4 Mosebok 20:18
Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.
Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom mitt land; ellers kommer jeg mot deg med sverd.
Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
Edom svarte dem: 'Dere skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg komme ut mot dere med sverd.'
Men Edom svarte ham: «Du får ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverdet.»
Men Edom svarte ham: Du skal ikke passere meg, ellers vil jeg komme ut imot deg med sverd.
Men Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom, ellers vil jeg komme mot deg med sverdet.»
Men Edom svarte ham: «Du skal ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.»
Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."
Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.
Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."
But Edom answered, "You shall not pass through my land, or I will come out against you with the sword."
Men Edom svarte: "Dere får ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer vi ut med sverd mot dere."
Og Edom sagde til ham: Du skal ikke gaae igjennem mit (Land), at jeg ikke skal drage ud imod dig med Sværdet.
And Edom said unto him, Thou shalt not pass by me, lest I come out against thee with the sword.
Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom her, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.
But Edom said to him, "You shall not pass through my land, lest I come out against you with the sword."
And Edom said unto him, Thou shalt not pass by me, lest I come out against thee with the sword.
Edom svarte: «Du får ikke dra gjennom, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.»
Men Edom svarte: «Dere skal ikke dra gjennom mitt land, ellers kommer jeg ut mot dere med sverd.»
Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.»
Men Edom svarte: Du skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg gå ut mot deg med sverdet.
And Edom{H123} said{H559} unto him, Thou shalt not pass{H5674} through me, lest I come out{H3318} with the sword{H2719} against{H7125} thee.
And Edom{H123} said{H559}{(H8799)} unto him, Thou shalt not pass{H5674}{(H8799)} by me, lest I come out{H3318}{(H8799)} against{H7125}{(H8800)} thee with the sword{H2719}.
And Edom answered him: Se thou come not by me lest I come out agest the with the swerde
But the Edomite answered him: Thou shal not go by me, or I wyl come agaynst ye with ye swerde.
And Edom answered him, Thou shalt not passe by mee, least I come out against thee with the sword.
And Edom aunswered hym: Thou shalt not go by me, lest I come out agaynst thee with the sworde.
And Edom said unto him, Thou shalt not pass by me, lest I come out against thee with the sword.
Edom said to him, You shall not pass through me, lest I come out with the sword against you.
And Edom saith unto him, `Thou dost not pass over through me, lest with sword I come out to meet thee.'
And Edom said unto him, Thou shalt not pass through me, lest I come out with the sword against thee.
And Edom said unto him, Thou shalt not pass through me, lest I come out with the sword against thee.
And Edom said, You are not to go through my land, for if you do I will come out against you with the sword.
Edom said to him, "You shall not pass through me, lest I come out with the sword against you."
But Edom said to him,“You will not pass through me, or I will come out against you with the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
20 Men han sa: «Du skal ikke passere!» Og Edom gikk ut mot dem med en stor folkemengde og med sterk hånd.
21 Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’
21 Israel sendte sendebud til amorittkongen Sihon med denne meldingen,
22 "La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
23 Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet hele sitt folk, dro ut mot Israel i ørkenen og kom til Jahaz for å kjempe mot Israel.
27 La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
28 Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg passere til fots.
29 Slik har Esau etterkommere gjort i Seir og moabittene som bor i Ar, helt til jeg krysser Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30 Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss dra gjennom hans land, for Herren din Gud gjorde hans ånd innbitt og hans hjerte hardt for å gi ham i din hånd, slik det er i dag.
8 Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
8 Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
9 Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab, og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom. Jeg har nemlig gitt Ar til etterkommerne av Lot som eiendom.
4 Gi folket denne befaling: Dere skal gå gjennom grensene til deres brødre etterkommere av Esau som bor i Seir. De vil frykte dere, men vær svært forsiktige.
5 Ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fottrinn, fordi jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all den nød som har rammet oss.
14 La min herre gå foran sin tjener, og jeg vil dra i mitt eget tempo, etter flokken og barna, til jeg kommer til min herre i Seir."
15 Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
17 talte Herren til meg og sa:
18 I dag skal du krysse grensen til Moab ved Ar.
26 Da kongen av Moab så at kampen var tapt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
18 Edom skal bli en arv, og Se'ir skal bli til arven for hans fiender, mens Israel viser sin styrke.
12 Esau sa: "La oss dra videre, og la meg gå foran deg."
10 Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke.
17 Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
21 Edom, Moab, og Ammonittenes folk;
20 I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme, og de utnevnte en konge over seg.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
19 Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har begått hevn mot Judas hus og har båret stor skyld da de tok hevn på dem,
20 Neste morgen, ved tiden for matofferet, kom vannet veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
4 Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
17 Han overlot flokkene til sine tjenere, hver for seg, og sa til dem: «Gå foran meg og la det være avstand mellom flokkene.»
9 Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min lovgiver.
40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
10 Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sandal; over Filistia roper jeg triumf.
18 Den fortsatte over mot skråningen fremfor ørkenen i nord, og til slutt gikk den ned til ørkenen.
8 Da kom Amalek og angrep Israel ved Rephidim.