Verse 5

Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• Norsk King James

  De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• o3-mini KJV Norsk

  De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.53.5", "source": "הֲלֹ֥א יָדְעוּ֮ פֹּ֤עֲלֵ֫י אָ֥וֶן אֹכְלֵ֣י עַ֭מִּי אָ֣כְלוּ לֶ֑חֶם אֱ֝לֹהִ֗ים לֹ֣א קָרָֽאוּ׃", "text": "Do-not *yādəʿû* *pōʿălê* *ʾāwen* *ʾōkəlê* *ʿammî* *ʾākəlû* *leḥem* *ʾĕlōhîm* not *qārāʾû*", "grammar": { "*hălōʾ*": "interrogative particle + negative particle - do not?/have not?", "*yādəʿû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they knew/have known", "*pōʿălê*": "noun, masculine plural construct - workers of", "*ʾāwen*": "noun, masculine singular - iniquity/evil", "*ʾōkəlê*": "participle, qal active, masculine plural construct - eaters of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st singular suffix - my people", "*ʾākəlû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they ate/devoured", "*leḥem*": "noun, masculine singular - bread/food", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God/gods", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*qārāʾû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they called/invoked" }, "variants": { "*pōʿălê*": "workers/doers/practitioners", "*ʾāwen*": "iniquity/evil/wickedness/trouble", "*leḥem*": "bread/food/sustenance", "*qārāʾû*": "called/invoked/summoned" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

• KJV 1769 norsk

  Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

• King James Version 1611 (Original)

  There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

• Coverdale Bible (1535)

  They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

• Geneva Bible (1560)

  There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

• Bishops' Bible (1568)

  They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

• Authorized King James Version (1611)

  There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

• Webster's Bible (1833)

  There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

• American Standard Version (1901)

  There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

• Bible in Basic English (1941)

  They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

• World English Bible (2000)

  There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

• NET Bible® (New English Translation)

  They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Referenced Verses

• 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, og dere vil bli slått ned av deres fiender. De som hater dere, vil herske over dere, og dere vil flykte selv om ingen forfølger dere.
• 3 Mos 26:36 : 36 De av dere som overlever, vil jeg gi frykt i hjertet i fiendens land. Lyden av et blad som blåser bort vil jage dem; de vil flykte som fra sverdet, og falle selv om ingen forfølger dem.
• Ordsp 28:1 : 1 De onde flykter uten at noen forfølger dem. Men de rettferdige er trygge som unge løver.
• Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder, og spre deres knokler rundt deres altere.
• Sal 141:7 : 7 Som når man pløyer og skjærer opp jorden, er våre bein spredt ved Sauls ord.
• Jer 6:30 : 30 De kalles sølv som er avvist, for Herren har forkastet dem.
• 5 Mos 28:65-67 : 65 Blant disse folkene skal du ikke få fred, og ingen hvileplass for din fot; Jehova skal gi deg der et skjelvent hjerte, manglende syn og en utmattet sjel. 66 Ditt liv skal henge i balanse foran deg, du skal frykte natt og dag og ikke stole på livet ditt. 67 Om morgenen skal du si: «Hadde det bare vært kveld!», og om kvelden skal du si: «Hadde det bare vært morgen!», på grunn av frykten i ditt hjerte ved hva du ser med øynene.
• 1 Sam 14:15 : 15 Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
• 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.' 7 Så de sto opp og flyktet i skumringen og forlot teltene sine, hestene og eslene – leiren slik den var – og flyktet for å redde livet.
• Job 15:21 : 21 En fryktelig røst er i hans ører, i fred kommer en ødelegger over ham.
• Sal 2:4 : 4 Han som sitter i himmelen ler, Herren spotter dem.
• Sal 14:5 : 5 Der ble de grepet av frykt, for Gud er blant de rettferdige slekt.
• Sal 35:4 : 4 La dem skamme seg og rødme, de som søker å ta mitt liv, la dem vike bakover og bli til spott, de som planlegger min ulykke.
• Sal 35:26 : 26 La dem skamme seg og bli til spott sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring, de som gjør seg store mot meg.
• Sal 40:14 : 14 La dem bli til skamme og forvirring, de som søker min sjel for å ødelegge den. La dem vike tilbake og bli vanæret, de som ønsker meg ondt.
• Sal 73:20 : 20 Som en drøm når man våkner, Herre, i oppvåkning forakter du deres bilde.
• Sal 83:16-17 : 16 Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre. 17 La dem bli til skamme og forvirring for alltid, ja, la dem bli til spott og fortapes.
• Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta ut benene av Judas konger, benene av fyrstene, benene av prestene, benene av profetene og benene av innbyggerne i Jerusalem fra gravene. 2 De skal spre dem ut for solen, månen og alle himmelens hærer som de har elsket, tjent, fulgt, søkt, og tilbedt. De skal ikke samles eller begraves, men bli til gjødsel på jordens overflate.
• Klag 2:6 : 6 Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
• Jes 37:22-38 : 22 dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.' 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; jeg tørket ut alle Egypts elver med mine fotsåler. 26 Har du ikke hørt at jeg lenge siden planla dette og har bestemt det fra eldgamle dager? Nå har jeg latt det komme, så du kunne gjøre ruiner til bunkesteiner, befestede byer. 27 Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp. 28 Jeg vet når du sitter ned, når du går ut, og når du kommer inn, og din raseri mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og dine skrik har nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper og vender deg tilbake den veien du kom.' 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som gror av seg selv, og neste år det som vokser spontant, men i det tredje år skal dere så og høste, plante vingårder og spise fruktene. 31 Den rest av Judas hus som slipper unna, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor. 32 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sionfjellet de som slipper unna. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet vil gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil her, ikke komme foran den med skjold eller bygge ramper mot den. 34 Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.' 36 Og Herrens engel gikk ut og slo i assyrernes leir hundre og femogåttifire tusen; da folk sto opp tidlig om morgenen, lå alle døde kropper der. 37 Da brøt Sankerib, kongen av Assyria, opp, dro tilbake og bodde i Ninive. 38 Mens han tilba i Nisroks hus, hans gud, slo Adrammelek og Sareser, hans sønner, ham ned med sverdet. De flyktet til Ararats land, og Esar-Haddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
• Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, og den var full av ben. 2 Han lot meg gå rundt blant dem, og se, det var svært mange ben i dalen, og de var veldig tørre. 3 Han sa til meg: 'Menneskesønn, kan disse benene bli levende?' Jeg svarte: 'Å, Herre Gud, du vet det.' 4 Da sa han til meg: 'Profetér over disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord. 5 Så sier Herren Gud til disse benene: Se, jeg vil bringe ånd i dere, og dere skal bli levende. 6 Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud. Og jeg vil gi dere ånd, så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.' 7 Jeg profeterte som jeg hadde fått beskjed om, og mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og det var en rasling, og benene kom sammen, ben til ben. 8 Jeg så, og se, det kom sener på dem, kjøtt vokste frem, og hud dekket dem, men det var ingen ånd i dem. 9 Da sa han til meg: 'Profeter til ånden, profeter, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, ånd, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de kan bli levende.' 10 Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom i dem, de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær. 11 Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.