Verse 2

Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

• Norsk King James

  Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• o3-mini KJV Norsk

  Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

• biblecontext

  { "verseID": "Ecclesiastes.7.2", "source": "טוֹב לָלֶכֶת אֶל־בֵּית־אֵבֶל מִלֶּכֶת אֶל־בֵּית מִשְׁתֶּה בַּאֲשֶׁר הוּא סוֹף כָּל־הָאָדָם וְהַחַי יִתֵּן אֶל־לִבּוֹ", "text": "*Ṭôḇ* *lāleḵeṯ* to-*bêṯ*-*ʾēḇel* from-*lekeṯ* to-*bêṯ* *mišteh* in-which he *sôp̄* all-the-*ʾāḏām* *wə-haḥay* *yittēn* to-*libbô*", "grammar": { "*Ṭôḇ*": "adjective, masculine singular - good/better", "*lāleḵeṯ*": "Qal infinitive construct with preposition - to go", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "construct chain - house of mourning", "*lekeṯ*": "Qal infinitive construct - going", "*bêṯ* *mišteh*": "noun + noun - house of feasting", "*sôp̄*": "noun, masculine singular - end", "*ʾāḏām*": "noun, masculine singular with definite article - the man/mankind", "*wə-haḥay*": "conjunction + article + adjective/participle - and the living", "*yittēn*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will give/set", "*libbô*": "noun, masculine singular with 3rd masculine singular suffix - his heart" }, "variants": { "*Ṭôḇ*": "good/better/more beneficial", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "house of mourning/place of grief", "*bêṯ* *mišteh*": "house of feasting/place of banquet", "*sôp̄*": "end/conclusion/destiny", "*ʾāḏām*": "mankind/humanity/every person", "*haḥay*": "the living one/one who is alive", "*yittēn* *ʾel-libbô*": "will take to heart/will consider deeply/will reflect" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Original Norsk Bibel 1866

  Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

• King James Version 1611 (Original)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Norsk oversettelse av Webster

  Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Coverdale Bible (1535)

  It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

• Geneva Bible (1560)

  (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

• Bishops' Bible (1568)

  It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

• Authorized King James Version (1611)

  [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

• Webster's Bible (1833)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth `it' unto his heart.

• American Standard Version (1901)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Bible in Basic English (1941)

  It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

• World English Bible (2000)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• NET Bible® (New English Translation)

  It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Referenced Verses

• Sal 90:12 : 12 Så lær oss å telle våre dager, slik at vi kan få visdom i våre hjerter.
• Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å søke sterk drikk, som fortsetter til sent på kvelden og blir opptente av vinen! 12 Harpe og lutt, tamburin og fløyte, og vin, er i deres fester; men de tenker ikke på Herrens verk, skjønner ikke hans henders gjerninger.
• Jes 22:12-14 : 12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk. 13 Men se glede og fryd, slaktning av okser og sauekjøtt, eter kjøtt og drikker vin: 'La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.' 14 Og i mine ører ble det åpenbart av Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, denne synden skal ikke renses fra dere før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
• Jes 47:7 : 7 Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
• Amos 6:3-6 : 3 Dere som skyver den onde dagen langt bort, og får voldens trone til å komme nær; 4 Dere som ligger på elfenbenssenger og strekker dere på divaner, og spiser lammene fra flokken og kalvene fra båsen; 5 Dere som synger til lyden av harpen, og oppfinner instrumenter for dere selv, som David; 6 Dere som drikker vin av skåler og salver dere med den fineste olje, men sørger ikke over Josefs nød.
• Hagg 1:5 : 5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over hvordan dere lever.
• Mal 2:2 : 2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil ta det til hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
• Matt 5:4 : 4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
• Matt 14:6-9 : 6 Men da Herodes' fødselsdag ble feiret, danset datteren til Herodias for dem, og det behaget Herodes. 7 Han lovet derfor med en ed å gi henne hva som helst hun ville be om. 8 Og hun, etter å ha blitt instruert av sin mor, sa: Gi meg Johannes døperens hode på et fat her. 9 Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle bli gitt henne. 10 Og han sendte bud, og lot halshugge Johannes i fengselet. 11 Og hans hode ble brakt på et fat, og gitt til piken, og hun ga det til sin mor. 12 Og hans disipler kom, hentet liket og begravde det, og gikk og fortalte Jesus.
• Rom 6:21-22 : 21 Hva slags frukt høstet dere da i de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død. 22 Men nå, frigjort fra synden og blitt Guds tjenere, har dere deres frukt til hellighet og til slutt evig liv.
• Fil 3:19 : 19 Enden for dem er ødeleggelse, deres gud er magen, og deres ære ligger i skam, de setter sinnet på jordiske ting.)
• Hebr 9:27 : 27 Og slik det er bestemt at mennesker en gang skal dø, og deretter dømmes,
• 1 Pet 4:3-4 : 3 For den tiden vi har levd tidligere, er nok til å ha gjort hedningenes vilje, da vi levde i utskeielser, lyster, drikkegilder, fester, og avskyelige avgudsdyrkelser. 4 De undrer seg over at dere ikke løper med dem til samme utsvevende atferd, og derfor taler de ondt om dere.
• 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: Se, din far er syk, og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen fortalte det til Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg selv og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg. 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en stor folkemengde; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg dit, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine. 6 Og de barn du føder etter dem, skal være dine, og de skal kalles ved navn etter sine brødre i deres arv. 7 Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen, som reddet meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn leve videre gjennom dem, og mine fedres navn Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor mengde midt i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
• 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far. 3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen av min kraft, en fremragende verdighet og en fremragende makt. 4 Ustabil som vann, vil du ikke utmerke deg, fordi du gikk opp til din fars seng; du vanæret den: han gikk opp til min leie. 5 Simeon og Levi er brødre; volden finnes i deres bolig. 6 Min sjel, kom ikke inn i deres rådførsel; min ære, vær ikke forenet med deres forsamling: for i sin vrede drepte de en mann, og i deres overmot rev de ned en mur. 7 Forbannet være deres vrede, for den var voldsom; og deres harme, for den var grusom: jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Juda, du er han som dine brødre skal prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars barn skal bøye seg for deg. 9 Juda er en ung løve: fra byttet, min sønn, er du steget opp: han bøyde seg ned, la seg som en løve, og som en gammel løve; hvem skal vekke ham? 10 Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shiloh kommer; og til ham skal folkeslagene samles. 11 Han binder sitt eselføll til vintreet og sitt asen til den edle vinranken; han vasker sine klær i vin og sin kappe i blodet fra druene. 12 Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk. 13 Sebulon skal bo ved havets kyst; han skal være en havn for skip, og hans grense skal være mot Sidon. 14 Issakar er et sterkt esel som ligger ned mellom to bører. 15 Og han så at ro var godt, og at landet var behagelig; og han bøyde sin skulder til å bære, og ble en underdanig tjener. 16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer. 17 Dan skal være en slange ved veien, en hoggorm på stien, som biter hestene i hælene, slik at rytteren faller bakover. 18 Jeg har ventet på din frelse, Herre. 19 Gad, en flokk skal overvinne ham: men han skal overvinne til slutt. 20 Fra Asjer skal hans brød være rikt, og han skal bringe kongelige delikatesser. 21 Naftali er en hind sluppet løs; han gir vakre ord. 22 Josef er et fruktbart tre, et fruktbart tre ved en kilde; dets grener løper over muren. 23 Bueskytterne har voldsomt plaget ham, skutt på ham og hatet ham. 24 Men hans bue holdt seg sterk, og hans henders armer ble styrket av Jakobs mektige Gud; derfra kommer hyrden, Israels klippe. 25 Ja, av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og ved den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, dybden som ligger under, brystenes velsignelser og morslivets. 26 Din fars velsignelser har oversteget mine forfedres velsignelser opp til de evige høyder: de skal være over hodet til Josef og på pannen til ham som er utpekt blant sine brødre. 27 Benjamin skal være som en rovlysten ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele byttet. 28 Alle disse er Israels tolv stammer: og dette er hva deres far talte til dem, og han velsignet dem; hver etter sin velsignelse velsignet han dem. 29 Og han påla dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg med mine fedre i hulen som er i feltet til Hetitten Efron, 30 i hulen som er i Makpelas mark, foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marka fra Hetitten Efron for et gravsted. 31 Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea. 32 Markens kjøp og hulen som er der, var fra Hets barn. 33 Og da Jakob hadde sluttet å gi sine befalninger til sønnene, trakk han bena opp i sengen og utåndet, og han ble forent med sine forfedre.
• 1 Mos 50:15-17 : 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Hva om Josef hater oss og absolutt vil gjengjelde oss alt det vonde vi har gjort mot ham?» 16 De sendte bud til Josef og sa: «Din far befalte før han døde, og sa: 17 Så skal dere si til Josef: 'Tilgi, vær så snill, dine brødres overtredelser og synder, for de gjorde deg ondt.' Og nå, vi ber deg, tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere.» Da de talte til ham, gråt Josef.
• 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle Jakobs støv, og tallet på en fjerdepart av Israel? La meg dø de rettferdiges død, og la min siste ende bli som hans!
• 5 Mos 32:29 : 29 Om de bare var kloke, ville de forstå dette, ville de tenke over sin ende!
• 5 Mos 32:46 : 46 Og han sa til dem: Legg alle disse ordene til hjertet, som jeg bevitner blant dere i dag, som dere skal pålegge deres barn å følge, alle ordene i denne loven.
• Job 1:4-5 : 4 Hans sønner pleide å holde fest i sine hus, hver på sin dag; og de sendte bud etter sine tre søstre for å spise og drikke sammen med dem. 5 Når festdagene var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han stod opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer for hver av dem, for Job tenkte: Det kan hende at mine sønner har syndet og forbannet Gud i sine hjerter. Slik gjorde Job alltid.