2 Krønikebok 25:19
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou sayest,{H559} Lo, thou hast smitten{H5221} Edom;{H123} and thy heart{H3820} lifteth thee up{H5375} to boast:{H3513} abide{H3427} now at home;{H1004} why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou sayest{H559}{(H8804)}, Lo, thou hast smitten{H5221}{(H8689)} the Edomites{H123}; and thine heart{H3820} lifteth thee up{H5375}{(H8804)} to boast{H3513}{(H8687)}: abide{H3427}{(H8798)} now at home{H1004}; why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thine hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Han slo edomittene i Saltdalen, ti tusen mann, og erobret Sela i krigen. Han kalte byen Joktheel, et navn den bærer til denne dag.
8 Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: "Kom, la oss se hverandre i øynene!"
9 Men Joasj, Israels konge, sendte tilbake til Amasja, Judas konge: "Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Da passerte et vilt dyr av marken i Libanon og trampet tistelen ned.
10 Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
11 Men Amasja lyttet ikke. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes i strid, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
20 Men Amazja ville ikke høre, for dette kom fra Gud, for at de skulle bli overgitt i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
21 Joasj, Israels konge, dro opp, og han og Amazja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
22 Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
23 Joasj, Israels konge, tok Amazja, Juda konge, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, til fange ved Bet-Semes og førte ham til Jerusalem. Der brøt han ned Jerusalems mur fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har begått hevn mot Judas hus og har båret stor skyld da de tok hevn på dem,
13 derfor, så sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr derfra. Jeg vil gjøre det til et øde fra Teman, og folket i Dedan skal falle for sverdet.
14 Jeg vil sette min hevn på Edom gjennom mitt folk Israel, og de skal gjøre mot Edom etter min vrede og harme. De skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
16 Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
17 Amazja, Juda konge, rådførte seg med sine menn og sendte et bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
18 Men Joasj, Israels konge, sendte bud tilbake til Amazja, Juda konge, og sa: «Tistelen på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: ‘Gi din datter til min sønn som kone.’ Men et villdyr fra Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.»
8 Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
9 Amazja sa til Guds mannen: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?» Guds mann svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn dette.»
10 Da skilte Amazja ut troppen som kom til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. Men de ble svært sinte på Juda og vendte tilbake i brennende vrede.
16 Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
17 Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
12 Du skal ikke ha sett på din brors dag, på hans undergangs dag; du skal ikke ha gledet deg over Judas folk på deres ødeleggende dag, og du skal ikke ha talt stolte ord på nødens dag.
13 Du skal ikke ha gått inn gjennom mitt folks porter på deres ulykkesdag, nei, du skal ikke ha sett på hans ulykke på hans ulykkesdag, og du skal ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkesdag.
14 Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
17 Edomittene hadde også kommet og angrepet Juda, og bortført fanger.
13 Samtidig dro soldatene som Amazja hadde sendt hjem, men som var sinte på Juda, ut og plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen menn og tok med seg mye bytte.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er veldig foraktet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene dine og tråkket med føttene dine og gledet deg over hele ditt hat mot Israels land,
7 Alle dine forbundsfeller har drevet deg til grensene; de som var sammen med deg har bedraget deg, de har overvunnet deg; de som spiste ditt brød, har satt snarer under deg. Det er ingen forstand i ham.
8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, tilintetgjøre de kloke fra Edom og forstanden fra Esaus berg?
9 Dine sterke menn skal bli skremt, Teman, for at hver mann fra Esaus berg skal bli avskåret ved blodbad.
10 Du planla skam for ditt hus ved å utrydde mange folk; du forfeilet din sjel.
8 Så sier Herren Gud: Moab og Se'ir sier: 'Se, Judas hus er som alle de andre nasjonene.'
18 Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
10 Og nå vil dere underlegge dere Judas og Jerusalems folk som treller og trellkvinner. Er dere ikke selv skyldige overfor Herren, deres Gud?
11 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke ta det tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverdet, ødela sin barmhjertighet, alltid pleiet sin vrede, og holdt sin harme for alltid.»
4 Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi vil vende tilbake og bygge opp ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles 'ondskapens grenser' og 'folket som Herren er vred på til evig tid.'
21 Edom, Moab, og Ammonittenes folk;
19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene; de har ødelagt dem totalt, og likevel skal du bli reddet?
3 Si til ammonittene: Hør Herrens ord, slik sier Herren Gud: Fordi du sa 'Haha!' over mitt tempel som er profanert, og over Israels land som er blitt øde, og over Judas hus som er bortført i fangenskap,
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
20 I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme, og de utnevnte en konge over seg.
23 Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
21 Neko sendte bud til ham og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot en annen konges hus, og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. La være å blande deg i Guds sak hvor han er med meg, så han ikke ødelegger deg.'
13 men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
15 Da David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, slo han alle hannkjønn i Edom.