Verse 18

Herren har hardt tuktet meg, men han overgav meg ikke til døden.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Job 5:17-18 : 17 Se, lykkelig er den mann Gud refser; forkast derfor ikke den Allmektiges tukt. 18 For Han påfører smerte, men binder også opp; Han slår, men hans hender helbreder.
  • Job 33:16-30 : 16 da åpner han menneskenes ører og forsegler advarselen til dem, 17 for å vende et menneske fra å gjøre ondt og holde menneskets stolthet borte fra ham. 18 Han holder hans sjel tilbake fra graven og hans liv fra å gå under ved sverdet. 19 Også i smerter blir han refset på sitt leie, med konstante strider i sine ben. 20 Hans liv avskyr brød, og hans sjel avskyr den mest velsmakende mat. 21 Hans kjøtt svinner bort slik at det ikke kan ses, og hans ben, som ikke var synlige, stikker fram. 22 Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv til dem som bringer døden. 23 Hvis der er en engel som hans talsmann, én blant tusen, for å vise mennesket det rette, 24 så han er nådig mot ham og sier: 'Frigjør ham fra å gå ned i graven, jeg har funnet løsepenge.' 25 Hans kjøtt blir friskere enn i ungdommen, han vender tilbake til sine ungdoms dager. 26 Han ber til Gud, og Gud er nådig mot ham, lar ham se sitt ansikt med jubel, og gir tilbake mennesket sin rettferdighet. 27 Han synger foran menneskene og sier: 'Jeg syndet og forandret det rette, men det betalte seg ikke for meg.' 28 Gud har fridd min sjel fra å gå ned i graven, og mitt liv skal se lyset. 29 Se, Gud gjør alt dette to ganger, ja, tre ganger med et menneske, 30 for å bringe hans sjel fra graven, så han blir opplyst med de levendes lys.
  • Sal 66:10-12 : 10 For du, Gud, har prøvet oss; du har lutret oss som sølv blir lutret. 11 Du førte oss inn i fellen; du la en tung byrde på våre hofter. 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
  • Sal 94:12-13 : 12 Salig er den mann som du, HERRE, refser og lærer fra din lov. 13 For å gi ham ro fra onde dager, inntil det graves en grav for de onde.
  • Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og avsky ikke hans tilrettevisning. 12 For den Herren elsker, tilretteviser han, som en far gjør med sin sønn som han har glede i.
  • Jona 2:6 : 6 Vann omringet meg helt til sjelen. Dypet omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt.
  • 2 Sam 12:10 : 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
  • 2 Sam 13:1-9 : 1 Kort tid etter hendelsen hadde Absalom, sønn av David, en vakker søster som het Tamar. Amnon, sønn av David, ble forelsket i henne. 2 Amnon var så besatt av sin søster Tamar at han ble syk av kjærlighet fordi hun var jomfru, og det virket umulig for ham å få henne til å gjøre noe med ham. 3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en veldig klok mann. 4 Han spurte Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Fortell meg det." Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, Absaloms søster." 5 Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'" 6 Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd." 7 David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham." 8 Tamar gikk inn i sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, bakte kaker foran ham og stekte dem. 9 Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en. 10 Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet. 11 Men da hun brakte dem nærmere ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster." 12 Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen! 13 Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg. 14 Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne. 15 Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!" 16 Hun svarte: "Nei, for å sende meg bort vil være en verre ondskap enn det du allerede har gjort mot meg!" Men han ville ikke høre på henne. 17 Han ropte på sin tjener og sa: "Kast denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne." 18 Hun hadde på seg en langermet kjortel, slik jomfruene blant kongens døtre pleide å bære. Tjeneren kastet henne ut og låste døren. 19 Tamar strødde aske på hodet sitt, rev den langermede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte høyt. 20 Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ta dette ikke til hjertet." Tamar bodde ensom i sin bror Absaloms hus. 21 Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred. 22 Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar. 23 To år senere holdt Absalom saueklipping i Baal-Hazor nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner. 24 Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener." 25 Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham. 26 Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?" 27 Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham. 28 Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!" 29 Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet. 30 Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen." 31 Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær. 32 Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, sa: "Min herre, kongen, bør ikke tro at de har drept alle kongens sønner. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar. 33 Så, kongen min, må ikke ta det til hjertet med tanke på alle kongens sønner. Bare Amnon er død. 34 Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim. 35 Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa. 36 Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen. 37 Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene. 38 Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år. 39 Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
  • 2 Sam 16:1-9 : 1 Da David hadde kommet litt forbi toppen, kom Siba, tjeneren til Mefibosjet, for å møte ham. Han hadde med seg et par esler som var salet, og på dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en lærveske med vin. 2 Kongen sa til Siba: 'Hva skal du med alt dette?' Siba svarte: 'Eslene er til for kongens husstand, så de kan ri på dem; brødet og sommerfruktene er til å spise for de unge mennene, og vinen er til å drikke for de som blir trette i ørkenen.' 3 Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.' 4 Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!' 5 Da kong David kom til Bahurim, var det en mann der av Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han kom. 6 Han kastet stein på David og på alle kong Davids tjenere, mens hele folket og alle de sterke menn gikk på hver side av ham. 7 Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!' 8 Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.' 9 Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.' 10 Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?' 11 David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.' 12 Kanskje Herren vil se mitt ubehag og gi meg godt i stedet for hans forbannelse i dag.' 13 Så gikk David og hans menn veien sin, mens Shimei fulgte ham langs åssiden mot ham, forbannet, kastet stein og støvet støv mot ham. 14 Kongen og alle folket som var med ham, kom trett til Jordan og hvilte der. 15 I mellomtiden kom Absalom og hele Israels folk til Jerusalem, og Akhitofel var med ham. 16 Da Hushai, Arkiten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: 'Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!' 17 Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?' 18 Hushai svarte Absalom: 'Nei, den som Herren, disse folkene og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg tjene, og hos ham vil jeg bli.' 19 Dessuten, hvem skal jeg tjene? Skal det ikke være hans sønn? Som jeg tjente din far, så vil jeg tjene deg.' 20 Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.' 21 Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.' 22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne. 23 Da Akhitofel ga råd i de dager, var det som om en mann spurte Guds ord. Slik var hvert råd av Akhitofel både for David og for Absalom.