Verse 11

Ditt folk bosatte seg der. I din godhet, Gud, sørget du for de fattige.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Miriam profetinnen, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans.
  • Sal 68:25 : 25 De har sett dine tog, Gud, min Guds, min Konges tog inn i helligdommen.
  • 2 Mos 14:15 : 15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Moses sa til Josva: 'Velg oss ut noen menn og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av haugen med Guds stav i hånden.' 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av haugen. 11 Så lenge Moses holdt opp hånden, hadde Israel overtaket. Men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket. 12 Men Moses' hender ble tunge. Da tok de en stein og la under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg stødig til solen gikk ned. 13 Så vant Josva over Amalek og hans folk med sverdets egg. 14 Da sa Herren til Moses: 'Skriv dette til minne i en bok og si det til Josva: Jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek fra under himmelen.' 15 Deretter bygde Moses et alter og kalte det 'Herren er mitt banner.' 16 Han sa: 'En hånd på Herrens trone! Herren vil føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.'
  • Dom 4:6-5:31 : 6 Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Taborfjellet, og ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon? 7 Og jeg skal dra Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans store mengde, til deg ved Kishonbekken, og gi ham i din hånd.» 8 Men Barak sa til henne: «Hvis du går med meg, vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, vil jeg ikke gå.» 9 Hun svarte: «Jeg skal gå med deg, men æren for felttoget vil ikke bli din, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» Så gikk Debora med Barak til Kedesj. 10 Da kalte Barak Sebulon og Naftali sammen til Kedesj, og ti tusen mann fulgte ham til fots. Debora gikk også med ham. 11 Heber keenitten hadde dratt seg tilbake fra Kain, Hobabs slekt, som var svigerfar til Moses. Han hadde slått opp sitt telt ved Elon i Saannim, nær Kedesj. 12 Da Sisera ble underrettet om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp mot Taborfjellet, 13 kalte han sammen alle sine ni hundre jernvogner og alle folkemassene som var med ham, fra Haroset-Hagojim til Kishonbekken. 14 Da sa Debora til Barak: «Bryt opp! For i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg?» Så steg Barak ned fra Taborfjellet med ti tusen mann etter seg. 15 Herren skapte forvirring blant Sisera, alle vognene og hele hæren ved hjelp av sverdet foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots. 16 Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-Hagojim. Hele Siseras hær falt for sverdet; ikke en eneste mann overlevde. 17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber keenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus. 18 Jael gikk ut og møtte Sisera, og sa til ham: «Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke!» Så gikk han inn til henne i teltet, og hun dekket ham med et teppe. 19 Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Så åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til. 20 Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.» 21 Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden, og gikk stille inn til ham. Hun stakk pluggen gjennom tinningen hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse, og han døde. 22 Så kom Barak etter Sisera, og Jael gikk ut for å møte ham. Hun sa til ham: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter.» Da gikk han inn til henne, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen. 23 På den dagen underkuet Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran Israels barn. 24 Israels barns hånd ble stadig hardere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen av Kanaan. 1 Debora og Barak, Abinoams sønn, sang på den dagen og sa: 2 Da folkets forstandere ledet Israel, og folk frivillig tilbød seg, lovpris Herren! 3 Hør, konger! Lytt, fyrster! Jeg vil, ja, jeg vil synge for Herren; jeg vil synge og spille for Herrens, Israels Guds, ære. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du steg frem fra Edoms mark, rystet jorden, himmelen dryppet, ja skyene dryppet vann. 5 Fjellene smeltet for Herrens ansikt, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt. 6 I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier. 7 Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte seg nye guder; da var det kamp ved byportene. Skjold eller spyd var ikke å se blant de førti tusen i Israel. 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, med dem som villig tilbød seg blant folket. Lovpris Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som ferdes på veien, syng og tal høyt! 11 Bort fra pilens klang, blant vannbærerens stasjoner, der skal de forkynne Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferd i Israels landsbyer. Da gikk Herrens folk ned til byportene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp og syng en sang! Stå opp, Barak! Ta dine fanger, Abinoams sønn! 13 Da dro det gjenlevende folket ned til de mektige. Herrens folk dro ned til meg som helter. 14 Fra Efraim, roten i Amalek; etter deg kom Benjamin blant dine folk. Fra Makir kom førerne ned, og fra Sebulon de som bærer scepteret. 15 Fyrster i Isaskar var med Debora. Ja, Isaskar var med Barak; i dalen fulgte de ham til fots. Ved Rubens stammer var kjærligs byrdefulle hjerter. 16 Hvorfor satt du mellom sauekveene for å lytte til gjeterfløytenes toner? Ved Rubens stammer var store beslutningsbekymringer. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan, og Dan; hvorfor bodde han ved skipene? Asjer satt ved sjøkysten, ved sin havn bodde han. 18 Sebulon er et folk som satte livet på spill, og Naftali også, på markens høyer. 19 Konger kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger, ved Taanak, ved Megiddos vann. Ingen sølvbytte tok de. 20 Fra himmelen kjempet de; stjernene kjempet fra sine baner mot Sisera. 21 Kison bekken skylte dem bort, den urgamle bekk, Kison bekken. Tramp, min sjel, med styrke! 22 Da trampet hestens hover, av de raske travende hester. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann, forbann dens innbyggere, for de kom ikke til Herrens hjelp, til Herrens hjelp, blant heltene. 24 Velsignet er Jael mer enn alle kvinner, Kainitten Hebers hustru, blant teltene kvinner, velsignet bor hun. 25 Vann ba han om, melk ga hun, i en stor skål bragte hun ham fløte. 26 Hun rakte ut sin hånd etter teltpluggen, hennes høyre hånd etter arbeidshammeren. Og hun slo Sisera, knuste hodet hans og boret og slo gjennem tinningen hans. 27 Mellom hennes føtter sank han sammen, falt og lå; mellom hennes føtter sank han sammen, falt; der hvor han sank sammen, falt han, død. 28 Gjennom vinduet så hun ut, Siseras mor, skrek gjennom gitteret: 'Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor hører jeg lyden av hans vogner så sent?' 29 De viseste blant hennes kvinner svarte, ja, hun svarte selv sine egne ord: 30 De finner kanskje, deler rov, en pige eller to til hver mann; rovet av fargete klær for Sisera, rovet av brodert tøy, en fargebrodert kappe for hans hals som bytte. 31 Således skal alle dine fiender omkomme, Herre! Men de som elsker ham, skal være som solen når den går opp i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 18:6 : 6 Da de kom hjem igjen, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer og sang og danset for Saul med tamburiner, glede og musikkinstrumenter.
  • Sal 40:3 : 3 Han dro meg opp fra den larmende graven, opp fra det dype gjørmehullet. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt sikre.