Verse 36

Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - God

  De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

Other Translations

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk King James

  Som jeg stridte med deres fedre i ørkenen i Egyptens land, så vil jeg stride med dere, sier den Herre Gud.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen ved Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• o3-mini KJV Norsk

  Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.20.36", "source": "כַּאֲשֶׁ֤ר נִשְׁפַּ֙טְתִּי֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּמִדְבַּ֖ר אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם כֵּ֚ן אִשָּׁפֵ֣ט אִתְּכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃", "text": "*kaʾăšer* *nišpaṭtî* *ʾeṯ*-*ʾăḇôṯêḵem* *bəmiḏbar* *ʾereṣ* *miṣrāyim* *kēn* *ʾiššāp̄ēṭ* *ʾittəḵem* *nəʾum* *ʾăḏōnāy* *YHWH*", "grammar": { "*kaʾăšer*": "preposition + relative pronoun - just as/according to how", "*nišpaṭtî*": "niphal perfect, 1st singular - I entered into judgment", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʾăḇôṯêḵem*": "noun, masculine plural construct + 2nd masculine plural suffix - your fathers", "*bəmiḏbar*": "preposition + noun, masculine singular construct - in wilderness of", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*miṣrāyim*": "proper noun - Egypt", "*kēn*": "adverb - so/thus", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "niphal imperfect, 1st singular - I will enter into judgment", "*ʾittəḵem*": "preposition + 2nd masculine plural suffix - with you", "*nəʾum*": "construct noun, masculine singular - declaration of", "*ʾăḏōnāy*": "noun, masculine singular - Lord/Master", "*YHWH*": "proper noun - the divine name" }, "variants": { "*kaʾăšer*": "just as/according to how/in the same way that", "*nišpaṭtî*": "I entered into judgment/I contended/I executed judgment", "*ʾăḇôṯêḵem*": "your fathers/your ancestors/your forefathers", "*bəmiḏbar*": "in the wilderness of/in the desert of/in the uninhabited region of", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "I will enter into judgment/I will contend/I will execute judgment", "*nəʾum*": "declaration of/utterance of/oracle of" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Ligesom jeg gik irette med eders Fædre i Ørken ved Ægypti Land, saa vil jeg gaae irette med eder, siger den Herre Herre.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• KJV 1769 norsk

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  As I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, says the Lord GOD.

• King James Version 1611 (Original)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens lands ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Slik jeg møtte deres fedre i Egypts land sin ødemark, slik vil jeg også møte dere, sier Herren.

• Coverdale Bible (1535)

  Like as I punished yor forefathers in the wildernesse, so wil I punish you also, saieth the LORDE God.

• Geneva Bible (1560)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernes of the lande of Egypt, so will I pleade with you, saith the Lord God.

• Bishops' Bible (1568)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernesse of Egypt: so wyll I pleade with you also, saith the Lorde God.

• Authorized King James Version (1611)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Webster's Bible (1833)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  As I was judged with your fathers, In the wilderness of the land of Egypt, So I am judged with you, An affirmation of the Lord Jehovah.

• American Standard Version (1901)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, saith the Lord Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  As I took up the cause with your fathers in the waste land of the land of Egypt, so will I take up the cause with you says the Lord.

• World English Bible (2000)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

Referenced Verses

• 4 Mos 11:1-9 : 1 Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent. 2 Folket ropte til Moses om hjelp, og Moses ba til Herren; da svarte Herren og slukket ilden. 3 Så ble stedet kalt Tab'erah, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?» 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, sammen med agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.» 7 Mannaen lignet korianderfrø og var som harpiks. 8 Folket gikk omkring og samlet den inn, malte den på kvern eller støtte den i en morter. De kokte den i gryter og bakte kaker av den. Den smakte som oljekaker. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den. 10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt. 11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?» 12 Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!» 14 Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene; det er for tungt for meg. 15 Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet. 16 Herren sa til Moses: «Samle for meg sytti av Israels eldste, dem som du vet er folkets eldste og ledere. Ta dem med til møteteltet, så de kan stå der sammen med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg skal ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke behøver å bære den alene. 18 Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager. 20 Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?» 21 Moses sa: «Det er seks hundre tusen fotfolk her, og du sier: «Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise hver dag i en måned!?» 22 Skal sauer og okser slaktes for dem for å dekke dette behovet? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem for å mette dem? 23 Men Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.» 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet. 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham. Han tok av den ånd som var over Moses, og la den på de sytti eldste. Da ånden kom over dem, begynte de å profetere; men det gjorde de ikke siden. 26 To menn hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom også over dem, for de var på listen, men hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren. 27 En ung mann løp av sted og fortalte Moses: «Eldad og Medad profeterer i leiren.» 28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses siden ung alder, svarte: «Moses, min herre, stopp dem!» 29 Men Moses sa til ham: «Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske hele Herrens folk var profeter og at Herren ville legge sin ånd på dem.» 30 Så trakk Moses seg tilbake til leiren sammen med Israels eldste. 31 Da kom det en kraftig vind fra Herren og førte vaktler inn fra havet, og de falt ned over leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden, rundt hele leiren. Vaktlene lå to alen høyt over bakken. 32 Folket sto opp hele dagen og hele natten og neste dag for å samle vaktler. Den som samlet minst, hadde ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren. 33 Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde begjært mat. 35 Fra Kibrot-Hatta'ava dro folket til Hazerot, og de slo leir i Hazerot.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover, som en person skal leve ved dersom de holder dem. De vanhelliggjorde mine sabbater, og da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og ødelegge dem i ørkenen.
• Esek 20:21 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, som et menneske skal leve ved dersom han følger dem. De vanhelliggjorde mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og la min vrede fullbyrdes i dem i ørkenen.
• 2 Mos 32:7-9 : 7 Da talte Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt har fordervet seg.' 8 De har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.' 9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.' 10 La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.' 11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?' 12 Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk. 13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har lovet vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for evig.' 14 Så angret Herren på det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. 15 Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med tavlene i hånden. Tavlene var skrevet på begge sider, både forfra og bak. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene. 17 Da Josva hørte folkets sterke rop, sa han til Moses: 'Det høres lyden av krig i leiren.' 18 Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seierssang, og heller ikke lyden av taptsang. Jeg hører lyden av sang.' 19 Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet. 20 Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det. 21 Så sa Moses til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har latt dem begå en så stor synd?' 22 Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.' 23 De sa til meg: 'Lag for oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.' 24 Jeg sa til dem: 'Den som har gull, la ham ta det av' - så ga de det til meg. Jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut. 25 Da Moses så at folket var uhemmet - for Aron hadde latt dem miste besinnelsen og føre krig mot sine fiender - 26 sto Moses fram i leirens port og sa: 'Den som holder med Herren, kom til meg!' Og alle Levis sønner samlet seg om ham. 27 Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Ta hver mann sitt sverd på sin side, gå fra port til port i leiren og drep hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.' 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omtrent tre tusen menn av folket. 29 Moses sa: 'I dag har dere innviet dere til Herren, hver mann mot sin sønn og mot sin bror, så Hans velsignelse kan komme over dere i dag.' 30 Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.' 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: 'Åh, dette folket har begått en stor synd. De har laget seg en gud av gull.' 32 Men tilgi nå deres synd, og hvis ikke, så stryk meg ut av din bok som du har skrevet. 33 Herren svarte Moses: 'Den som har syndet mot meg, vil jeg stryke ut av min bok.' 34 Gå nå og før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men på dagen for min straff vil jeg straffe dem for deres synd. 35 Så slo Herren folket fordi de laget kalven, den som Aron hadde laget.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten. 2 Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.» 5 Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele Israels menighet. 6 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.» 8 Hvis Herren finner glede i oss, ønsker han å føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redd folket i landet, for de vil bli vår mat. Deres beskyttelse har falt fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.» 10 Hele menigheten truet med å steine dem, men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil ramme dem med pest og utrydde dem. Men deg vil jeg gjøre til et folk som er større og sterkere enn dem.» 13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem. 14 Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, vil de nasjonene som har hørt om din berømmelse, si: 16 ‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’ 17 Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunnhet, som tilgir skyld og lovbrudd, men som ikke lar den skyldige slippe ustraffet. Han straffer også barna for fedrenes synd, til tredje og fjerde generasjon. 19 Tilgi nå den synden til dette folket i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og inntil nå.» 20 Da sa Herren: «Jeg har tilgitt, som du ba om. 21 Men så sant jeg lever, og Herrens herlighet fyller hele jorden, 22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det. 23 se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det. 25 Så nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende om og trekke ut i ørkenen mot Rødehavet.» 26 Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg. 28 Si til dem: ‘Så sant jeg lever, sier Herren, skal jeg gjøre med dere slik som dere har sagt i mine ører. 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg. 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet. 32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Barna deres skal vandre rundt i ørkenen i førti år og lide under deres synd, helt til deres døde kropper ligger i ørkenen. 34 I førti år, én dag for hvert år dere speidet ut landet, skal dere bære skylden for deres synder, og dere skal kjenne min avvisning. 35 Jeg, Herren, har talt. Dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har slått seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de ende sine liv, her vil de dø.» 36 De mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, og som nå vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et dårlig rykte om landet, 37 de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de menn som hadde gått for å speide ut landet. 39 Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort. 40 Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: «Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.» 41 Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere. Dere vil bli slått av fiendene deres. 43 For amalekittene og kanaaneerne er foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil han ikke være med dere.» 44 De prøvde likevel opprøret å gå opp til toppen av fjellet, men Herrens paktkiste og Moses beveget seg ikke ut fra leiren. 45 Da kom amalekittene og kanaaneerne, som bodde på fjellet der, ned og slo dem og jagde dem helt til Horma.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kohat, sønn av Levi, tok sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben. 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn fra Israels folk, ledere av menigheten, utvalgte menn og kjent ved navn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette, for hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?" 4 Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Så talte han til Korah og hele hans menighet og sa: "I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som er hans, hvem som er hellig, og hvem han lar komme nær seg. Den han utvelger, lar han komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta med dere røkelseskar, Korah, og hele menigheten, 7 legg ild i dem og ha røkelse over dem. Slik skal dere gå frem for Herrens åsyn i morgen. Den mannen Herren utvelger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, dere Levis sønner!" 8 Moses sa videre til Korah: "Hør nå, Levis sønner! 9 Er det ikke tilstrekkelig for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær tjenesten i Herrens bolig og stå for menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær. Men nå streber dere også etter prestedømmet. 11 Derfor, dere som er samlet mot Herren, hva er Aron, at dere knurrer mot ham?" 12 Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: "Vi kommer ikke. 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!" 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt." 16 Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet skal møte fram for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen. 17 Ta hvert deres røkelseskar, og ha røkelse i dem. La hver av dere tilby sin røkelse foran Herrens ansikt, 250 røkelseskar. Hver av dere og Aron skal ha sitt eget røkelseskar. 18 Så tok de hvert sitt røkelseskar, la ild i dem og hadde røkelse over, og de stilte seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 "Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg fortære dem i et øyeblikk." 22 De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?" 23 Herren svarte Moses og sa: 24 "Tal til menigheten og si: 'Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt!'" 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd." 27 Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams telt, men Datan og Abiram gikk ut og stilte seg opp ved inngangen til teltet sammen med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: "Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg til å gjøre alt dette, og at det ikke er av meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som alle andre mennesker dør og rammes av noe vanlige folk rammes av, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt de har, slik at de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren." 31 Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem, 32 og jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres hus og alle de menn som tilhørte Korah, med alt deres gods. 33 De for ned med alt de eide, levende til dødsriket, og jorden slo seg sammen over dem, slik at de gikk til grunne og ble utryddet fra menigheten. 34 Da brøt alle Israels barn som stod rundt omkring dem, ut i rop og skrik og flyktet, for de sa: "Jorden kunne svelge oss også!" 35 Absolutt, en ild sprang ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde ofret røkelse.
• 4 Mos 25:1-9 : 1 Israel bosatte seg i Sjittim, og folket begynte å drive om med Moabs døtre. 2 Disse kvinnene inviterte folket til offermåltider for sine guder, og folket spiste og bøyd seg for deres guder. 3 Israel ble med på Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet mot Israel. 4 Herren sa til Moses: 'Ta alle lederne blant folket og hisse dem opp for Herren under solen, så Herrens brennende vrede kan vende seg bort fra Israel.' 5 Moses sa til dommerne i Israel: 'Drep mennene av dere som har blitt med på Ba'al-Peor.' 6 Da kom en av israelittene og førte med seg en kvinne av Midjan hjem til sine slektninger midt foran Moses og hele Israels menighet, som gråt ved inngangen til teltmøtet. 7 Pinehas, sønn av Elasar og barnebarn av Aron, presten, så dette, reiste seg fra menigheten og grep et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter den israelittiske mannen inn i teltet og stakk mannen og kvinnen gjennom magen. Da stanset pesten som herjet blant israelittene. 9 De som døde i pesten, var 24 000. 10 Herren sa til Moses: 11 'Pinehas, sønn av Elasar, barnebarn av Aron, presten, har holdt min vrede tilbake fra israelittene fordi han viste samme iver for meg blant dere, slik at jeg ikke utslettet israelittene i min iver.' 12 'Derfor sier jeg: Jeg etablerer min fredspakt med ham.' 13 'Denne pakten skal være for hans etterkommere; det skal være en prestetjeneste til evig tid for ham, fordi han var nidkjær for sin Gud og sonte for israelittene.' 14 Navnet på den israelitten som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, en leder for en slektsgruppe av Simeons stamme. 15 Navnet på den midjanittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur. Han var høvding for en stammegruppe i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 'Angrip og drep midjanittene.' 18 'For de har angrepet av sitt listige spill, både med Peor og med deres søster Kosbi, datter av leder for Midjan, som ble drept på grunn av pestens ulovligheter ved Peor.'
• Sal 106:15-48 : 15 Han ga dem det de bad om, men sendte sykdom over dem. 16 De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige. 17 Da åpnet jorden seg og slukte Datan, den dekket over Abirams følge. 18 En ild brøt ut blant dere, flammen brente de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba en støttestatue. 20 De byttet sin ære mot en avbildning av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, som reddet dem, han som gjorde store ting i Egypten, 22 underfulle gjerninger i Hams land, som skulle få dem til å frykte. 23 Han besluttet å ødelegge dem; men Moses, hans utvalgte, stod i gapet foran ham for å vende hans vrede bort, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord. 25 De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst. 26 Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen, 27 og spre deres etterkommere blant folkene og spre dem ut over landene. 28 De knyttet seg til Ba'al-Pe'or og deltok i måltider ofret til de døde. 29 De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinehas fram og utførte dommen, og pesten stanset. 31 Dette regnet han til rettferdighet for alle slekter til evig tid. 32 De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem, 33 for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene. 34 De tilintetgjorde ikke folkene, som Herren hadde bedt dem, 35 men de blandet seg med hedningene og lærte å gjøre som de gjorde. 36 De tjente avgudene deres, som ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blodet fra sine sønner og døtre, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet ble vanhelliget av blod. 39 De ble urene gjennom sine gjerninger, ved sine handlinger drev de hor. 40 Herrens vrede ble tent mot hans folk, han følte avsky for sin arv. 41 Han overgav dem i hedningenes hånd, og de som hatet dem, rådde over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, de ble kuet under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld. 44 Men han så deres nød da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne medynk hos alle dem som holdt dem i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og med stolthet lovsynge deg. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!