Verse 9

Barna som blir født til dem i den tredje generasjonen skal kunne tre inn i Herrens forsamling.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Pass på at dere holder dere unna det som er viet til ødeleggelse, så dere ikke tar noe av det og dermed gjør Israel skyldig til ødeleggelse og bringer ulykke over leiren.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg befalte dem; de har tatt av det som var bannlyst. De har også stjålet, løyet og gjemt det blant sine egne eiendeler. 12 Derfor kan ikke Israels barn stå foran sine fiender. De vender ryggen til sine fiender fordi de har blitt til noe bannlyst. Jeg vil ikke være med dere lenger, med mindre dere fjerner det som er bannlyst blant dere. 13 Reis deg! Hellige folket og si: 'Hellig dere selv i morgen, for så sier Herren, Israels Gud: Det er et bannlyst blant dere, Israel. Dere kan ikke stå foran deres fiender før dere fjerner det som er bannlyst.'
  • Dom 20:26 : 26 Da vendte alle israelittene og hele folket tilbake til Betel. Der gråt de og satt foran Herren; de fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han handlet etter det som var godt, rett og trofast for Herren sin Gud. 21 I alt han tok fatt på, enten det var i tjenesten for Guds hus eller etter loven og budene, søkte han sin Gud av hele sitt hjerte og lyktes. 1 Etter alle disse hendelsene angrep Sankerib, kongen av Assyria, Juda. Han slo leir ved de befestede byene for å bryte dem ned og innta dem. 2 Da Hiskia så hvor alvorlig Sankeribs truende angrep var mot Jerusalem, 3 fattet han råd med sine ledere og stridbare menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de støttet ham i denne viktige avgjørelsen. 4 En stor mengde mennesker samlet seg, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle assyrerkongene finne rikelig med vann når de kommer for å angripe?» 5 Hiskia tok ansvar, reparerte muren der den var skadet, bygde tårn på den, og la til en ytre mur. Han styrket muren ved Davidsbyen og laget mange våpen og skjold for å beskytte folket. 6 Han utnevnte militære ledere over folket, samlet dem ved den åpne plassen foran byportene, og oppmuntret dem, og sa: 7 «Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller motløse på grunn av assyrerkongen og hans store hær, for det er flere som er med oss enn med ham. 8 Med ham har vi en arm av kjøtt og blod, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre slag.» Folket ble styrket av ordene til kong Hiskia av Juda. 9 Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv beleiret Lakisj. De skulle tale til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 «Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva gir dere denne store tryggheten fra, som gjør at dere tør oppholde dere her i Jerusalem? 11 Hiskia vil lure dere. Han lar dere dø av sult og tørst når han sier: ‘Herren vår Gud skal frelse oss fra kongen av Assyria.’ 12 Har ikke Hiskia selv fjernet sine høyde steder og altere og sagt til Juda og Jerusalem: ‘Foran ett alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse?’ 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle nasjonene i de landene? Var gudene til de folkene i stand til å redde sitt folk fra min hånd? 14 Hvem var blant alle gudene til nasjonene som mine fedre ødela, som kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan kan da deres Gud redde dere fra min hånd? 15 Ikke la Hiskia lure dere! Tro ham ikke, for ingen gud hos noe folk eller kongedømme har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle derfor deres Gud kunne redde dere fra min hånd?» 16 Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa: «Akkurat som gudene til nasjonene i de andre landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil heller ikke Hiskias Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.» 18 De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen. 19 De sa om Jerusalem som om dens Gud var som gudene til de andre folkene, som er laget av menneskers hender. 20 Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen på grunn av dette. 21 Herren sendte en engel som utryddet alle mektige krigere, høvdinger og ledere i Assyrias leir. Så vendte han tilbake, ydmyket til sitt eget land, og da han kom inn i sin gudes hus, drepte noen av hans egne folk ham med sverd. 22 På denne måten frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre fiender. Han ga dem fred fra alle kanter.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda. 4 Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren. 5 Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården. 6 Han sa: «Herre, våre fedres Gud, er det ikke du som er Gud i himmelen? Du hersker over alle riker og nasjoner. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg. 7 Er det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og ga det til Abrahams ætt for evig tid, din venn Abraham? 8 De bosatte seg der, bygget et helligdom for ditt navn og sa: «Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, så vil vi alltid ha dette stedet i vårt hjerte, for vi er ditt folk.» 9 Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, skal vi stå fremfor dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse oss. 10 Nå ser du at ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, nå har snudd seg mot oss og ikke ødelagt dem. 11 Se hvordan de gjengjelder oss ved å komme for å jage oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss som arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.» 13 Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.