1 Kongebok 11:22
Farao sa til ham: ‘Hva mangler du hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?’ Men han svarte: ‘Ingenting, men la meg likevel dra.’
Farao sa til ham: ‘Hva mangler du hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?’ Men han svarte: ‘Ingenting, men la meg likevel dra.’
Da sa farao til ham: Hva har du manglet hos meg siden du nå vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; likevel, la meg få dra.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du nå vil dra til ditt land? Han svarte: Ingenting; men send meg av sted!
Farao sa til ham: «Hva er det du mangler hos meg siden du nå vil dra til ditt land?» Han svarte: «Ingenting; bare la meg få dra.»
Farao sa til ham: 'Hva mangler du her hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ønsker virkelig å reise.'
Farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du nå vil dra til ditt eget land? Hadad svarte: Ingenting, men la meg gå.
Da sa Farao til ham: Men hva har du savnet hos meg, at du ønsker å dra til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg dra med det samme.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting, men la meg dra allikevel.
Farao sa til ham: 'Hva mangler du hos meg, siden du selv vil dra til ditt hjemland?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ber deg la meg dra.'
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Da spurte farao ham: «Hva manglet du hos meg som gjør at du nå ønsker å dra til ditt eget land?» Og han svarte: «Ingenting; men la meg få dra på en eller annen måte.»
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Pharaoh asked him, 'What are you lacking here with me that you want to go back to your land?' But Hadad replied, 'Nothing, but please let me go.'
Farao sa til ham: «Hva mangler du her hos meg siden du vil dra tilbake til ditt eget land?» Han svarte: «Ikke noe, men la meg bare dra.»
Og Pharao sagde til ham: Men hvad fattes dig hos mig? og see, du søger efter at drage i dit Land; og han sagde: (Mig fattes) Intet, men lad mig dog fare.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa farao til ham: Hva mangler du hos meg siden du ønsker å dra til ditt eget land? Han svarte: Ingen verdens ting, men la meg likevel dra.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? And he answered, Nothing: however, let me go in any case.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa Farao til ham: Men hva har manglet deg hos meg, siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; men likevel la meg dra.
Farao sa til ham: 'Men hva mangler du her hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?' Og han sa: 'Ingenting, men la meg likevel dra bort.'
Men Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg likevel dra.»
Men farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra tilbake til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg likevel dra.
Pharao sayde vnto him: What lackest thou with me, that thou wilt go in to thy countre? He sayde: Nothynge, but yet let me go.
But Pharaoh saide vnto him, What hast thou lacked with me, that thou wouldest thus go to thine owne countrey? And he answered, Nothing, but in any wise let me goe.
Pharao sayde vnto him: What hast thou lacked here with me, that thou wouldest thus go to thyne owne countrey? He aunswered, Nothing: howbeit, let me go.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? He answered, Nothing: however only let me depart.
And Pharaoh saith to him, `But, what art thou lacking with me, that lo, thou art seeking to go unto thine own land?' and he saith, `Nay, but thou dost certainly send me away.'
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
But Pharaoh said to him, What have you been short of while you have been with me, that you are desiring to go back to your country? And he said, Nothing; but even so, send me back.
Then Pharaoh said to him, "But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country?" He answered, "Nothing, however only let me depart."
Pharaoh said to him,“What do you lack here that makes you want to go to your homeland?” Hadad replied,“Nothing, but please give me permission to leave.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Hadad flyktet til Egypt sammen med noen edomittiske menn som hadde vært i hans fars tjeneste. Hadad var da en ung gutt.
18De forlot Midjan og dro til Paran. Der tok de med seg flere menn og dro til Egypt, til farao, Egypts konge, som gav ham et hus, sørget for mat og gav ham land.
19Hadad fikk stor gunst hos farao, som gav ham til ekte sin kones søster, søsteren til dronning Tachpenes.
20Søsteren til Tachpenes fødte ham en sønn, Genubat. Tachpenes oppfostret gutten i faraos hus, og Genubat ble i faraos hus blant faraos sønner.
21Da Hadad hørte i Egypt at David hadde lagt seg til hvile med sine fedre, og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: ‘La meg dra til mitt land.’
28Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
56Men han sa til dem: Ikke hold meg tilbake, for Herren har gitt meg framgang. La meg dra, så jeg kan reise tilbake til min herre.
23Jeg sier til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare, derfor vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'»
5Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
20Farao ga menn ordre om å la Abram fare, sammen med sin kone og alt det han eide.
29'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
17Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette! Laste deres dyr og dra til Kanaans land.»
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
8Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Reis dere, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt.
32Ta også med deres småfe og storfe, som dere har sagt, og dra av sted. Be også en velsignelse over meg.»
1Da sa Herren til Moses: 'Jeg vil enda en gang bringe en plage over farao og Egypt; etter det vil han slippe dere helt ut herfra. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort fra dette stedet.'
24Farao kalte Moses til seg og sa: 'Gå, tjen Herren! Bare la deres småfe og storfe bli igjen; også deres små kan gå med dere.'
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
17Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Moses dro tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: «La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de enda lever.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred!»
19Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
17Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: 'Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer, for den dag du ser mitt ansikt, vil du dø.'
2Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»
8Da skal alle dine tjenere komme til meg, bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Deretter skal jeg gå ut.' Så forlot Moses farao i stor vrede.
5Min far har latt meg sverge og sagt: Se, jeg skal dø; i graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. Nå ber jeg deg, la meg dra opp og begrave min far, og jeg skal komme tilbake.»
6Farao svarte: «Dra opp og begrav din far, som han lot deg sverge.»
11Så nei, la mennene gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.' Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er dette du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?
26Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
3Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
23Gud reiste også opp en annen motstander mot Salomo, Rezon, sønn av Eliada, som hadde rømt fra sin herre Hadadezer, kongen i Soba.
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han må la Israels barn dra ut av sitt land.
18Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
8Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: 'Gå, tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?'
33La derfor din tjener nå bli hos min herre som en slave i stedet for gutten, så kan gutten gå opp med sine brødre.
4Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!»
23Farao vendte tilbake til huset sitt, og la ikke denne hendelsen på hjertet.
18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
30Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
18Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
27La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.