Verse 30

Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - Utmerket

  Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - Utmerket

  Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

• Flyt med omliggende vers - Utmerket

  Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

• Norsk King James

  Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• o3-mini KJV Norsk

  Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.68.30", "source": "מֵֽ֭הֵיכָלֶךָ עַל־יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לְךָ֤ יוֹבִ֖ילוּ מְלָכִ֣ים שָֽׁי׃", "text": "from-*hêkālekā* upon-*yərûšālāim* *ləkā* *yôbîlû* *məlākîm* *šāy*", "grammar": { "from-*hêkālekā*": "preposition מִן (from) + masculine singular noun with 2nd masculine singular possessive suffix - 'from your temple'", "upon-*yərûšālāim*": "preposition עַל (upon/over) + proper noun - 'over Jerusalem'", "*ləkā*": "preposition לְ (to/for) with 2nd masculine singular suffix - 'to you'", "*yôbîlû*": "Hiphil imperfect 3rd masculine plural - 'they will bring'", "*məlākîm*": "masculine plural noun - 'kings'", "*šāy*": "masculine singular noun - 'gift/tribute'" }, "variants": { "*hêkāl*": "temple/palace/sanctuary", "*yôbîlû*": "they will bring/they will carry/they will lead", "*šāy*": "gift/tribute/present" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

• Original Norsk Bibel 1866

  Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• KJV 1769 norsk

  Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

• King James Version 1611 (Original)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• Norsk oversettelse av Webster

  Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av BBE

  Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

• Coverdale Bible (1535)

  Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

• Geneva Bible (1560)

  Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

• Bishops' Bible (1568)

  Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

• Authorized King James Version (1611)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

• Webster's Bible (1833)

  Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• Bible in Basic English (1941)

  Say sharp words to the beast among the water-plants, the band of strong ones, with the lords of the peoples, put an end to the people whose delight is in war.

• World English Bible (2000)

  Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• NET Bible® (New English Translation)

  Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Referenced Verses

• 2 Sam 8:1-9 : 1 Etter dette angrep David filisterne, beseiret dem, og tok Meteg-Ha'amma, en viktig festning fra filisternes hender. 2 Han beseiret også moabittene og målte dem med et tau; to snorer ble brukt for å dømme til døden, og én snor for å la leve. Dermed ble moabittene Davids tjenere og brakte ham gaver. 3 David beseiret også Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba, da han gikk for å bekjempe ham ved Eufrat-elven. 4 David tok fra ham tusen vognhester, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. Han kuttet ned alle vognhester, men sparte nok til hundre vogner. 5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, men David drepte toogtyve tusen arameere. 6 Han satte guvernører i arameernes land ved Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere som brakte ham gaver. HERREN ga David seier hvor han enn dro. 7 David tok gullskjoldene tilhørende Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byene som tilhørte Hadadezer, tok David med seg mye kobber til nytte for sitt rike. 9 Da To’i, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer, sendte han sin sønn for å hilse på ham og gratulere ham med seieren. 10 Joram brakte med seg sølv, gull og kobber som vennskapsgave til David. 11 Kong David helliget nå også denne skatten til HERREN, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra de ulike folkene han hadde erobret. 12 fra Aram, Moab, Ammonittene, filisterne og amalekittene, samt fra byttet han tok fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba. 13 David ble kjent da han kom tilbake etter å ha slått toogåtti tusen arameere i Saltdalen. 14 Han innsatte guvernører i Edom, og hele Edom ble Davids tjenere. HERREN ga David seier hvor han enn dro. 15 David regjerte over hele Israel og håndhevet rettferdighet i sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, ledet hæren, mens Josafat, sønn av Ahilud, fungerte som sekretær. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Evjatar, var prester, med Seraja som skriver. 18 Benaiah, sønn av Jojada, var ansvarlig for keretitene og peletitene, mens Davids sønner fungerte som prester.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Senere døde kongen av Ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham. 2 David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene. 3 Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?' 4 Så tok Hanun Davids tjenere, barberte halve skjegget deres, kuttet klærne deres av midten og sendte dem bort. 5 Da David fikk høre dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var sterkt skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres er vokst ut igjen, og vend deretter tilbake.' 6 Da Ammonittene innså at de hadde laget seg fiender hos David, sendte de bud og leide inn Arameerne fra Bet-Rehob og Arameerne fra Zoba, tjue tusen infanterister, samt kongen av Ma’aka med tusen soldater og mennene fra Tov, tolv tusen soldater. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved inngangen til byporten, mens Arameerne fra Zoba, Rehob, samt mennene fra Tov og Ma’aka, var spredt ute på markene. 9 Da Joab så at han hadde en fiendtlig front både foran og bak, valgte han ut de beste krigerne blant Israel og stilte dem opp mot Arameerne. 10 Resten av hæren plasserte han under ledelse av sin bror Abisjaj, og de stilte seg opp mot Ammonittene. 11 Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.' 12 Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.' 13 Så angrep Joab og folket som var med ham, Arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da Ammonittene så at Arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og søkte tilflukt i byen. Joab snudde tilbake fra kampen mot Ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen. 16 Hadar-Eser sendte bud og hentet Arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, med Sjobak, hærføreren for Hadar-Esers styrker, som leder. 17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel. Han krysset Jordan og kom til Helam, og Arameerne stilte seg opp til kamp mot David og begynte å kjempe mot ham. 18 Men Arameerne flyktet for Israel. David drepte sju hundre av deres stridsvogner og førti tusen ryttere. Han slo også Sjobak, deres hærfører, som fikk sine endetider der. 19 Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
• 2 Krøn 14:1-9 : 1 Asa gjorde det som var godt og rett i øynene til Herren, sin Gud. 2 Han fjernet de fremmede altarene og offerhaugene, knuste steinstøttene og hogg ned Ashera-stolpene. 3 Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene. 4 Han fjernet offerhaugene og røkelsesalterene fra alle byer i Juda, og kongeriket fikk fred under hans styre. 5 Han bygde befestede byer i Juda, for landet var i fred, og det var ingen krig mot ham i de årene, fordi Herren hadde gitt ham fred. 6 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og reise murer rundt dem, med tårn, porter og bommer. Landet er fortsatt vårt, for vi har søkt Herren vår Gud. Vi søkte ham, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og hadde suksess. 7 Asa hadde en hær bestående av 300.000 menn fra Juda, bevæpnet med store skjold og spyd, og 280.000 menn fra Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue. Alle disse var dyktige krigere. 8 Etioperen Serah kom mot dem med en hær på 1.000.000 menn og tre hundre stridsvogner, og de nådde fram til Maresja. 9 Asa rykket ut mot ham, og de stilte opp til kamp i Sefatadalen ved Maresja. 10 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen forskjell for deg om du hjelper de mektige eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg stoler vi, og i ditt navn har vi rykket ut mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få makt over deg. 11 Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt. 12 Asa og hæren som var med ham forfulgte dem til Gerar, og etioperne ble fullstendig tilintetgjort, for Herren ødela dem. Juda fikk stort bytte. 13 De slo alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De plyndret alle byene, for de hadde mye bytte. 14 De ødela også teltene til dem som holdt buskap, førte bort en stor mengde sauer og kameler, og vendte deretter tilbake til Jerusalem.
• 2 Krøn 20:1-9 : 1 Og etter dette kom Moabs barn og Ammons barn sammen med en del andre folkeslag for å føre krig mot Josjafat. 2 Da kom noen og fortalte Josjafat direkte: «En stor hær har kommet mot deg fra Aram, fra den andre siden av havet. De er allerede i Haseson Tamar, det vil si En-Gedi.» 3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda. 4 Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren. 5 Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården. 6 Han sa: «Herre, våre fedres Gud, er det ikke du som er Gud i himmelen? Du hersker over alle riker og nasjoner. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg. 7 Er det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og ga det til Abrahams ætt for evig tid, din venn Abraham? 8 De bosatte seg der, bygget et helligdom for ditt navn og sa: «Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, så vil vi alltid ha dette stedet i vårt hjerte, for vi er ditt folk.» 9 Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, skal vi stå fremfor dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse oss. 10 Nå ser du at ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, nå har snudd seg mot oss og ikke ødelagt dem. 11 Se hvordan de gjengjelder oss ved å komme for å jage oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss som arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.» 13 Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner. 14 Da kom Herrens Ånd over Jehasi’el, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiël, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud. 16 I morgen skal dere dra ned mot dem. De kommer opp ved Ziz-stigningen, og dere skal finne dem ved bunnen av dalen foran Jeruel-ørkenen. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.» 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren. 19 Levitter av kahatiternes og korahitternes barn reiste seg for å prise Herren Israels Gud med høy og sterk stemme. 20 Tidlig neste morgen dro de ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat opp og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så vil dere være trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.» 21 Han rådførte seg med folket og utpekte sangere for Herren, som skulle prise hans hellige prakt. Mens de gikk foran hæren, sang de: «Lov Herren, for hans miskunn varer evig.» 22 I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet. 23 Ammonittene og moabittene vendte seg mot innbyggerne av Se’ir-fjellene og utryddet dem fullstendig. Etter å ha utslettet folket fra Se’ir, hjalp de hverandre med å ødelegge seg selv. 24 Da Juda kom til utkikket i ørkenen og så ut mot hæren, lå de døde på jorden; ingen hadde sluppet unna. 25 Josjafat og hans folk kom for å ta krigsbyttet, og de fant mye gods og rikdom blant de døde kroppene, samt dyrebare gjenstander de bar bort. Det var så mye at de ikke klarte å bære alt. I tre dager plyndret de byttet, for det var så rikelig. 26 Den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, hvor de priste Herren. Derfor kalles dette stedet Beraka-dalen den dag i dag. 27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter og gikk til Herrens hus. 29 Guds frykt kom over alle kongerikene på jorden da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat regjerte over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mors navn var Asuba, datter av Silhi. 32 Josjafat fulgte sin far Asas vei, og vek ikke fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sin fedres Gud. 34 Josjafats øvrige gjerninger, de første og de siste, er beskrevet i annalene til Jehun, Hananis sønn, som er innlemmet i boken om Israels konger. 35 Senere allierte Josjafat, Judas konge, seg med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig, og dette var en følge av hans handlinger. 36 Han fordelte oppgaver med ham for å bygge skip for å dra til Tarsis. De bygde skipene i Esjon-Geber. 37 Da profeterte Elieser, Dodavas sønn, fra Maresja, mot Josjafat og sa: «Fordi du har alliert deg med Akasja, har Herren brutt ned dine verk.» Skipene ble knust og kunne ikke dra til Tarsis.»
• Job 40:21 : 21 Den ligger under lotusplanter, beskyttet av siv og sump.
• Sal 2:12 : 12 Kyss sønnen, så han ikke blir vred, og dere går til grunne på veien, for hans vrede kan snart blusse opp. Velsignet er alle som søker tilflukt hos ham.
• Sal 18:44 : 44 Du redder meg fra folks uenighet, og gjør meg til høvding over nasjoner. Folkeslag jeg ikke kjente, tjener meg.
• Sal 22:12-13 : 12 Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper. 13 Sterke okser fra Basan omringer meg; de mektige okser fra Basan omringer meg.
• Sal 89:10 : 10 Du hersker over havets voldsomme krefter. Når bølgene raser, demper du dem med din myndighet.
• Sal 120:7 : 7 Jeg lengter etter fred, men når jeg taler, er de i krig.
• Jes 34:7 : 7 Villokser skal falle sammen med dem, unge okser sammen med sterke. Deres jord skal bli mettet med fett.
• Jes 37:1-9 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine av frykt, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eljakim, som var over kongens hus, og skrivelæren Sjebna samt de eldste av prestene, som også var kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amos' sønn. 3 De sa til Jesaja: 'Så sier Hiskia: Dette er en dag med nød, irettesettelse og hån; barna er nær ved å fødes, men det finnes ingen styrke til å bringe dem til verden.' 4 Kanskje vil Herren, din Gud, høre alle ordene fra Rab-Sjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og bringe irettesettelse for de ordene Herren, din Gud, har hørt. Be for resten som fortsatt finnes! 5 Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja, 6 sa Jesaja til dem: 'Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.' 7 Se, jeg skal sende en ånd mot ham; han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og der vil jeg la ham falle for sverdet i sitt eget land. 8 Rab-Sjake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj. 9 Da hørte kongen om Tirhakas, kongen av Nubia, som sa: 'Han kommer for å kjempe mot deg.' Da han hørte dette, sendte han hastige bud til Hiskia med følgende beskjed: 10 Si til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hender.' 11 Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle folkene og fullstendig ødelagt dem. Tror du virkelig ikke at du kan bli reddet? 12 Kan noen av gudene til folkene som mine fedre ødela, redde dem: Gozan, Haran, Resef og Edens barn som var i Tel-Asar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvaim, Hena, og Ivvah? 14 Hiskia tok brevene fra budbringernes hånd og leste dem. Deretter gikk han opp til Herrens hus og la dem ut for Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, som sitter over kjerubene, du alene er Gud over alle riker på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne øynene dine, Herre, og se! Hør alle Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle disse landene og rike. 19 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har bidratt til ødeleggelse av alle disse landene og deres riker. 20 Så, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden må vite at du alene er Gud, Herre. 21 Og Jesaja, Amos' sønn, sendte bud til Hiskia og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg om Sankerib, kongen av Assyria,' 22 Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister hodet mot deg.' 23 Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel? 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.' 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.' 26 Har du ikke hørt? For lenge siden har jeg gjort dette, og fra eldgamle dager har jeg formet det. Nå har jeg brakt det til å skje, så du forvandler befestede byer til øde ruiner. 27 Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.' 28 Men jeg kjenner deg; når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvor du raser mot meg.' 29 Fordi du raser mot meg, og fordi din forakt har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper. Jeg vil lede deg tilbake den vei du kom.' 30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som vokser fra frøet, og det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.' 31 Resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.' 32 For resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: 'Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der, han skal ikke komme foran den med skjold eller bygge en voll mot den.' 34 På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og drepte i Assyrias leir 185 tusen mennesker; da folk sto opp tidlig om morgenen, se, de lå der alle sammen, døde lik. 37 Så reiste Sanherib, Assyrias konge, bort og dro tilbake og ble i Nineve. 38 Mens han tilba i huset til Nisrok, sin gud, slo hans to sønner Adrammelek og Sareser ham med sverdet og rømte til Ararat-landet. Hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.
• Jer 50:11 : 11 For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester.
• Esek 29:3 : 3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, farao, kongen av Egypt, den store krokodillen som ligger i elvene sine og sier: 'Elvene er mine; jeg har skapt dem.'
• Jer 51:32-33 : 32 Vadestedene er tatt, sivsjøene er brent med ild, og krigerne er grepet av panikk. 33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den tråkkes ned. Snart kommer tiden for hennes høst.