Verse 19

se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg din store kjærlighet ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for at det onde ikke skal overta meg, og jeg dør.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  'Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for ondskapen der kan innhente meg, og jeg kan dø.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet som du har gjort mot meg ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken ramme meg og jeg vil dø.

• Norsk King James

  Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet ved å redde livet mitt; og jeg kan ikke rømme til fjellet, for noe ondt kan ramme meg, og jeg vil dø.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  'Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne og du har vist stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil ramme meg, og jeg dør.'

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  «Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»

• o3-mini KJV Norsk

  «Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg en stor barmhjertighet ved å redde mitt liv; men jeg kan ikke flykte til fjellet, for da kan et ondt overfalle meg og ta mitt liv.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  «Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  «Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da innhenter ulykken meg, og jeg dør.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  "Your servant has found favor in your eyes, and you have shown great kindness to me by sparing my life. But I can’t flee to the mountains; this disaster will overtake me, and I’ll die.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.19", "source": "הִנֵּה־נָ֠א מָצָ֨א עַבְדְּךָ֣ חֵן֮ בְּעֵינֶיךָ֒ וַתַּגְדֵּ֣ל חַסְדְּךָ֗ אֲשֶׁ֤ר עָשִׂ֙יתָ֙ עִמָּדִ֔י לְהַחֲי֖וֹת אֶת־נַפְשִׁ֑י וְאָנֹכִ֗י לֹ֤א אוּכַל֙ לְהִמָּלֵ֣ט הָהָ֔רָה פֶּן־תִּדְבָּקַ֥נִי הָרָעָ֖ה וָמַֽתִּי׃", "text": "*hinnêh*-*nāʾ* *māṣāʾ* *ʿabdəkā* *ḥēn* in-*ʿênêkā* wə-*tagdêl* *ḥasdəkā* which *ʿāśîtā* with-me to-*haḥăyôt* *ʾet*-*napšî* wə-*ʾānōkî* not *ʾûkal* to-*himālêṭ* to-the-*hārâ* lest-*tidbāqanî* the-*rāʿâ* wə-*mattî*", "grammar": { "*hinnêh*": "demonstrative particle - behold/look", "*nāʾ*": "particle of entreaty - please/I pray", "*māṣāʾ*": "Qal perfect 3rd masculine singular - he found", "*ʿabdəkā*": "masculine singular noun with 2nd masculine singular suffix - your servant", "*ḥēn*": "masculine singular noun - favor/grace", "*ʿênêkā*": "feminine dual noun with 2nd masculine singular suffix - your eyes", "*tagdêl*": "Hiphil imperfect 2nd masculine singular - you magnified/enlarged", "*ḥasdəkā*": "masculine singular noun with 2nd masculine singular suffix - your lovingkindness/mercy", "*ʿāśîtā*": "Qal perfect 2nd masculine singular - you did/made", "*haḥăyôt*": "Hiphil infinitive construct - to keep alive/preserve", "*napšî*": "feminine singular noun with 1st singular suffix - my life/soul", "*ʾānōkî*": "1st person singular independent pronoun - I", "*ʾûkal*": "Qal imperfect 1st singular - I am able", "*himālêṭ*": "Niphal infinitive construct - to escape/flee", "*hārâ*": "masculine singular noun with directional suffix - to the mountain/hill country", "*tidbāqanî*": "Qal imperfect 3rd feminine singular with 1st singular suffix - it overtakes/clings to me", "*rāʿâ*": "feminine singular noun with definite article - the evil/disaster/calamity", "*mattî*": "Qal perfect 1st singular - I die" }, "variants": { "*ḥēn*": "favor/grace/charm", "*tagdêl*": "magnified/enlarged/made great", "*ḥasdəkā*": "lovingkindness/mercy/steadfast love/loyalty", "*haḥăyôt*": "keep alive/preserve/save", "*napšî*": "my life/my soul/myself", "*ʾûkal*": "am able/can/have power", "*tidbāqanî*": "overtakes me/clings to me/catches up with me", "*rāʿâ*": "evil/disaster/calamity/misfortune" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil innhente meg og jeg vil dø.

• Original Norsk Bibel 1866

  See nu, din Tjener haver fundet Naade for dine Øine, og du haver ladet din Miskundhed blive stor, som du haver beviist mig, at lade mig leve; og jeg, jeg kan ikke frie mig paa Bjerget, mig maatte komme noget Ondt til, at jeg døde.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Behold now, thy servant hath found grace in thy sight, and thou hast magnified thy mercy, which thou hast shewed unto me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest some evil take me, and I die:

• KJV 1769 norsk

  Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet bestemt for meg ved å bevare mitt liv. Men jeg kan ikke unnslippe til fjellene, for at ikke ondt skal ta meg og jeg dør.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Behold now, your servant has found grace in your sight, and you have magnified your mercy, which you have shown to me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest some evil overtake me and I die.

• King James Version 1611 (Original)

  Behold now, thy servant hath found grace in thy sight, and thou hast magnified thy mercy, which thou hast shewed unto me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest some evil take me, and I die:

• Norsk oversettelse av Webster

  Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor godhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken innhente meg, og jeg vil dø.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har gjort din store vennlighet mot meg ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da ville jeg bli tatt av ondskapen og dø.

• Norsk oversettelse av BBE

  Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har stor barmhjertighet ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene uten at ulykken tar meg, og jeg dør.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  beholde in as moch as thy servaunte hath fownde grace in thy syghte now make thi mercy great which thou shewest vnto me in savinge my lyfe. For I can not saue my selfe in the mountayns lest some misfortune fall vpon me and I dye.

• Coverdale Bible (1535)

  beholde, in as moch as thy seruaut hath founde grace in thy sight, now make ye mercy greate, which thou hast shewed vnto me, in that thou sauest my soule alyue. I can not saue my self vpon the mountayne. There might some mysfortune fall vpon me, that I shulde dye.

• Geneva Bible (1560)

  Behold now, thy seruant hath found grace in thy sight, and thou hast magnified thy mercie, which thou hast shewed vnto me in sauing my life: and I cannot escape in the mountaine, least some euill take me, and I die.

• Bishops' Bible (1568)

  Beholde thy seruaunt hath founde grace in thy syght, and thou hast magnified thy mercy which thou hast shewed vnto me in sauyng my lyfe: Beholde I can not be saued in the mountayne, lest some harme fall vppon me, and I dye.

• Authorized King James Version (1611)

  Behold now, thy servant hath found grace in thy sight, and thou hast magnified thy mercy, which thou hast shewed unto me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest some evil take me, and I die:

• Webster's Bible (1833)

  See now, your servant has found favor in your sight, and you have magnified your loving kindness, which you have shown to me in saving my life. I can't escape to the mountain, lest evil overtake me, and I die.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  lo, I pray thee, thy servant hath found grace in thine eyes, and thou dost make great thy kindness which thou hast done with me by saving my life, and I am unable to escape to the mountain, lest the evil cleave `to' me, and I have died;

• American Standard Version (1901)

  behold now, thy servant hath found favor in thy sight, and thou hast magnified thy lovingkindness, which thou hast showed unto me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest evil overtake me, and I die:

• Bible in Basic English (1941)

  See now, your servant has had grace in your eyes and great is your mercy in keeping my life from destruction, but I am not able to get as far as the mountain before evil overtakes me and death;

• World English Bible (2000)

  See now, your servant has found favor in your sight, and you have magnified your loving kindness, which you have shown to me in saving my life. I can't escape to the mountain, lest evil overtake me, and I die.

• NET Bible® (New English Translation)

  Your servant has found favor with you, and you have shown me great kindness by sparing my life. But I am not able to escape to the mountains because this disaster will overtake me and I’ll die.

Referenced Verses

• 1 Mos 12:13 : 13 Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld, og så jeg får leve på grunn av deg.
• 5 Mos 31:17 : 17 Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
• 1 Sam 27:1 : 1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
• 1 Kong 9:9 : 9 Og de skal svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, og tilba dem, og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykke over dem.
• Sal 18:1-9 : 1 Jeg elsker deg, Herre, min styrke. 2 Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min klippe, som jeg søker tilflukt hos; mitt skjold og min frelses horn, mitt høye tårn. 3 Jeg vil rope til Herren, som er verdig til å bli prist: Slik skal jeg bli frelst fra mine fiender. 4 Dødsbåndene omsluttet meg, og flommer av ugudelighet skremte meg. 5 Dødsrikets bånd omga meg; dødens snarer traff meg. 6 I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud: Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører. 7 Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var harm. 8 Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte: Glød ble tent av den. 9 Han bøyde himmelen og steg ned; og tykk mørke var under hans føtter. 10 Han red på en kjerub og fløy; ja, han svevde på vindens vinger. 11 Mørke gjorde han til sitt skjul, sitt telt rundt seg, mørke av vann, tykke skyer på himmelen. 12 Fra glansen foran ham forsvant de tykke skyene, hagl og ildglør. 13 Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde, hagl og ildglør. 14 Han sendte sine piler og spredte dem; ja, lyn i mengde, og forvirret dem. 15 Da ble vannstrømmene synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved vinden fra din neses pust. 16 Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp av mange vann. 17 Han reddet meg fra min sterke fiende, og fra dem som hatet meg; for de var for mektige for meg. 18 De angrep meg på den dagen jeg var i nød; men Herren var min støtte. 19 Han førte meg ut på et stort sted; han fridde meg ut, fordi han hadde sin lyst i meg. 20 Herren har belønnet meg etter min rettferdighet; etter mine henders renhet har han gjengjeldt meg. 21 For jeg har holdt meg på Herrens veier, og ikke handlet ondt og vendt meg bort fra min Gud. 22 For alle hans påbud var foran meg, og jeg lot ikke hans lover vike fra meg. 23 Jeg var fullkommen for ham, og jeg voktet meg for min synd. 24 Derfor har Herren belønnet meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet i hans øyne. 25 Med den barmhjertige viser du deg barmhjertig; med den rettskafne mann viser du deg rettskaffen. 26 Med den rene viser du deg ren; men mot den vrange viser du deg vrang. 27 For du redder de hjelpeløse, men de stoltes øyne bøyer du ned. 28 Du tenner min lampe; Herren min Gud opplyser mitt mørke. 29 For ved deg kan jeg storme gjennom en hær; ved min Gud kan jeg hoppe over en mur. 30 Guds vei er fullkommen; Herrens ord er prøvet; han er et skjold for alle dem som søker tilflukt i ham. 31 For hvem er Gud, utenom Herren? Og hvem er en klippe, utenom vår Gud? 32 Gud som omgir meg med styrke og gjør min vei fullkommen? 33 Han gjør mine føtter som hindens føtter og lar meg stå på mine høye steder. 34 Han lærer mine hender til å stride, så mine armer bøyer en bue av bronse. 35 Du har også gitt meg ditt frelsesskjold; din høyre hånd har støttet meg, og din mildhet har gjort meg stor. 36 Du har gjort mitt steg vidt under meg, så mine føtter ikke vaklet. 37 Jeg vil forfølge mine fiender og ta dem igjen; jeg vender ikke tilbake før de er utslettet. 38 Jeg vil slå dem så hardt at de ikke kan reise seg igjen; de skal falle under mine føtter. 39 For du omgir meg med styrke til krigen; du undertrykker dem som reiser seg mot meg. 40 Du har også fått mine fiender til å vende ryggen til meg, så jeg kunne utslette de som hater meg. 41 De ropte, men ingen frelset; til og med til Herren ropte de, men han svarte dem ikke. 42 Så knuste jeg dem som støv for vinden; jeg kastet dem ut som søle på gatene. 43 Du har reddet meg fra folkets strid; du har gjort meg til hodet for nasjonene: Et folk jeg ikke kjente skal tjene meg. 44 Så snart de hører om meg, adlyder de meg; utlendingene underkaster seg meg. 45 Utlendingene visner bort og skal komme skjelvende ut fra sine skjulesteder. 46 Herren lever; lovet være min klippe; og opphøyet være min frelses Gud, 47 Gud som gir meg hevn og underlegger folk under meg. 48 Han redder meg fra mine fiender; ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg; du frelser meg fra den voldelige mannen. 49 Derfor vil jeg takke deg blant folkene, Herre, og jeg vil synge lovsang til ditt navn. 50 Stor frelse gir han til sin konge og viser godhet mot sin salvede, mot David og hans slekt for alltid.
• Sal 40:1-9 : 1 Jeg ventet tålmodig på Herren, og han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. 2 Han dro meg opp av den dype, gjørmete gropen og satte mine føtter på fjell og gjorde mine skritt faste. 3 Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren. 4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de stolte eller til dem som følger løgner. 5 Mange er de herlige gjerninger du har gjort, Herre min Gud, og dine tanker om oss. Ingen kan sette dem i rekkefølge for deg; skulle jeg nevne dem og fortelle dem, er de flere enn kan telles. 6 Du gleder deg ikke over offer og gaver; du har åpnet ørene mine. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om meg. 8 Jeg har glede i å gjøre din vilje, min Gud; din lov er i mitt hjerte. 9 Jeg har forkynt glede over rettferdighet i den store forsamlingen; se, jeg holder ikke min munn lukket, Herre, du vet det. 10 Jeg har ikke holdt din rettferdighet skjult i mitt hjerte; jeg har fortalt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din miskunnhet og din sannhet for den store forsamlingen. 11 Hold ikke din mildhet tilbake fra meg, Herre; la din miskunnhet og din sannhet stadig bevare meg. 12 For utallige onder har omringet meg; mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se opp. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har forlatt meg. 13 Gled deg, Herre, i å frelse meg. Skynd deg, Herre, for å hjelpe meg. 14 La de bli til skam og forvirring, de som søker å ta mitt liv for å ødelegge det. La de gå tilbake og bli til vanære, de som gleder seg over min ulykke. 15 La de bli ødelagt av sin egen skam, de som sier til meg: Ha, ha. 16 La alle de som søker deg, glede seg og være glad i deg. La de som elsker din frelse si stadig: Herren bli opphøyd. 17 Men jeg er fattig og i nød; likevel tenker Herren på meg. Du er min hjelp og min frelser. Drøy ikke, min Gud.
• Sal 77:7-9 : 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke lenger vise nåde? 8 Er hans kjærlighet borte for alltid? Svikter hans løfte for alle tider? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt sin barmhjertighet? Sela. 10 Og jeg sa: Dette er min sykdom; men jeg vil minnes de år da den Høyes høyre hånd grep inn. 11 Jeg vil omtale Herrens gjerninger; for jeg vil minnes dine underverk fra gammel tid.
• Sal 103:1-9 : 1 Velsign Herren, min sjel, og alt som er i meg, velsign hans hellige navn. 2 Velsign Herren, min sjel, og glem ikke alle hans velsignelser. 3 Han som tilgir all din synd og leger alle dine sykdommer. 4 Han som frir ditt liv fra undergangen og kroner deg med miskunnhet og kjærlighet. 5 Han som metter ditt liv med gode ting, så din ungdom fornyes som ørnens. 6 Herren utfører rettferdige gjerninger og dom for alle undertrykte. 7 Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn. 8 Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlighet. 9 Han vil ikke alltid anklage, og han vil ikke evig holde sinne. 10 Han har ikke gjort mot oss etter våre synder eller gjengjeldt oss etter våre misgjerninger. 11 For så høy som himmelen er over jorden, så stor er hans kjærlighet mot dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, så langt har han fjernet våre overtredelser fra oss. 13 Som en far viser medfølelse med sine barn, slik viser Herren medfølelse med dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. 15 Menneskets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer han. 16 Når vinden går over den, er den borte, og dens sted husker den ikke mer. 17 Men Herrens kjærlighet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet til barnebarn. 18 Til dem som holder hans pakt og husker hans forskrifter for å gjøre dem. 19 Herren har grunnlagt sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alt. 20 Velsign Herren, dere hans engler, sterke i kraft, som gjør hans bud, som hører hans ords røst. 21 Velsign Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør hans vilje. 22 Velsign Herren, alle hans gjerninger, i alle steder hvor han rår: Velsign Herren, min sjel.
• Sal 106:1-9 : 1 Lov Herren! Gi takk til Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig. 2 Hvem kan fortelle om Herrens mektige gjerninger eller prise ham nok? 3 Salige er de som holder seg til rettferd, og som alltid gjør det som er rett. 4 Husk meg, Herre, med den nåde du gir ditt folk; besøk meg med din frelse, 5 så jeg kan se lykken hos dine utvalgte, glede meg med ditt folk og stolt prise din arv. 6 Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt. 7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de på hans ord og sang hans pris. 13 Men de glemte raskt hans gjerninger og ventet ikke på hans råd. 14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Så ga han dem det de ba om, men sendte kraftløshet i deres sjel. 16 De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk. 18 En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue. 20 De byttet ut sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i landet Ham og skremmende ting ved Rødehavet. 23 Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet. 24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord, 25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst. 26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen, 27 og spre deres etterkommere blant nasjonene, og spre dem rundt i landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og spiste ofrene til døde guder. 29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen ble stanset. 31 Og dette ble regnet til ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld. 33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper. 34 De ødela ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset av blod. 39 De ble skitnet til av sine gjerninger og opptredde utuktig med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på nasjonene; de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld. 44 Likevel så han deres nød da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn. 46 Han lot dem finne medlidenhet hos alle som tok dem til fange. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra nasjonene, så vi kan gi takk til ditt hellige navn og prise deg. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og la hele folket si: Amen. Lov Herren.
• Sal 116:1-9 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min stemme og mine bønner. 2 Fordi han har vendt sitt øre mot meg, vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets redsler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å Herre, jeg ber deg, fri min sjel. 5 Herren er nådig og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren bevarer de enkle: Jeg ble brakt lav, og han frelste meg. 7 Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har vært god mot deg. 8 For du har frelst min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra fall. 9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land. 10 Jeg trodde, derfor talte jeg; jeg ble meget plaget. 11 I min hastighet sa jeg: Alle mennesker er løgnere. 12 Hva skal jeg gi Herren for alle hans velgjerninger mot meg? 13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. 14 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren, ja, foran hele hans folk. 15 Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død. 16 Å Herre, sannelig er jeg din tjener; jeg er din tjener, sønn av din tjenerinne. Du har løst mine bånd. 17 Jeg vil ofre deg takksigelsesoffer og påkalle Herrens navn. 18 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren, ja, foran hele hans folk, 19 I forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Pris Herren.
• Matt 8:25-26 : 25 Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under! 26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.
• Mark 9:19 : 19 Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
• Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
• 1 Tim 1:14-16 : 14 Vår Herres nåde ble overstrømmende med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord og fullt mottakelig, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, blant dem er jeg den største. 16 Men nettopp derfor fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus skulle vise hele sin langmodighet mot meg som den fremste, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til evig liv.