Verse 4

Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk King James

  Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• o3-mini KJV Norsk

  Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  My tears have been my food day and night, while they say to me all day long, 'Where is your God?'

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.42.4", "source": "הָֽיְתָה־לִּ֬י דִמְעָתִ֣י לֶ֭חֶם יוֹמָ֣ם וָלָ֑יְלָה בֶּאֱמֹ֥ר אֵלַ֥י כָּל־הַ֝יּ֗וֹם אַיֵּ֥ה אֱלֹהֶֽיךָ׃", "text": "*hāyətâ*-to-me *dimʿātî* *leḥem* *yômām* *wā*-*lāylâ* in-*ʾĕmōr* to-me all-the-*yôm* where *ʾĕlōheykā*", "grammar": { "*hāyətâ*": "verb, qal perfect, 3rd person feminine singular - 'has been'", "*dimʿātî*": "noun, feminine singular with 1st person singular possessive suffix - 'my tear/tears'", "*leḥem*": "noun, masculine singular - 'bread/food'", "*yômām*": "adverb - 'by day/daily'", "*wā*": "conjunction with prefixed vav - 'and'", "*lāylâ*": "noun, masculine singular - 'night'", "*ʾĕmōr*": "infinitive construct with prefixed bet - 'in the saying/when it is said'", "*yôm*": "noun, masculine singular with definite article - 'the day'", "*ʾĕlōheykā*": "noun, masculine plural with 2nd person masculine singular possessive suffix - 'your God'" }, "variants": { "*hāyətâ*": "has been/became", "*dimʿātî*": "my tear/my tears (collective singular)", "*leḥem*": "bread/food/sustenance", "*ʾĕlōheykā*": "your God/your gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Original Norsk Bibel 1866

  Min Graad er min Mad Dag og Nat, fordi man siger den ganske Dag til mig: Hvor er din Gud?

• KJV1611 - Moderne engelsk

  When I remember these things, I pour out my soul within me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept a feast.

• King James Version 1611 (Original)

  When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• Norsk oversettelse av Webster

  Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk oversettelse av BBE

  Min sjel fylles av sorg når jeg minnes dette, hvordan jeg gikk med mengden til Guds hus, med glede og lovsang, blant dem som feiret høytiden.

• Coverdale Bible (1535)

  Why art thou so full of heuynes (o my soule) & why art thou so vnquiete within me?

• Geneva Bible (1560)

  When I remembred these things, I powred out my very heart, because I had gone with the multitude, and ledde them into the House of God with the voyce of singing, and prayse, as a multitude that keepeth a feast.

• Bishops' Bible (1568)

  And I powred out of me my very heart, remembryng this howe that before tyme I haue passed with a great number, bringyng the vnto the house of the Lord: with a voyce of ioy & prayse, & with a company that kept holy day.

• Authorized King James Version (1611)

  When I remember these [things], I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• Webster's Bible (1833)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I used to go with the crowd, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  These I remember, and pour out my soul in me, For I pass over into the booth, I go softly with them unto the house of God, With the voice of singing and confession, The multitude keeping feast!

• American Standard Version (1901)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.

• Bible in Basic English (1941)

  Let my soul be overflowing with grief when these things come back to my mind, how I went in company to the house of God, with the voice of joy and praise, with the song of those who were keeping the feast.

• World English Bible (2000)

  These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to the house of God, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• NET Bible® (New English Translation)

  I will remember and weep! For I was once walking along with the great throng to the temple of God, shouting and giving thanks along with the crowd as we celebrated the holy festival.

Referenced Verses

• Jes 30:29 : 29 Dere skal ha en sang, som om natten når en høytidelig fest holdes; og hjertets glede, som når man går opp med fløyte til Herrens fjell, til Israels Mektige.
• Sal 62:8 : 8 Stol på ham til enhver tid, dere folk, utøs deres hjerte for ham: Gud er vår tilflukt. Sela.
• Sal 122:1 : 1 En sang ved oppstigninger av David. Jeg ble glad da de sa til meg, La oss gå til Herrens hus.
• Sal 81:1-3 : 1 Til den ledende musikeren på Gittith, en salme av Asaf. Syng høyt til Gud vår styrke; rop av glede til Jakobs Gud. 2 Ta en salme og hent hit tamburinen, den skjønne harpen sammen med sitteren. 3 Blås i trompeten ved nymånen, når tiden er fastsatt, på vår høytidsdag.
• Sal 100:4 : 4 Gå inn gjennom hans porter med takksigelse, inn i hans forgårder med lovprisning; takk ham og pris hans navn.
• Klag 2:19 : 19 Stå opp, rop ut i natten, ved vaktens begynnelse; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn; løft hendene til ham for ditt barns liv, de som svekkes av sult på alle gatehjørner.
• Klag 4:1 : 1 Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på alle gatehjørner.
• Nah 1:15 : 15 Se på fjellene føttene til ham som bringer gode nyheter, som forkynner fred! Å, Juda, hold dine høytider, oppfyll dine løfter! For ingen ond skal mer passere gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
• Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likeledes fikk Lasarus det som var vondt. Men nå får han trøst her, mens du lider.
• 5 Mos 16:11 : 11 Og du skal glede deg for Herren din Gud, du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestepike, levitten som er innenfor portene dine, den fremmede, den farløse og enken blant dere, på det stedet Herren din Gud har valgt til sitt navn.
• 5 Mos 16:14-15 : 14 Og du skal glede deg i din høytid, du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestepike, levitten, den fremmede, den farløse og enken, som er innenfor portene dine. 15 Sju dager skal du holde en høytid til Herren din Gud på det stedet som Herren skal velge, for Herren din Gud vil velsigne deg i all din avling og i alt arbeidet av dine hender, derfor skal du fryde deg fullstendig.
• Rut 1:21 : 21 Jeg dro bort full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt det gå meg ille?
• 1 Sam 1:15-16 : 15 Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i hjertet; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren. 16 Regn ikke din tjenestekvinne som en ulydig kvinne, for det er ut av min overflod av sorg og nød at jeg har talt frem til nå.'
• 1 Krøn 15:15-28 : 15 Og levittene bar Guds ark på sine skuldre med stengene slik Moses hadde befalt etter Herrens ord. 16 Og David ga lederne blant levittene beskjed om å utnevne deres brødre til sangere med musikkinstrumenter, harper, lyrer og cymbaler, for å løfte stemmen med glede. 17 Så utnevnte levittene Heman, Joels sønn, og blant hans brødre, Asaf, Berekjas sønn; av de av Mararis sønner, deres brødre, Ethan, Kusajas sønn. 18 Med dem var deres brødre av andre rang, Sakarja, Ben, Ja'aziel, Sjemiramot, Jeiel, Unni, Eliab, Ma'aseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jeiel, portvokterne. 19 Sangerne Heman, Asaf og Ethan spilte på cymbaler av messing. 20 Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jeiel, Unni, Eliab, Ma'aseja og Benaja spilte på lyrer til Alamoth. 21 Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom, Jeiel og Asasja spilte på harper til Shem'nit, for å lede. 22 Kenanja, lederen for levittenes sangere, ledet sangen, fordi han var dyktig. 23 Berekja og Elkanah var portvoktere for arken. 24 Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasaj, Sakarja, Benaja og Eliezer, prestene, blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jejah var portvoktere for arken. 25 Så dro David, Israels eldste og tusenkommandørene av gårde for å hente Herrens paktsark hjem fra Obed-Edoms hus med glede. 26 Og da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin, slik også var alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja som ledet sangen blant sangerne. David hadde også på seg en efod av lin. 28 Slik førte hele Israel Herrens paktsark opp med jubel, med lyden av horn, trompeter og cymbaler, og med harper og lyrer gjorde de støy.
• 1 Krøn 16:1-9 : 1 De brakte Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde slått opp for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud. 2 Og da David hadde fullført å ofre brennofferne og fredsofferne, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Han gav hver mann og kvinne i Israel et brød, et godt stykke kjøtt og en flaske vin. 4 Han utpekte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å minnes og takke og prise Herren, Israels Gud. 5 Asaf var lederen, og etter ham kom Sakarja, Je'iel, og Sjimiramot, og Je'iel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom; og Je'iel spilte på lutt og harpe, men Asaf fikk cymbaler til å ljome. 6 Benaja og Jahasiel, prestene, blåste i trompetene kontinuerlig foran paktsarken til Gud. 7 På den dagen overleverte David først denne salmen til å takke Herren til Asaf og hans brødre. 8 Gi takk til Herren, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 9 Syng for ham, syng salmer for ham, fortell om alle hans underverker. 10 Lovpris hans hellige navn; gled dere i hjertet, dere som søker Herren. 11 Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt hele tiden. 12 Husk de fantastiske gjerningene han har gjort, hans underverker og dommene fra hans munn. 13 Dere, Israels ætt, hans tjenere, Jakobs barn, hans utvalgte. 14 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over hele jorden. 15 Husk alltid hans pakt, det ordet han påla til tusen generasjoner. 16 Ja, pakten han gjorde med Abraham, og eden han sverget til Isak. 17 Han bekreftet det samme for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt, 18 og sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land som din arvelodd. 19 Da dere var få i antall, ja, svært få, og fremmede i landet. 20 Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett kongerike til et annet folk, 21 lot han ingen skade dem; ja, han irettesatte konger for deres skyld, 22 og sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt. 23 Syng for Herren, hele jorden; forkynn hans frelse fra dag til dag. 24 Forkynn hans herlighet blant folkeslagene, hans underverk blant alle folk. 25 For stor er Herren, og svært verd å lovprises; han er også fryktet over alle guder. 26 For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen. 27 Herlighet og ære er i hans nærhet; styrke og glede er der han er. 28 Gi til Herren, dere folkeslagets slekter, gi Herren ære og styrke. 29 Gi Herren den ære hans navn fortjener; bring en offergave og kom inn for hans ansikt; tilbe Herren i hellig skjønnhet. 30 Frykt for ham, hele jorden; også verden skal stå fast, den skal ikke rokkes. 31 La himlene glede seg, og jorden fryde seg, og la folkene si blant nasjonene: Herren regjerer. 32 La havet bruse og dets fylde; la markene fryde seg og alt som er i dem. 33 Da skal trærne i skogen synge foran Herren, for han kommer for å dømme jorden. 34 Gi takk til Herren, for han er god; hans barmhjertighet varer evig. 35 Og si: Frels oss, Gud, vår frelse, og samle oss og befri oss fra folkeslagene, så vi kan gi takk til ditt hellige navn og prise din ære. 36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og alt folket sa: Amen, og priste Herren. 37 Så lot han Asaf og hans brødre bli værende foran Herrens paktsark for å tjene foran arken kontinuerlig, slik som dagens arbeid krevde. 38 Og Obed-Edom med sine brødre, seksti og åtte i alt; Obed-Edom også, sønn av Jedutun, og Hosa som voktere. 39 Og Sadok, presten, og hans brødre, prestene, foran Herrens tabernakel på høyden i Gibeon. 40 For å ofre brennoffer til Herren på brennofferets alter kontinuerlig, morgen og kveld, og gjøre i henhold til alt som er skrevet i Herrens lov, som han befalte Israel. 41 Og med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, for å takke Herren fordi hans barmhjertighet varer evig. 42 Og med dem var Heman og Jedutun, som spilte på trompeter og cymbaler for dem som skulle synge høyt, og med musikkinstrumentene til Gud. Og Jedutuns sønner var voktere. 43 Og alt folket dro hver til sitt hjem, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
• 2 Krøn 7:10 : 10 På den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket hjem til teltene sine, glade og fornøyde over den godhet som Herren hadde vist mot David, mot Salomo og mot sitt folk Israel.
• 2 Krøn 30:23-26 : 23 Hele forsamlingen besluttet å feire sju nye dager, og de feiret ytterligere sju dager med glede. 24 For Hiskia, Judas konge, ga menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og høvdingene ga til forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer, og mange prester helliget seg. 25 Hele Juda menighet gledet seg med prestene og levittene, og hele menigheten som kom fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og de som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem. For siden Davids sønn, kong Salomos dager i Israel, hadde det ikke vært slik glede i Jerusalem.
• Job 29:2-30:31 : 2 Å, at jeg kunne være som i tidligere måneder, som i de dager da Gud beskyttet meg; 3 Da hans lys skinte over hodet mitt, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket; 4 Som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt; 5 Da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg; 6 Da jeg vasket mine steg med smør, og klippen strømmet meg bekker av olje; 7 Da jeg gikk ut til byporten, da jeg forberedte mitt sete på torget! 8 De unge mennene så meg, og gjemte seg; de eldre reiste seg og stod opp. 9 Fyrstene sluttet å tale, og la hånden på sin munn. 10 De fornemme tidde, og tungen deres klistret seg til ganen. 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, vitnet det om meg: 12 Fordi jeg befridde den fattige som ropte, og den farløse, og ham som ikke hadde noen til å hjelpe seg. 13 Velsignelsen fra ham som var nær ved å omkomme, kom over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den kledde meg; min dom var som en kappe og en krone. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og saken jeg ikke kjente til, gransket jeg. 17 Og jeg brakk de ondes kjever, og trakk byttet ut av deres tenner. 18 Så sa jeg, jeg skal dø i min rede, og jeg skal mangedoble mine dager som sanden. 19 Min rot var spredt ut ved vannene, og duggen lå natten igjennom på min gren. 20 Min herlighet var ny i meg, og min bue ble fornyet i min hånd. 21 Folk lyttet til meg, ventet og tidde stille ved mitt råd. 22 Etter mine ord svarte de ikke; og min tale dryppet ned på dem. 23 Og de ventet på meg som på regnet, og åpnet munnen like vidt som for det sene regnet. 24 Om jeg lo til dem, trodde de det ikke; og lyset av mitt åsyn kastet de ikke ned. 25 Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og levde som en konge i hæren, som en som trøster de sørgende. 1 Men nå gjør de som er yngre enn meg narr av meg, hvis fedre jeg ville ha foraktet å sette sammen med hundene til min flokk. 2 Hva ville styrken i deres hender gagn meg til, når alderdommen har forlatt dem? 3 Av nød og sult var de isolert; de flyktet til ødemarken, i en tid som var øde og tom. 4 De plukket ville planter blant buskene og røtter av enertrær for å ha noe å spise. 5 De ble drevet bort fra folk, (man ropte etter dem som etter en tyv;) 6 For å bo i sprekkene i dalene, i jordens huler og i fjellene. 7 Blant buskene skrek de; de samlet seg under brenneslen. 8 De var barn av dårer, ja, barn av foraktede menn: de var lavere enn jorden. 9 Og nå er jeg deres sang, ja, jeg er blitt et ordtak blant dem. 10 De avskyr meg, de flykter langt fra meg, og nøler ikke med å spytte i ansiktet mitt. 11 Fordi han har løsnet min snor og plaget meg, har de også sluppet tøylen foran meg. 12 På min høyre side reiser unge seg; de skyver føttene mine unna og reiser mot meg en vei av ødeleggelse. 13 De ødelegger stiene mine, de fremmer min ulykke, de har ingen hjelper. 14 De kommer over meg som et vidt brudd av vannmasser: i ødeleggelsen velter de seg over meg. 15 Redsler har vendt seg mot meg: de forfølger min sjel som vinden: og min velferd forsvinner som en sky. 16 Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har grepet meg. 17 Mine ben er gjennomboret i meg om natten: og mine sener finner ingen ro. 18 På grunn av den store styrken i min sykdom er mine klær forandret: de binder meg fast som kragen på min kappe. 19 Han har kastet meg i sølen, og jeg er blitt som støv og aske. 20 Jeg roper til deg, men du hører meg ikke: jeg står opp, men du ser ikke på meg. 21 Du er blitt grusom mot meg: med din sterke hånd står du imot meg. 22 Du løfter meg opp til vinden; du lar meg ri på den, og du oppløser min substans. 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset bestemt for alle levende. 24 Likevel vil han ikke rekke ut sin hånd til graven, selv om de roper i sin ødeleggelse. 25 Gråt jeg ikke for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for de fattige? 26 Da jeg ventet på godt, kom det onde til meg; og da jeg ventet lys, kom mørket. 27 Mine innvoller ulmet og hvilte ikke: lidelsens dager hindret meg. 28 Jeg gikk rundt i sorg uten solen: jeg sto opp, og jeg ropte i forsamlingen. 29 Jeg er en bror til drager, og en følgesvenn til ugler. 30 Min hud er svart på meg, og mine bein er brent av hete. 31 Min harpe er også blitt forvandlet til sorg, og mitt orgel til gråtenes stemme.
• Sal 55:14 : 14 Vi delte søt råd sammen, og vandret i Guds hus i fellesskap.