Verse 21

Frykt Herren, min sønn, og kongen; bland deg ikke med dem som gjør omveltninger.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:31 : 31 Israel så den store kraften som Herren viste mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • 4 Mos 16:1-3 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg. 2 De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Dere har tatt for mye på dere! Hele menigheten er hellig, alle er det, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet?'
  • 1 Sam 8:5-7 : 5 De sa til ham: "Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge over oss, så vi kan være som alle andre nasjoner." 6 Men dette var ondt i Samuels øyne da de sa: "Gi oss en konge til å styre oss." Så bad Samuel til Herren. 7 Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.
  • 1 Sam 12:12-19 : 12 Men da dere så at Nahasj, ammonitterkongen, kom mot dere, sa dere til meg: "Nei, vi vil ha en konge over oss!" Selv om Herren deres Gud var deres konge. 13 Og nå, her er kongen dere har valgt, den dere ba om. Se, Herren har satt en konge over dere. 14 Hvis dere frykter Herren og tjener ham, og lytter til hans røst, og ikke gjør opprør mot Herrens bud, men følger både dere og kongen som hersker over dere Herren deres Gud, 15 men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre. 16 Stå nå fram og se den store gjerningen Herren vil gjøre for deres øyne. 17 Er det ikke hvetesanketiden i dag? Jeg vil påkalle Herren, og han vil sende torden og regn, så dere skal erkjenne og se hvilken stor ondskap dere har gjort i Herrens øyne ved å be om en konge for dere." 18 Samuel ropte til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Alle folket fryktet svært for Herren og Samuel. 19 Og folket sa til Samuel: "Be til Herren din Gud for dine tjenere, så vi ikke dør. For vi har lagt til all vår synd denne onde handlingen: å be om en konge."
  • 1 Sam 24:6 : 6 Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.
  • 2 Sam 15:13-37 : 13 En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.' 14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.' 15 Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.' 16 Kongen dro ut med hele sitt hushold til fots, men han lot ti medhustruer bli igjen for å ta seg av huset. 17 Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen. 18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene og peletittene, og seks hundre menn fra Gat som hadde fulgt ham, gikk forbi på den siden av kongen. 19 Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.' 20 'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.' 21 Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.' 22 David sa til Ittai: 'Gå videre.' Så fortsatte Ittai fra Gat med alle sine menn og familier som var med ham. 23 Hele landet gråt høyt mens folket dro forbi. Kongen gikk over Kedrons dal, og hele folket krysset veien mot ørkenen. 24 Og se, også Sadok og alle levittene var med ham, de bar Guds paktens ark. De satte ned Guds ark, og Abjatar sto der til alt folket hadde gått ut av byen. 25 Da sa kongen til Sadok: 'Bring Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han la meg komme tilbake og se både den og hans bolig. 26 Men dersom han sier: 'Jeg har ikke behag i deg,' se, her er jeg, la han gjøre med meg som han synes er godt.' 27 Kongen sa også til Sadok, presten: 'Ser du? Vend tilbake til byen i fred, og ta dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar. 28 Se, jeg vil vente her ved vadene i ørkenen til et ord kommer fra dere om å gi meg beskjed.' 29 Sadok og Abjatar brakte derfor Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der. 30 David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt. 31 Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.' 32 Da David nådde toppen, hvor han pleide å tilbe Gud, møtte Husjai arkiten ham, med revet klær og jord på hodet. 33 David sa til ham: 'Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg. 34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld. 35 Er ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Alt du hører fra kongens hus, kan du fortelle til prestene Sadok og Abjatar. 36 De har sine to sønner der med dem, Ahimaas for Sadok og Jonatan for Abjatar. Vi får rapporter gjennom dem. 37 Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
  • 1 Kong 12:16 : 16 Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
  • Fork 8:2-5 : 2 Jeg sier: Hold kongens bud, på grunn av eden til Gud. 3 Skynd deg ikke bort fra hans nærvær; stå ikke opp for en ond sak, for hva han ønsker, det gjør han. 4 For kongens ord har makt, og hvem kan si til ham: Hva gjør du? 5 Den som holder budet, vet intet ondt, og en klok manns hjerte vil kjenne tid og dom.