Verse 33

Det er heller ingen mellommann mellom oss som kan legge sin hånd på oss begge.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Sam 2:25 : 25 Om en mann synder mot en annen, vil dommeren dømme ham; men om en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham? Men de lyttet ikke til sin fars advarsler, for Herren hadde besluttet å drepe dem.
  • Job 9:19 : 19 Hvis jeg snakker om styrke, se, han er sterk; og om dom, hvem vil sette en tid for å føre saken?
  • Sal 106:23 : 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem.
  • 1 Joh 2:1-2 : 1 Mine kjære barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige. 2 Han er soningen for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens synder.
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 Da kom det to kvinner som var prostituerte, til kongen og sto foran ham. 17 Den ene kvinnen sa: Min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun også var i huset. 18 På den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, det var ingen andre i huset enn vi to. 19 Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det. 20 Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sin barm, og la sitt døde barn ved min barm. 21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mat, se, da var det dødt. Men da jeg så nøye på det om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født. 22 Men den andre kvinnen sa: Nei, det levende barnet er min sønn, og det døde barnet er din sønn. Men denne sa: Nei, det døde barnet er din sønn, og det levende barnet er min sønn. Slik talte de framfor kongen. 23 Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er død. Den andre sier: Nei, men din sønn er død, og min sønn lever. 24 Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd til kongen. 25 Kongen sa: Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre. 26 Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hun ble overveldet av kjærlighet for sin sønn, og hun sa: Min herre, gi henne det levende barnet og drep det ikke. Men den andre sa: La det verken være mitt eller ditt, men del det. 27 Så svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, hun er barnets mor. 28 Og hele Israel hørte om dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.