Verse 3

Sorg er bedre enn latter, for ved ansiktets sorg forbedres hjertet.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kor 7:9-9 : 9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet på en gudelig måte, slik at dere ikke fikk noen skade fra oss. 10 For gudelig sorg virker omvendelse til frelse, som ikke man angrer, men verdens sorg fører til død. 11 Se nemlig hvordan det at dere ble bedrøvet på gudelig vis, har ført til omhu og renhet hos dere, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken ivrig lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken hevn! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
  • Hebr 12:10-11 : 10 Våre jordiske fedre tuket oss for en kort tid etter sin fornuft, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg. Men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt til dem som er blitt oppøvd ved den.
  • Rom 5:3-4 : 3 Og ikke bare det, men vi roser oss også i trengsler, for vi vet at trengsel gir tålmodighet. 4 Og tålmodighet gir erfaring, og erfaring gir håp.
  • Jak 4:8-9 : 8 Nærm dere Gud, så vil han nærme seg dere. Rens hendene deres, dere syndere, og gjør hjertene deres rene, dere tvesinnede. 9 Bær lidelse, sørg og gråt; la latteren deres bli vendt til sorg, og gleden til bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herren, så vil han opphøye dere.
  • 2 Kor 4:17 : 17 For vår lette trengsel, som varer et øyeblikk, skaper for oss en langt mer overveldende og evig vekt av herlighet.
  • Jak 1:2-4 : 2 Mine brødre, regn det som glede når dere møter forskjellige prøvelser. 3 For dere vet at prøvelsen av troen deres gir utholdenhet. 4 Men la utholdenheten få gjøre sitt fullkomne verk, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.
  • Sal 119:67 : 67 Før jeg ble plaget, gikk jeg på avveie: men nå holder jeg ditt ord.
  • Sal 119:71 : 71 Det er bra for meg at jeg har blitt plaget; for at jeg skal lære dine lover.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer skal høste med glede. 6 Den som går ut gråtende, bærende på dyrebar såkorn, skal uten tvil komme tilbake med jubel, bærende sine kornbånd.
  • Jer 31:8-9 : 8 Se, jeg vil føre dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterkanter, sammen med de blinde og de lamme, de gravide og de fødende: en stor skare skal vende tilbake dit. 9 De skal komme med gråt, og med bønn vil jeg føre dem: Jeg vil lede dem ved elvene på vannveier, hvor de ikke skal snuble: for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Jer 31:15-20 : 15 Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråt for sine barn og nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de ikke er mer. 16 Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra å gråte, og dine øyne fra tårer: for ditt arbeid skal belønnes, sier Herren; og de skal komme tilbake fra fiendens land. 17 Og det er håp for din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land. 18 Jeg har sannelig hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv som ikke er vant til å bære åk: vend om meg, så skal jeg bli omvendt; for du er Herren min Gud. 19 Sannelig, da jeg var omvendt, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret: jeg var skamfull, ja, til og med forvirret, fordi jeg bar min ungdoms skam. 20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et behagelig barn? For siden jeg talte imot ham, minnes jeg ham fortsatt ivrig: derfor er mitt indre fylt av omsorg for ham; Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
  • Jer 50:4-5 : 4 På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, i gråt og søken etter Herren sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
  • Dan 9:3-9 : 3 Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske. 4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud. 5 Vi har syndet, og vi har gjort urett, vi har handlet ondt og vi har gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine befalinger og dine dommer. 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre, og til alt folket i landet. 7 Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg. 8 Å, Herre, forvirring tilhører oss, til våre konger, til våre fyrster og til våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke fulgt Herrens vår Guds stemme, så vi vandret i hans lover, som han satte foran oss ved sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov og har vendt seg bort, så de ikke hørte på din røst; derfor er forbannelsen blitt utøst over oss, og det er skrevet i Moses lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham. 12 Og han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å føre over oss en stor ulykke, for under hele himmelen har det ikke skjedd som det har skjedd med Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet. 14 Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som fikk deg et navn, som denne dag: vi har syndet, vi har handlet ondt. 16 Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss. 17 Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre. 18 Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker. 3 Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
  • Dan 10:19 : 19 Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
  • Sak 12:10-14 : 10 Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; de skal se på meg, han de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet for ham som man er i bitterhet for sin førstefødte. 11 På den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadadrimmon i Megiddos dal. 12 Og landet skal sørge, hver familie for seg; Davids hus' familie for seg, og deres koner for seg; Nathan hus' familie for seg, og deres koner for seg; 13 Levis hus' familie for seg, og deres koner for seg; Shimeis hus' familie for seg, og deres koner for seg; 14 Alle de øvrige familiene som er igjen, hver familie for seg, og deres koner for seg.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 6:25 : 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne føder, har hun smerter fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden. 22 Så også dere har nå sorg, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.