Verse 9

Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det finnes ingen andre; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - Utmerket

  Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - Utmerket

  Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

• Flyt med omliggende vers - Utmerket

  Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Norsk King James

  Husk de gamle tingene: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• o3-mini KJV Norsk

  Minn de tidligere ting; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det finnes ingen som meg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember the former things of old; for I am God, and there is no other. I am God, and there is no one like Me.

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.46.9", "source": "זִכְר֥וּ רִאשֹׁנ֖וֹת מֵעוֹלָ֑ם כִּ֣י אָנֹכִ֥י אֵל֙ וְאֵ֣ין ע֔וֹד אֱלֹהִ֖ים וְאֶ֥פֶס כָּמֽוֹנִי׃", "text": "*zikrû rīʾšōnôt* from-*ʿôlām*, *kî ʾānōkî ʾēl* wə-*ʾên ʿôd ʾĕlōhîm* wə-*ʾepes kāmônî*.", "grammar": { "*zikrû*": "imperative, 2nd masculine plural - remember", "*rīʾšōnôt*": "adjective, feminine, plural - former things", "*ʿôlām*": "noun, masculine, singular - eternity/ancient time", "*kî*": "conjunction - for/because/that", "*ʾānōkî*": "personal pronoun, 1st singular - I", "*ʾēl*": "noun, masculine, singular - God/deity", "*ʾên*": "particle of negation - there is not", "*ʿôd*": "adverb - still/yet/again/more", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine, plural - God/gods", "*ʾepes*": "noun, masculine, singular - end/nothing/none", "*kāmônî*": "preposition + 1st singular suffix - like me" }, "variants": { "*rīʾšōnôt*": "former things/ancient things/things of old", "*ʿôlām*": "eternity/ancient time/long duration/antiquity", "*ʾānōkî*": "I/I myself (emphatic)", "*ʾēl*": "God/deity/divine being", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods/divine beings", "*ʾepes*": "end/nothing/none/ceasing" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kommer de forrige Ting ihu fra gammel Tid; thi jeg er Gud, og Ingen ydermere, (ja, jeg er) Gud, og Ingen er som jeg,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• KJV 1769 norsk

  Husk de tidligere tiders hendelser: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• King James Version 1611 (Original)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk de tidligere ting fra gammeltid: for jeg er Gud, og det er ingen annen; [jeg er] Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk de tidligere tingene fra fortiden, For jeg er Gud, og det er ingen annen, Gud — og ingen er som meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av BBE

  La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre the thinges which are past, sence the begynnynge of the worlde: that I am God, and that there is els no God, yee and yt there is nothinge like vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none other God, and there is nothing like me,

• Bishops' Bible (1568)

  Remember the thinges that are past since the beginning of the worlde, that I am God, and that there is els no God, yea and that there is nothing like vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  Remember the former things of old: for I [am] God, and [there is] none else; [I am] God, and [there is] none like me,

• Webster's Bible (1833)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remember former things of old, For I `am' Mighty, and there is none else, God -- and there is none like Me.

• American Standard Version (1901)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Bible in Basic English (1941)

  Let the things which are past come to your memory: for I am God, and there is no other; I am God, and there is no one like me;

• World English Bible (2000)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• NET Bible® (New English Translation)

  Remember what I accomplished in antiquity! Truly I am God, I have no peer; I am God, and there is none like me,

Referenced Verses

• 5 Mos 32:7 : 7 Husk de gamle dager, tenk på årene fra slekt etter slekt; spør din far, han vil fortelle deg; dine eldste, de vil forklare deg.
• 5 Mos 33:26 : 26 Det finnes ingen som Gud, Jeshurun, som rir på himmelen for å hjelpe deg, og i sin styrke på skyene.
• Sal 78:1-9 : 1 En læresalme av Asaf. Hør, mitt folk, på min undervisning! Vend øret til ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med en lignelse; jeg vil fremføre gåter fra oldtiden. 3 Hva vi har hørt og vet, og hva våre fedre har fortalt oss, 4 skal vi ikke skjule for deres barn. Vi vil fortelle om Herrens prisverdige gjerninger, hans styrke og de under han har gjort. 5 Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel. Han befalte våre fedre å gjøre dem kjent for sine barn, 6 så en kommende slekt, barna som skulle fødes, kunne lære det, reise seg og fortelle det til sine barn. 7 Slik kunne de sette sitt håp til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud. 8 De burde ikke være som sine fedre, en trassig og opprørsk slekt, en slekt som ikke hadde gjort hjertet stødig og ikke var trofast mot Gud med sin ånd. 9 Efraims barn, bueskyttere bevæpnet med piler, vendte om på kampdagen. 10 De holdt ikke på Guds pakt og nektet å følge hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de under som han hadde vist dem. 12 Foran deres fedre gjorde han underverker i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flyte ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult. 19 De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, så vannet strømmet ut og bekker flommet over. Kan han også gi oss brød, eller skaffe kjøtt til folket sitt? 21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Men han befalte skyene der oppe; og himmelens dører åpnet han. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen. 25 Englebrød spiste mennesker; han sendte dem reisemat til det fulle. 26 Han lot østenvinden fare hen over himmelen og førte sørvinden an med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn, 31 ble Guds vrede reist mot dem. Han slo ned de kraftige blant dem, felte Israels ungdom. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager ende i tomhet og deres år i plutselig skrekk. 34 Når han slo dem ned, søkte de ham. De omvendte seg og lette etter Gud. 35 De husket da at Gud var deres klippe, og Gud Den høyeste deres gjenløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke rette mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han som er barmhjertig, tilga synd og tilintetgjorde dem ikke. Mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en ånd som går bort og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De fristet Gud igjen og igjen og forbitret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd og den dag da han forløste dem fra fienden. 43 Da han utførte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark. 44 Han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avlinger til gresshopper og deres arbeid til gnagere. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overlot deres kveg til hagl og deres buskap til brennende ild. 49 Han sendte sin glødende vrede over dem, raseri og forferdelse, angrepshærer av ulykker. 50 Han banet vei for sin vrede. Han sparte ikke deres liv fra døden, men ga dem over til pesten. 51 Han slo ned alle førstefødte i Egypt, førsten av styrke i Kams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han brakte dem til sitt hellige land, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag for dem og delte deres arv med målesnor, lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De falt tilbake og var utro mot Gud som sine fedre, de vendte seg bort som en sviktende bue. 58 De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, teltet som han slo opp blant menneskene. 61 Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet; han ble rasende på sin arv. 63 Ungguttene ble fortært av ild, og jomfruene fikk ikke brudeskikker. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en kriger som skriker av vin. 66 Han slo sine fiender til retrett, de ble til en evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt, han valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions berg som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som himlereisene, som jorden som han har fundamentert for evig tid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene. 71 Fra saueframingen hentet han ham til å gjete sitt folk Jakob, og sin arv Israel. 72 Og han gjette dem med hjertets integritet og ledet dem med kyndige hender.
• Sal 111:4 : 4 Han har gjort sine under og mirakler; Herren er nådig og barmhjertig.
• Jes 42:9 : 9 Se, de første ting har nå skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.
• Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og det som var før, skal ikke minnes eller komme opp i tanke.
• Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da vil det ikke lenger bli sagt: Som Herren har sagt, han som førte Israels barn ut av Egypt. 8 Men: Som Herren har sagt, han som førte opp og hentet etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem. Da skal de bo i sitt eget land.
• Dan 9:6-9 : 6 Vi har ikke hørt på dine profeter, som talte i ditt navn til våre konger, fyrster, fedre og til hele folket i landet. 7 Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg. 8 Herre, vi og våre konger, fyrster og fedre har skamrøde ansikter fordi vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er nåde og tilgivelse, men vi har gjort opprør mot Ham. 10 Vi har ikke hørt på Herren vår Guds stemme for å følge hans lover, som han gav oss gjennom sine profeter. 11 Hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, uten å høre på din røst. Derfor har forbannelsen og eden skrevet i Guds tjener Moses' lov, kommet over oss, fordi vi har syndet mot Ham. 12 Han har oppfylt sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre denne store ondskapen over oss. For under hele himmelen har ikke noe som dette skjedd mot Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet. 14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.
• Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og det er ingen annen; det finnes ingen Gud utenom meg. Jeg har styrket deg, enda du ikke kjenner meg, 6 slik at de fra soloppgang og de fra solnedgang kan vite at det ikke finnes noen annen foruten meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
• Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: Egypternes arbeidskraft og kusjittenes rikdom, og sebaerne, de høye menn, skal komme til deg og være dine. De skal følge etter deg, og i lenker skal de gå, og de skal kaste seg ned for deg. De skal be til deg og si: 'Sannelig, Gud er i deg, og det finnes ingen annen, ingen annen gud.'
• Jes 45:18 : 18 For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, som formet og laget jorden, han som grunnfestet den; han skapte den ikke for å ligge øde, men formet den for å være bebodd: 'Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.'
• Jes 45:21-22 : 21 Fortell og framlegg deres sak; ja, la dem rådføre seg sammen. Hvem forkynte dette fra fortiden? Hvem sa det fra fordums tid? Er det ikke jeg, Herren? Og det finnes ingen annen Gud enn meg, en rettferdig Gud og en frelser; det er ingen annen enn meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det er ingen annen.
• Jes 46:5 : 5 Hvem kan sammenligne meg, gjøre meg lik, eller stille meg ved siden av? Hva er det som kan sammenlignes med meg?
• Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren, kall på hans navn, gjør kjent hans gjerninger blant folkene. 2 Syng for ham, lovpris ham, tal om alle hans undergjerninger. 3 Pris hans hellige navn; la hjertene glede seg hos dem som søker Herren. 4 Søk Herren og hans styrke, søk alltid hans nærvær. 5 Husk de underfulle gjerningene han har gjort, hans underverker og hans dommer. 6 Dere ætlinger av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud, hans lover gjelder over hele jorden. 8 Han husker alltid sin pakt, ordet han stadfestet for tusen slektsledd. 9 Den pakten han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak. 10 Han stadfestet den som en lov for Jakob, som en evig pakt for Israel. 11 Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land som din arv. 12 Da de var få i antall, svært få, og bodde som fremmede der. 13 De vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet. 14 Han lot ingen undertrykke dem; og han refset konger for deres skyld. 15 Rør ikke mine salvede, og gjør ikke ondt mot mine profeter. 16 Han kalte hungersnød over landet; han knuste hele staven med brød. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. 18 De plaget ham med lenker, og hans sjel ble prøvd i jern. 19 Til tiden kom og hans ord ble oppfylt, Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte bud og løslatt ham, herskeren over folkene satte ham fri. 21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over hele sin eiendom. 22 For å binde hans ledere etter sitt vilje og gi hans eldste visdom. 23 Israel kom til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Kams land. 24 Han gjorde sitt folk meget fruktbart, og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerter til å hate hans folk, til å handle svikefullt med hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt. 27 De gjorde hans tegn blant dem og undergjerninger i Kams land. 28 Han sendte mørke, og det ble tett mørke; og de gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land vrimlet av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom svermende fluer og mygg over hele deres land. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og fikentrær og knuste trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper og unge gresshopper uten tall. 35 De åt opp alt grønt i deres land, og de åt opp frukten på deres jord. 36 Han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen svake blant hans stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å lyse opp natten. 40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og det flommet vann, og det rant som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte, Abraham sin tjener. 43 Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem landsbyer som folkeslag hadde bodd i, og de tok i eie det som folkene hadde strevet for. 45 For at de skulle holde hans forskrifter og følge hans lover. Halleluja!
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham for å gi hans etterkommere landene til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene. Og du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser. 12 Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses. 15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem. 16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud. 17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi. 19 Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og delte dem ut til dem som eiendom. Så tok de landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og Ogs land, kongen i Basan. 23 Du lot deres barn bli mange som himmelens stjerner, og du førte dem til landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn og ta i eie. 24 Så kom barna inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land i eie. De ervervet hus fulle av all god ting, uthogde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De åt sig mette og levde seg fett og frydet sig i din store godhet. 26 De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett. 27 Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd. 28 Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre. 30 Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag. 33 Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige. 34 Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler. 35 Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det. 37 Og avlingene fra dette landet tilhører de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder over våre liv og vårt husdyr, og vi er i stor nød.