Verse 30

Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

• Norsk King James

  Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• o3-mini KJV Norsk

  Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.68.30", "source": "מֵֽ֭הֵיכָלֶךָ עַל־יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לְךָ֤ יוֹבִ֖ילוּ מְלָכִ֣ים שָֽׁי׃", "text": "from-*hêkālekā* upon-*yərûšālāim* *ləkā* *yôbîlû* *məlākîm* *šāy*", "grammar": { "from-*hêkālekā*": "preposition מִן (from) + masculine singular noun with 2nd masculine singular possessive suffix - 'from your temple'", "upon-*yərûšālāim*": "preposition עַל (upon/over) + proper noun - 'over Jerusalem'", "*ləkā*": "preposition לְ (to/for) with 2nd masculine singular suffix - 'to you'", "*yôbîlû*": "Hiphil imperfect 3rd masculine plural - 'they will bring'", "*məlākîm*": "masculine plural noun - 'kings'", "*šāy*": "masculine singular noun - 'gift/tribute'" }, "variants": { "*hêkāl*": "temple/palace/sanctuary", "*yôbîlû*": "they will bring/they will carry/they will lead", "*šāy*": "gift/tribute/present" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

• Original Norsk Bibel 1866

  Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• KJV 1769 norsk

  Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

• King James Version 1611 (Original)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• Norsk oversettelse av Webster

  Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av BBE

  Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

• Coverdale Bible (1535)

  Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

• Geneva Bible (1560)

  Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

• Bishops' Bible (1568)

  Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

• Authorized King James Version (1611)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

• Webster's Bible (1833)

  Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• Bible in Basic English (1941)

  Say sharp words to the beast among the water-plants, the band of strong ones, with the lords of the peoples, put an end to the people whose delight is in war.

• World English Bible (2000)

  Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• NET Bible® (New English Translation)

  Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Referenced Verses

• 2 Sam 8:1-9 : 1 Deretter slo David filistrene og underkuet dem, og David tok Meteg-Amma fra filistrenes hånd. 2 Han beseiret Moab og målte dem med en snor etter å ha lagt dem til bakken. Han målte to snorer for å drepe og en hel snor for å la leve. Så ble moabittene Davids tjenere og måtte gi ham gaver. 3 David slo også Hadad-ezer, Rehobs sønn, kongen av Soba, da han dro for å gjeninnsette sitt herredømme ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham tusen vogner, syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David lammet alle vognhestene unntatt nok for hundre vogner. 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadad-ezer, kongen av Soba, slo David tjue-to tusen av dem. 6 David satte garnisoner i syriske Damaskus, og syrerne ble Davids tjenere som betalte ham tributt. Herren ga David seier overalt hvor han gikk. 7 David tok de gylne skjoldene som tilhørte Hadad-ezers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byene til Hadad-ezer, tok kong David meget kobber. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele Hadad-ezers hær, 10 sendte han Joram, sin sønn, til kong David for å hilse ham og velsigne ham fordi han hadde kjempet mot Hadad-ezer og drept ham, for Hadad-ezer hadde vært i krig med Toi. Joram hadde med seg sølv-, gull- og bronsegjenstander. 11 Kong David innviet også disse til Herren, sammen med sølvet og gullet som han hadde helliget fra alle nasjonene han hadde underlagt seg: 12 fra Aram og Moab, fra ammonittene, fra filistrene, fra amalekittene og fra krigsbyttet til Hadad-ezer, Rehobs sønn, kongen av Soba. 13 David vant berømmelse etter å ha kommet tilbake fra å ha slått edomittene i Saltdalen, atten tusen mann. 14 Han satte garnisoner i Edom. I hele Edom satte han garnisoner, og alle edomittene ble Davids tjenere. Herren ga David seier i alt han foretok seg. 15 David regjerte over hele Israel og dømte folket rettferdig og rettferdsfullt. 16 Joab, Serujas sønn, var over hæren, og Josjafat, Ahiluds sønn, var kansler. 17 Sadok, Ahitubs sønn, og Ahimelek, Ebitars sønn, var prester, og Seraja var skriver. 18 Benaja, Jojadas sønn, var over keretittene og peletittene, og Davids sønner var prester.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 En tid senere døde kongen av Ammonittenes barn, og Hans sønn Hanun ble konge etter ham. 2 David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, som hans far viste mot meg." Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: "Tror du at David viser ære mot din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere ut den, for deretter å ødelegge den?" 4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av deres klær ved midten, opp til hoftene, og sendte dem av sted. 5 Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for mennene var dypt skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake." 6 Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, samt kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av dyktige krigere. 8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, mennene fra Tob og Maaka stod for seg selv ute på marken. 9 Da Joab så at krigsfronten var foran ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte seg opp mot arameerne. 10 Resten av folket plasserte han under Abisjajs kommando, sin bror, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Han sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær sterke og la oss stå fast for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i Hans øyne." 13 Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var beseiret av Israel, samlet de seg. 16 Hadadeser sendte bud for å bringe arameerne fra elven over, og de kom til Helam, ledet av sjefen for Hadadesers hær, Sjovak. 17 Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og begynte kampen. 18 Men arameerne flyktet for israelittene. David drepte syv hundre vogner og førti tusen ryttere av arameerne, og han slo Sjovak, deres hærsjef, som døde der. 19 Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
• 2 Krøn 14:1-9 : 1 Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne. 2 Han fjernet de fremmede altere og høydene, og han knuste steinstøttene og hogde ned Asjera-pålene. 3 Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og å følge loven og budene. 4 Han fjernet også høydene og solstolpene fra alle byene i Juda, og riket hadde fred under hans styre. 5 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde fred. Ingen krig var mot ham i disse årene, fordi Herren ga ham ro. 6 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fortsatt vårt, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde, og det gikk dem vel. 7 Asa hadde en hær av menn fra Juda som bar skjold og spyd, tre hundre tusen, og fra Benjamin menn som bar skjold og spente buer, to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere. 8 Mot dem kom Zera, kusjitten, med en hær på tusen tusen og tre hundre vogner, og de kom til Maresja. 9 Asa rykket ut mot ham, og de stilte opp til kamp i Sefata-dalen ved Maresja. 10 Så ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe enten de sterke eller de uten kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud, la ikke mennesker få makt over deg. 11 Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet. 12 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar. Kusjittene falt i stort antall, slik at ingen av dem hadde liv igjen, for de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. De tok med seg veldig mye bytte. 13 De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte der. 14 De slo også ned telt av buskap og tok med seg en mengde sauer og kameler før de vendte tilbake til Jerusalem.
• 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig. 2 Da kom det bud til Josjafat og sa: 'En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. Se, de er allerede i Hatzazon-Tamar, det er En-Gedi.' 3 Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren. Fra alle Juda byer kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: 'Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg.' 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne av dette landet for ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig tid? 8 De bodde der og bygde deg en helligdom for ditt navn og sa: 9 'Om det kommer onde ting over oss, krig, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.' 10 Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.' 13 Hele Juda sto der foran Herren, med sine små barn, koner og sønner. 14 Herrens Ånd kom over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.' 16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de går opp ved Ziz-høyden, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeroel-ørkenen. 17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.' 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren. 19 Levittene fra Kahatittes og Koras ett lovpriste Herren, Israels Gud, med en høy og mektig stemme. 20 Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.' 21 Han rådførte seg med folket og satte opp andre som skulle synge for Herren og lovprise ham i hellig prakt mens de gikk ut foran hæren, og sa: 'Takk Herren, for hans miskunn varer evig.' 22 Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått. 23 Ammons og Moabs folk reiste seg mot Seirs innbyggere for å utslette og ødelegge dem. Da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å utrydde hverandre. 24 Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende. 25 Josjafat og hans folk kom for å ta krigsbyttet og fant rikelig med rikdom hos dem - mange døde kropper, og dyre gjenstander. De tok så mye for seg at de ikke kunne bære alt. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der lovpriste de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakas dal til den dag i dag. 27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus. 29 Guds frykt kom over alle rikene på de omliggende landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat ble konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba, datter av Silhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei, og vek ikke av fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Imidlertid ble ikke offerhaugene fjernet, og folket hadde ennå ikke rettet sine hjerter fullt og helt til sine fedres Gud. 34 Josjafats øvrige historie, fra først til sist, er nedskrevet i profeten Jehus, sønn av Hanani, ord som er inkludert i Israels kongers bok. 35 Senere inngikk Josjafat, kongen av Juda, forbund med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig. 36 Han inngikk forbund med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de lagde skip i Esjon-Geber. 37 Men Eliezer, sønn av Dodava fra Maresja, profeterte mot Josjafat og sa: 'Fordi du har inngått forbund med Akasja, har Herren ødelagt dine verk.' Skipene ble knust og kunne ikke dra til Tarsis.
• Job 40:21 : 21 Under lotus' skygge hviler den, i skjul blant siv og sump.
• Sal 2:12 : 12 Kyss sønnen, så han ikke blir vred og dere går til grunne på veien; for snart kan hans vrede blusse opp. Salige er alle som søker tilflukt i ham.
• Sal 18:44 : 44 Du frir meg fra strid blant folket, du setter meg til overhode for nasjoner, en ukjent folkegruppe tjener meg.
• Sal 22:12-13 : 12 Vær ikke langt borte fra meg, for trangen er nær, og det er ingen som hjelper. 13 Mange okser omringer meg, veldige okser fra Basan omringer meg.
• Sal 89:10 : 10 Du hersker over havets opprustning; når bølgene hever seg, demper du dem.
• Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
• Jes 34:7 : 7 Ville okser skal falle med dem, unge okser med sterke okser, og landet skal bli mettet med blod, og jorden deres skal fylles av fett.
• Jes 37:1-9 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eljakim, slottsherren, og skriveren Sjebna, sammen med de eldste av prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, straff og hån, for vi har kommet til fødsel, men det er ikke nok styrke til å føde. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabshake som kongen av Assyria har sendt for å håne den levende Gud, har sagt, og straffe ham for ordene som Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er tilbake.» 5 Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja, 6 sa Jesaja til dem: «Si dette til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, de ordene som kongen av Assyrias unge rangere har talt for å spotte meg. 7 Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land, og jeg vil la ham falle for sverdet i hans eget land.» 8 Rabshake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i ferd med å kjempe mot byen Libna, for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj. 9 Da hørte han om Tirhaka, kongen av Kusj, som kom for å kjempe mot ham. Da hørte han dette, sendte han bud til Hiskia og sa: 10 «Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.' 11 Du har vel hørt hva Assyriakonger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem. Skal du da slippe unna? 12 Mente Gudene til de folkeslagene som mine fedre ødela, å redde dem: Gosan, Karan, Resef og Edens barn som var i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvaim, av Hena og Iva? 14 Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp i Herrens hus. Der bredte Hiskia det ut foran Herren. 15 Hiskia ba til Herren og sa: 16 «Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som sitter over kjerubene! Du alene er Gud over riket på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at Assyriakongene har ødelagt alle disse landene og deres områder. 19 De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehender, laget av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem. 20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.» 21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria, 22 er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog. 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket alle Egypts elver.» 26 Har du ikke hørt det? Jeg bestemte det i gammeltid, jeg forberedte det i fortiden og nå fullfører jeg det: At du skal gjøre byene til ruinhauger, festninger til ødeleggelse. 27 Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp. 28 Men jeg vet hvor du bor, når du går ut og kommer inn, og hvor opprørsk du har vært mot meg. 29 Fordi din opprørskhet har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bit i leppene dine og føre deg tilbake den veien du kom fra.» 30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal du spise det som vokser vilt, og det andre året det som vokser av seg selv. Og på det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise deres frukt. 31 De som unnslapp fra Judas hus og er igjen, skal atter slå rot nedover og gjøre frukt oppover. 32 Fra Jerusalem skal det komme en rest, og fra Sions berg de som unnslapp. Herrens hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor, så sier Herren om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit. Han skal ikke komme frem med et skjold og ikke kaste en voll der. 34 På veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 35 Jeg vil forsvare denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Så gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i assyrernes leir. Da folkene stod opp tidlig om morgenen, se, der lå likene døde. 37 Sanherib, kongen av Assyria, brøt opp, dro bort og vendte tilbake til Nineve, hvor han ble boende. 38 Mens han en dag tilba i Nisroks hus, ble han drept med sverd av Adrammelek og Sarezer, sønnene hans, som deretter flyktet til Araratlandet. Esarhaddon, sønnen hans, ble konge etter ham.
• Jer 50:11 : 11 Ja, gledes, ja, frydes, dere som har nedtrådt min arv, ja, sprenges som en ung okse i engen og vrinsker som sterke hester.
• Esek 29:3 : 3 Si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, farao, Egypts konge, den store dragen som ligger i sine elver. Du har sagt: 'Elven er min, og jeg har laget den.'
• Jer 51:32-33 : 32 Vadestedene er erobret, sumpene satt i brann, og krigerne er fylt av frykt. 33 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Babylons datter er som et treskeplatå når det blir trampet ned. Om kort tid kommer hennes høst.