Verse 4

Slik vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever, jeg løfter mine hender i ditt navn.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 104:33 : 33 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovprise min Gud mens jeg er til.
  • Sal 134:2 : 2 Løft opp hendene i helligdommen og velsign Herren.
  • Sal 28:2 : 2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
  • 1 Kong 8:22-66 : 22 Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen, 23 og sa: ‘Herren, Israels Gud, det finnes ingen gud som Deg, i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor, som holder pakten og viser godhet mot Dine tjenere som vandrer for Ditt ansikt av hele sitt hjerte, 24 som har oppfylt for Din tjener David, min far, det Du lovet ham; Du talte med Din munn og oppfylte det med Din hånd, som en ser denne dag. 25 Så hold nå, Herren, Israels Gud, det Du har lovet Din tjener David, min far, da Du sa: ‘Aldri skal det mangle en mann fra din slekt til å sitte på Israels trone, så fremt dine sønner vil passe på sin vei og vandre for Mitt ansikt slik du har gjort for Mitt ansikt.’ 26 Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far. 27 Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himlene, og himmelens himler kan ikke romme Deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget! 28 Men vend Deg mot bønnen fra Din tjener og hans anmodning, Herre, min Gud, lytte til ropet og bønnen som Din tjener ber foran Deg i dag, 29 at Dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet Du har sagt: ‘Mitt navn skal være der,’ for å lytte til bønnen som Din tjener ber mot dette stedet. 30 Så lytt til anmodningen fra Din tjener og Ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør fra Din bolig, fra himmelen, og når Du hører, tilgi. 31 Når en mann synder mot sin neste og han blir lovet til å sverge, og eden kommer inn for Ditt alter i dette huset, 32 så hør Du i himlene, og døm Dine tjenere, erklær den skyldige ugudelig ved å påføre hans gjerning tilbake på hans eget hode, og gjør den rettferdige rettferdig ved å gi ham etter hans rettferdighet. 33 Når Ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot Deg, og de vender tilbake til Deg og bekjenner Ditt navn, og ber og bønnfaller Deg i dette huset, 34 så hør i himlene og tilgi Ditt folk Israels synd, og ta dem tilbake til det landet Du ga deres forfedre. 35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de synder mot Deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du har ydmyket dem, 36 hør da i himlene og tilgi Dine tjenere og Ditt folk Israels synd; lær dem den gode veien de skal gå på og gi regn til Ditt land, som du har gitt Ditt folk som arv. 37 Når det er hungersnød i landet, når det er pest, tørke, meldugg, gresshopper eller larver; når deres fiender beleirer dem i landet på deres porter, enhver plage, enhver sykdom, 38 enhver bønn, enhver anmodning fra noen mann eller hele Ditt folk Israel, som kjenner hver sin egen hjertes plage og brer ut sine hender mot dette huset, 39 da hør Du i himlene, Ditt bosteds faste sted, og tilgi, og gjør det, og gi hver enkelt etter hans veier, Du som kjenner hans hjerte, for bare Du kjenner alle menneskers hjerter, 40 slik at de kan frykte Deg alle de dager de lever på det landet Du ga våre forfedre. 41 Og også til den fremmede som ikke er av Ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for Ditt navns skyld, 42 (for de skal høre om Ditt store navn og Din sterke hånd og Din utstrakte arm), og når han kommer og ber mot dette huset, 43 hør da Du i himmelen, Ditt faste bosted, og gjør etter alt den fremmede kaller på Deg for, for at alle folkene på jorden skal kjenne Ditt navn, frykte Deg, slik Ditt folk Israel gjør, og vite at Ditt navn er blitt påkalt over dette huset som jeg har bygget. 44 Når Ditt folk går ut i krig mot sin fiende, etter den veien Du sender dem, og de ber til Herren mot byen som Du har valgt, og huset som jeg har bygget for Ditt navn, 45 da hør Du i himmelen deres bønn og anmodning, og forsvar deres sak. 46 Når de synder mot Deg (for det finnes ingen menneske som ikke synder), og Du blir vred på dem, og gir dem opp til en fiende, og de blir tatt til fange av sine fiender, langt borte eller nær, 47 og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde, 48 og de vender om til Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet til sine fiender som har ført dem bort som fanger, og ber til Deg mot sitt land som Du gav deres fedre, mot byen som Du har valgt, og huset jeg har bygget for Ditt navn, 49 da hør i himmelen, Ditt faste bosted, deres bønn og anmodning, og forsvar deres sak, 50 og tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg, alle deres overtredelser de har gjort mot Deg, og gi dem barmhjertighet for sine fanger, så de får medynk med dem, 51 for de er Ditt folk og Din eiendom som Du førte ut av Egypt, midt ut av jernovnen, 52 så Dine øyne er åpne for bønnene til Din tjener og Ditt folk Israel, så Du kan høre dem i alle de anropene de gjør til Deg. 53 For Du har skilt dem ut til Din egen arv, ut av alle folkene på jorden, som Du talte ved Din tjener Moses da Du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud. 54 Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen, 55 Og han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa: 56 ‘Velsignet er Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i samsvar med alt det Han lovet. Ikke ett ord har sviktet av alle gode ord Han talte ved Moses, sin tjener. 57 Måtte Herren vår Gud være med oss, som Han var med våre fedre; Han vil ikke forlate oss eller forkaste oss, 58 men vende våre hjerter til seg, så vi vandrer etter Hans veier og holder Hans bud, Hans lover og Hans forskrifter, som Han befalte våre fedre. 59 Og disse mine ord, som jeg har bedt for Herren, må være nær Herren vår Gud dag og natt, slik at Han forsvarer sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, hver dags anliggende på sin dag, 60 så alle jordens folk kan vite at Herren, Han er Gud; det er ingen annen. 61 Måtte våre hjerter være fullt med Herren vår Gud, så vi kan vandre i Hans lover og holde Hans bud, slik det er i dag.’ 62 Kongen og hele Israel med ham ofret i fellesskap ofringer foran Herren. 63 Og Salomo ofret fredsofringene som han ofret til Herren, tjue og to tusen okser og hundre og tjue tusen sauer. Så innviet kongen og alle Israels sønner Herrens hus. 64 Den dagen helliget kongen midten av forgården som er foran Herrens hus, for der ofret han brennofferet, grandofferet og fettstykker av fredsofferet, for bronsalteret foran Herren var for lite til å romme brennofferet, grandofferet og fettstykker av fredsofferet. 65 Og Salomo feiret den gangen høytiden med hele Israel, en stor forsamling fra inngangen til Hamat til bekken i Egypt, foran Herren vår Gud i sju dager, og sju dager til; fjorten dager. 66 På den åttende dagen sendte han folket avgårde, og de velsignet kongen, og dro til sine telt glade og med glede i hjertet for alt det gode Herren hadde gjort for sin tjener David og for sitt folk Israel.
  • Hab 3:10 : 10 Du ble sett – fjellene skjelver, En oversvømmelse av vann har passert, Dypet ga høylytt sin stemme, Det løftet sine hender opp.
  • Sal 145:1-3 : 1 Lovprisning av David. Jeg opphøyer deg, min Gud, min konge, og velsigner ditt navn i all evighet. 2 Hver dag vil jeg velsigne deg og lovprise ditt navn i all evighet. 3 Stor er Herren og høyt lovprist, og hans storhet kan ikke utforskes.
  • Sal 146:1-2 : 1 Lovpris Herren! Min sjel, pris Jehova. 2 Jeg priser Jehova mens jeg lever, jeg synger lovsang til min Gud så lenge jeg er til.