Verse 10

Hiskia fikk Manasse; Manasse fikk Amon; og Amon fikk Josjia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kong 13:2 : 2 Han ropte ut mot alteret med Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes i Davids hus, Josjia er hans navn. På deg skal han ofre de prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og det skal brennes menneskeben på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Og Hiskia sovnet inn med sine fedre, og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hepsi-bah. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de motbydelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn. 3 For han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt; og han reiste altere for Baal og laget en lund, slik Akab, Israels konge, hadde gjort; og han tilbad hele himmelens hær og tjente dem. 4 Han bygde også altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg sette mitt navn. 5 Og han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot også sin sønn gå gjennom ilden, praktiserte spådomskunst og ånder, og drev med trolldom og spiritisme. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne for å vekke Hans vrede. 7 Han satte et utskåret bilde av lunden han hadde laget i tempelet, det som Herren hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg for alltid sette mitt navn. 8 Jeg vil heller ikke la Israels føtter vandre bort fra landet som jeg ga deres fedre, bare hvis de holder seg til å gjøre alt jeg har befalt dem, og etter hele den loven som min tjener Moses befalt dem. 9 Men de hørte ikke etter, og Manasse forledet dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde ødelagt for Israels barn. 10 Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa: 11 Fordi Manasse, kongen i Juda, har begått disse avskyelighetene og gjort mer ugudelig enn amorittene som var før ham, og fått Juda til å synde med sine avguder, 12 derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda slik at alle som hører om det, vil få begge ørene til å suse. 13 Jeg skal måle Jerusalem med Samarias målesnor og bruke målestreng fra Akabs hus; jeg skal tørke ut Jerusalem som man tørker en tallerken, tørker den og snur den på hodet. 14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hender, og de skal bli et bytte og et rov for alle sine fiender; 15 for de har gjort det som er ondt i mine øyne, og har vekket min vrede fra den dag deres fedre dro ut av Egypt til denne dag. 16 I tillegg spredte Manasse ut mye uskyldig blod, til han hadde fylt Jerusalem fra den ene ende til den andre; i tillegg til den synd han fikk Juda til å begå, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Resten av Manasses gjerninger, alt det han gjorde, og den synden han syndet, er de ikke skrevet i Krønikeboken til Judas konger? 18 Manasse la seg til hvile med sine fedre, og han ble begravet i hagen til sitt eget hus, i Ussas hage, og hans sønn Amon regjerte i hans sted. 19 Amon var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesullemet, datter av Harus fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. 21 Han fulgte i alle sin fars fotspor, tjente de avgudene som hans far tjente og tilbad dem. 22 Han forlot Herren, sin fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. 23 Amons tjenere konspirerte mot ham og drepte kongen i hans eget hus. 24 Men folkene i landet drepte alle dem som hadde konspirert mot kong Amon, og folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted. 25 Resten av Amons gjerninger, alt det han gjorde, er de ikke skrevet i Krønikeboken til Judas konger? 26 Han ble begravet i sin grav i Ussas hage, og Josjia, hans sønn, regjerte i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han styrte i trettien år i Jerusalem. Moren hans het Jedida, datter av Adaija fra Boskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte hele veien til David, sin far, uten å vike av verken til høyre eller venstre. 3 I det attende året av kong Josjia sendte kongen Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, sekretæren, til Herrens hus med denne beskjed: 4 «Gå opp til presten Hilkia og la ham telle opp sølvet som er brakt inn i Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket. 5 La dem gi det til dem som utfører arbeidet, som har ansvar for Herrens hus. La dem gi det til dem som utfører arbeidet i Herrens hus for å reparere skadene på bygningen. 6 Til tømmermennene, bygningsarbeiderne og steinhuggerne, og til å kjøpe tømmer og hugget stein for å reparere bygningen. 7 De gjorde ikke regnskap med dem for pengene som ble gitt i deres hånd, for de handlet trofast.» 8 Da sa ypperstepresten Hilkia til Sjafan, sekretæren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. 9 Sjafan, sekretæren, kom tilbake til kongen og ga kongen beskjed igjen og sa: «Dine tjenere har samlet inn pengene som ble funnet i huset, og har gitt dem til dem som utfører arbeidet, de som har tilsynet med Herrens hus.» 10 Sjafan, sekretæren, fortalte også kongen: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen. 11 Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han sine klær. 12 Kongen befalte Hilkia, presten, Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mikaia, Sjafan, sekretæren, og Asaja, en tjener av kongen, og sa: 13 «Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent imot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken, for å gjøre alt som er skrevet om oss.» 14 Så gikk Hilkia, presten, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, garderobevokteren. Hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen. De talte med henne. 15 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, alt det som står i boken som Judas konge har lest: 17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og således hisset meg til vrede med alle hendene deres verk, skal min vrede flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes. 18 Men til kongen av Juda, som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående de ordene du har hørt: 19 Fordi ditt hjerte var føyelig, og du har ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du har revet dine klær og grått for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren. 20 Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet.» De brakte da denne beskjeden tilbake til kongen. 1 Kongen sendte bud, og de samlet seg hos ham, alle de eldste av Juda og Jerusalem. 2 Og kongen gikk opp til Herrens hus, fulgt av alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, samt prestene, profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt for Herrens ansikt om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som sto skrevet i boken. Og hele folket sluttet seg til pakten. 4 Kongen befalte ypperstepresten Hilkia og prestene av neste rang, samt dørvaktene, å bringe ut av Herrens tempel alle karene som var laget for Baal, Asjera og hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem på markene i Kedron-dalen, og asken brakte han til Betel. 5 Han avsatte avgudsprestene, som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på offerhaugene i byene i Juda og rundt omkring Jerusalem, også de som brente røkelse til Baal, solen, månen, planetene og hele himmelens hær. 6 Han førte Asjera-statuen ut av Herrens hus til Kedron-bekken utenfor Jerusalem og brente den der. Han knuste den til fint pulver og strødde det utover folkets graver. 7 Han rev ned husene til de kultiske tempelprostituertene som var ved Herrens hus, der kvinnene vevde tepper til Asjera. 8 Han førte alle prestene fra Juda ut av byene og vanhelliget de høye offerstedene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beer-Sheba. Han rev ned offerhaugene ved portene som lå ved inngangen til porten til Josva, byens guvernør, som lå på venstre side ved byporten. 9 Men prestene for offerhaugene kom ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant brødrene sine. 10 Han vanhelliget Tofet, som ligger i Hinnom-dalen, slik at ingen kunne føre sin sønn eller datter gjennom ilden for å ofre til Molok. 11 Han fjernet hestene som Judas konger hadde dedikert til solen, ved inngangen til Herrens hus, ved kammeret til hoffmannen Natan-Melek i forstedene, og han brente vognene som var dedikert til solen. 12 Altrene på taket av øvre rom til Akas, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned og kastet støvet av dem i Kedron-bekken. 13 Offerstedene foran Jerusalem, til høyre for Ødeleggelsens fjell, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, Sidonernes styggedom, for Kemosj, moabittenes styggedom, og for Milkom, ammonittenes styggedom, vanhelliget kongen. 14 Han knuste steinbildene, hogde ned de hellige lundene og fylte stedene deres med menneskebein. 15 Han ødela også alteret i Betel og offerstedet som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, for å få Israel til å synde. Både alteret og offerstedet rev han ned, brente offerstedet, knuste det til støv og brente Asjera-statuen. 16 Da Josjia vendte seg om, så han gravene på fjellet. Han sendte og hentet knoklene fra gravene, brente dem på alteret og vanhelliget det, i samsvar med Herrens ord, som Guds mann hadde proklamert, han som hadde talt disse ordene. 17 Så sa han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Mennene fra byen fortalte ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og profeterte om det du har gjort med alteret i Betel.» 18 Han sa: «La ham hvile; ingen må røre hans bein.» Så lot de hans bein være i fred, sammen med beinet til profeten som kom fra Samaria. 19 Josjia fjernet også alle templene ved de høye offerstedene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å vekke Herrens vrede, og han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel. 20 Han drepte alle prestene for de høye offerstedene som var der, på altarene, og brente menneskebein på dem før han vendte tilbake til Jerusalem. 21 Kongen befalte hele folket og sa: «Hold påsken for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktsboken.» 22 Det har ikke vært holdt en slik påske siden dommerne dømte Israel, verken i Israels kongers eller i Judas kongers dager. 23 Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem. 24 Josjia fjernet også dem som drev med åndemaning og magi, avgudene, de støpte bildene og alle de avskyelige tingene som dukket opp i Judas land og i Jerusalem, for å oppfylle ordene i lovboken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus. 25 Det fantes ingen konge før ham som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin kraft, slik det står i Moseloven, og det kom heller ingen konge som ham etter ham. 26 Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med. 27 Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, som jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har valgt, og det huset som jeg sa 'Mitt navn skal være der'.» 28 Resten av Josjias gjerninger, alt han gjorde, står skrevet i krønikene til Judas konger. 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia gikk ut imot ham, og han ble drept i Megiddo da han møtte ham. 30 Josjias tjenere førte hans døde kropp i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjas sønn Joahas og salvet ham og innsatte ham som konge etter hans far.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Sannelig kom dette over Juda etter Herrens orden, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, i samsvar med alt det han hadde gjort; 4 og også for det uskyldige blodet han hadde utøst, for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, hvilket Herren ikke ville tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 Ahas var hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn. 14 Amon var hans sønn, Josjia hans sønn. 15 Sønnene til Josjia var Johanan som førstefødt, Jehoiakim som andre, Sidkia som tredje, og Sjallum som fjerde.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Og Hiskia sovnet inn med sine fedre, og de begravde ham i det beste av gravene til Davids sønner. Og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem viste ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, regjerte etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. 2 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelighetene til de hedningene som Herren hadde drevet ut for Israels barn. 3 For han bygde opp igjen de offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned, og han reiste altere for Ba'alene, og lagde lundene, og tilba alle stjernehærenes himmelske hær, og tjente dem. 4 Han bygde også altere i Herrens hus, der som Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn vare evig.» 5 Og han bygde altere for alle stjernehærenes himmelske hær i de to forgårdene i Herrens hus. 6 Han lot også sine barn gå gjennom ilden i dalen til Hinnoms sønn, han praktiserte spådomskunst og trolldom og åndemaning, og han rådspurte ånder og trollmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne, og vakte Hans harme. 7 Han satte en utskåret billedstøtte, den avguden han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: «I dette hus og i Jerusalem, som jeg har valgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for evig.» 8 Og jeg vil ikke mer la Israel vanke om fra landet jeg har bestemt for deres fedre, dersom de fortsatt vil følge og gjøre alt det jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og ordningene som ble gitt gjennom Moses. 9 Men Manasse forledet Juda og innbyggerne i Jerusalem til å fare vill, og å gjøre verre enn de hedningene som Herren hadde utryddet for Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte. 11 Derfor lot Herren dem møte hærenes ledere fra Assyrias konge, som fanget Manasse blant tornebuskene, bandt ham med lenker, og førte ham til Babel. 12 Da han var i nød, ba han Herren sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til Herren, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren virkelig er Gud. 14 Etter dette bygde han en mur utenfor Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, og fram til Fiskerporten; og han omsluttet Ofel med en meget høy mur og satte kommandanter i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudene fra Herrens hus, og alle de alterne han hadde bygget på fjellet i Herrens hus og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen. 16 Han gjenoppreiste Herrens alter, ofret fredsoffer og takkoffer derpå, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Men folket fortsatte å ofre på de høye stedene, men bare til Herren deres Gud. 18 Det som ellers er å fortelle om Manasse, hans bønn til sin Gud, og ordene fra seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, de er nedskrevet i Israels kongers bok. 19 Hans bønn og hvordan Gud hørte ham, hans synd og hans overtramp, og stedene hvor han bygget de høye stedene og satte opp lunder og utskårne bilder før han ydmyket seg, de er skrevet i seernes skrifter. 20 Manasse sovnet inn med sine fedre, og de begravde ham i hans eget hus. Og hans sønn Amon ble konge etter ham. 21 Amon var tjue to år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. 22 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Manasse, hans far, hadde gjort. Amon ofret til alle de utskårne bildene som Manasse, hans far, hadde laget, og tjente dem. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik Manasse, hans far, hadde gjort, men Amon økte i synd. 24 Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus. 25 Men folket i landet drepte alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket utnevnte Josjia, hans sønn, til konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i trettién år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret i Davids, sin fars, fotspor. Han vek verken til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av sitt styre, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-pålene, de utskårne og de støpte bildene. 4 I hans nærvær rev de ned Ba'als altrene, og de høye bildene som var oppå dem, hugg han ned. Asjera-pålene, de utskårne og de støpte bildene knuste han, og gjorde til støv, som han spredte over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente også prestebena på deres altrer og renset Juda og Jerusalem. 6 Det samme gjorde han i Manasses, Efraims, Simeons og helt til Naftalis byer, med deres omgivende områder. 7 Da han hadde brutt ned altrene og Asjera-pålene, knust de utskårne bildene til pulver, og hugget ned alle avgudene i hele Israels land, vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans regjering, etter at han hadde renset landet og templet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, Maaseja, byens guvernør, og Joah, sønn av Joahaz, skriveren, for å reparere Herrens, hans Guds, hus. 9 Da de kom til Hilkia, ypperstepresten, overleverte de pengene som var samlet inn i Guds hus, som levittene som holdt vakt ved dørene, hadde fått fra Manasse, Efraim, hele restene av Israel, og hele Juda og Benjamin. Og de vendte tilbake til Jerusalem. 10 Og de ga pengene til arbeidsfolkene som hadde ansvaret for Herrens hus, og de ga det til dem som arbeidet i Herrens hus, for å reparere og sette huset i stand. 11 De ga det også til håndverkerne og bygningsarbeiderne, for å kjøpe tilhogget stein og tømmer til bjelker og for å dekke bygningene som Judas konger hadde ødelagt. 12 Mennene gjorde arbeidet trofast, og tilsynsmennene over dem var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av Kehatitene for å lede det; andre levitter som forstod seg på musikkinstrumenter. 13 De hadde også oppsyn med bærerene og var tilsynsmenn over dem som utførte noe arbeid i tjenesten. Blant levittene var det også skrivere, embetsmenn, og portvoktere. 14 Da de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia presten en lovbok fra Herren, gitt ved Moses. 15 Hilkia svarte og sa til Sjafan, skriveren: "Jeg har funnet lovboken i Herrens hus." Og Hilkia overleverte boken til Sjafan. 16 Sjafan bragte boken til kongen og rapporterte tilbake til ham, og sa: "Alt som ble overlatt dine tjenere, det gjør de. 17 De har samlet inn pengene som var funnet i Herrens hus, og har overlevert dem til tilsynsmennene og i hånden på arbeiderne." 18 Så fortalte Sjafan, skriveren, kongen og sa: "Hilkia presten ga meg en bok." Og Sjafan leste fra den for kongen. 19 Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine i sorg. 20 Kongen befalte Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, sønn av Mika, Sjafan skriveren, og Asaja, kongens tjener, å si: 21 "Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, slik at de har gjort alt som er skrevet i denne boken." 22 Hilkia, og de som kongen hadde utpekt, gikk til Hulda, profetinnen, som var Shallums hustru, sønn av Tikvat, sønn av Hasra, vokter av garderoben. (Hun bodde i Jerusalem, i den annen bydel.) Og de talte til henne om dette. 23 Hun svarte dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som ble lest for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å gjøre meg vred med alle sine henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket." 26 Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt: 27 Fordi ditt hjerte har vært ydmykt, og du har ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du har ydmyket deg for meg, og revet klærne dine i sorg og grått for meg, har jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i graven i fred. Dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Dette meldingen ga de kongen. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus med alle Judas menn, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, alle menneskene, både store og små. Og han leste for dem alle ordene i paktboken som ble funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og opprettet en pakt for Herrens åsyn, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter, av hele sitt hjerte og sjel, for å oppfylle ordene i pakten som er skrevet i denne boken. 32 Han fikk alle tilstedeværende i Jerusalem og Benjamin til å tre inn i pakten. Innbyggerne i Jerusalem fulgte Guds pakten, deres fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle de avskyelige ting fra alle områdene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren deres Gud. Og så lenge han levde, vek de ikke fra å følge Herren, deres fedres Gud. 1 Josiah holdt en påskehøytid for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han organiserte prestene etter deres oppgaver og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus. 3 Han sa til levittene, som lærte hele Israel og var hellige for Herren: Sett den hellige arken i det huset som Salomon, Davids sønn, kongen av Israel, bygget. Den skal ikke være en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Forbered dere etter deres familier, slik det er bestemt for dere av David, kongen av Israel, og av hans sønn Salomo. 5 Stå på deres plass i helligdommen, inndelt etter deres familiers avdeling, og etter levittenes inndeling. 6 Slakt påskelammet, hellige dere, og gjør deres brødre klare til å gjøre som Herren har befalt gjennom Moses hånd. 7 Josiah ga folket, av sin egen buskap, lam og geiter, alt til påskeofrene, for alle som var til stede, tretti tusen dyr og tre tusen okser. Dette kom fra kongens eiendom. 8 Også hans fyrster ga frivillig til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja, Jehiel, lederne for Guds hus, ga prestene til påskeofrene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser. 9 Conaniah, også Shemaiah og Nethanel, hans brødre, og Hashabiah, Jeiel og Jozabad, lederne blant levittene, ga levittene til påskeofrene fem tusen småfe og fem hundre okser. 10 Så ble tjenesten forberedt, og prestene sto på sin plass, og levittene etter sine ordninger, i henhold til kongens befaling. 11 De slaktet påskelammet, og prestene stenket blodet fra deres hender, og levittene flådde dyrene. 12 De fjernet brennofferne, for å gi dem til folket i henhold til deres familiefordeling, for å ofre til Herren, som det er skrevet i Mosebok. Det gjorde de også med oksene. 13 De stekte påskelammet over ild i samsvar med forskriftene, men de andre hellige ofrene kokte de i gryter, kjeler og panner, og delte dem raskt ut til hele folket. 14 Etterpå forberedte de også for seg selv og for prestene, fordi prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennofferet og fettet til langt utpå natten. Derfor forberedte levittene for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, var på sin plass etter Davids, Asafs, Hemans og kongens seers, Jedutuns, befaling. Dørvaktene var ved hver port; de kunne ikke forlate sin tjeneste fordi deres brødre levittene forberedte for dem. 16 Så hele Herrens tjeneste ble gjort i stand den dagen, for å holde påskehøytiden og ofre brennoffer på Herrens alter, i henhold til kong Josiahs befaling. 17 Israelittene som var tilstede, holdt påsken på den tiden, og de usyrede brøds fest i syv dager. 18 Det hadde ikke vært noen påske som denne i Israel siden Samuels dager, heller ikke hadde noen av Israels konger holdt en slik påske som Josiah gjorde, sammen med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere. 19 Denne påsken ble holdt i Josiahs attende regjeringsår. 20 Etter alt dette, da Josiah hadde istandsatt tempelet, dro Necho, kongen av Egypt, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josiah dro ut mot ham. 21 Men han sendte budbringere til Josiah og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Jeg kommer ikke imot deg i dag, men imot det huset som jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg. Avstå fra å blande deg inn med Gud som er med meg, for at Han ikke skal ødelegge deg. 22 Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen. 23 Bueskytterne skjøt mot kong Josiah, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret. 24 Hans tjenere tok ham derfor ut av den vognen og satte ham i den andre vognen som han hadde, og de brakte ham til Jerusalem. Og han døde og ble begravet blant sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josiah. 25 Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene. 26 Dette og alt det Josiah gjorde, i samsvar med Herrens lov, 27 og hans gjerninger, først og sist, de er skrevet ned i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Til ham kom Herrens ord i dagene til Josjia, sønn av Amon, kongen av Juda, i det trettende året av hans regjering. 3 Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.