighet. 25 Hvem har jeg i himmelen? Og uten deg har jeg ingen som jeg har behag i på jorden. 26 Min kropp og mitt hjerte svikter, men Gud er mitt hjertes klippe og min del til evig tid. 27 For se, de som fjerner seg fra deg, går til grunne; du utrydder alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er nærhet til Gud gavnlig, jeg har satt min tillit til Herren Gud, for å fortelle om alle dine gjerninger.
  • Hos 2:6-7 : 6 Derfor vil jeg sperre veien hennes med torner, bygge en mur for henne, så hun ikke finner sine stier. 7 Hun vil jage etter sine elskere, men ikke nå dem. Hun vil lete etter dem, men ikke finne. Da skal hun si: Jeg vil dra tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå.
  • Hos 5:15-6:1 : 15 Jeg går, jeg vender tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin synd og søker mitt ansikt. I sin nød vil de finne meg raskt! 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss, men han vil helbrede oss. Han slo, men han vil forbinde oss.
  • Hebr 12:5-9 : 5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham, 6 for Herren tukter den han elsker, og han straffer hver sønn han tar imot.' 7 Dersom dere holder ut tukten, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter? 8 Men dersom dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner. 9 Vi hadde jordiske fedre som tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve? 10 For de tukte oss for en kort tid slik det syntes dem riktig, men Gud gjør det for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes nemlig for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede, men senere gir den dem som er blitt oppøvd ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
  • Åp 3:10 : 10 Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg også bevare deg fra prøvelsens time som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden.