2 Kongebok 3:8
Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.
Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Så spurte han: «Hvilken vei skal vi ta?» Han svarte: «Vi tar veien gjennom Edoms ørken.»
Og han sa: "Hvilken vei skal vi dra?" Og han svarte: "Veien gjennom Edoms ørken."
Og han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra opp?' Han svarte: 'Veien gjennom ørkenen til Edom.'
Han spurte: Hvilken vei skal vi dra? Josjafat svarte: Gjennom Edoms ørken.
Så spurte han: 'Hvilken vei skal vi ta?' Joram svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Jehoram asked, "Which route shall we take?" And Jehoshaphat answered, "Through the wilderness of Edom."
Og han sa: 'Hvilken vei skal vi dra?' Og han svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
Og han sagde: Ad hvilken Vei skulle vi drage op? og han sagde: Ad den Vei igjennem Edoms Ørk.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way through the wilderness of Edom.
Deretter spurte han: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Og han svarte: «Gjennom Edoms ørken.»
And he said, "Which way shall we go up?" And he answered, "The way through the wilderness of Edom."
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way through the wilderness of Edom.
Han spurte: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Gjennom ødemarken i Edom.»
Og han sa: 'Hvilken vei skal vi ta opp?' Han svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Han svarte: Gjennom Edoms ørken.
Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.
And he said,{H559} Which way{H1870} shall we go up?{H5927} And he answered,{H559} The way{H1870} of the wilderness{H4057} of Edom.{H123}
And he said{H559}{(H8799)}, Which way{H1870} shall we go up{H5927}{(H8799)}? And he answered{H559}{(H8799)}, The way{H1870} through the wilderness{H4057} of Edom{H123}.
And sayde morouer: Which waye wil we go vp? He sayde: by the waye in the wyldernesse of Edom.
Then said he, What way shall we goe vp? And he answered, The way of the wildernesse of Edom.
And he saide: What way shall we go vp? And he aunswered: The way through the wildernesse of Edom.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way through the wilderness of Edom.
He said, Which way shall we go up? He answered, The way of the wilderness of Edom.
And he saith, `Where `is' this -- the way we go up?' and he saith, `The way of the wilderness of Edom.'
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way of the wilderness of Edom.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way of the wilderness of Edom.
And he said, Which way are we to go? And he said in answer, By the waste land of Edom.
He said, "Which way shall we go up?" He answered, "The way of the wilderness of Edom."
He then asked,“Which invasion route are we going to take?” Jehoram answered,“By the road through the wilderness of Edom.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
10 Da sa Israels konge: 'Å, det er Herrens kall på disse tre kongene, så de kan bli gitt i moabittenes hånd!'.
7 Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’
8 Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
18 Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
19 Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
20 Men han sa: «Du skal ikke passere!» Og Edom gikk ut mot dem med en stor folkemengde og med sterk hånd.
21 Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
1 Så vendte vi om og reiste inn i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde befalt meg. Vi vandret rundt Seirs fjell i mange dager.
2 Og Herren talte til meg og sa:
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1 Vi vendte om og dro opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.
12 Esau sa: "La oss dra videre, og la meg gå foran deg."
3 Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
9 Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min lovgiver.
4 Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud befalte oss. Og dere tok deres våpen, og i deres overmot prøvde dere å dra opp i fjellene.
27 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og fjernet fluesvermene fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Ikke en eneste flue ble tilbake.
26 Da kongen av Moab så at kampen var tapt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
3 Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10 Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sandal; over Filistia roper jeg triumf.
28 Han sa til dem: 'Følg meg, for Herren har overgitt deres fiender, moabittene, i hendene deres.' Og de fulgte ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen komme over.
20 Neste morgen, ved tiden for matofferet, kom vannet veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
21 Da alle Moab fikk høre at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de kalt inn, hver mann som kunne bære våpen, og sto ved grensen.
27 La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
28 Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
29 Slik har Esau etterkommere gjort i Seir og moabittene som bor i Ar, helt til jeg krysser Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
29 Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.
21 Joram dro til Sa'ira med alle sine vogner. Han sto opp om natten og slo Edom, som hadde omringet ham, og vognførerne. Folket flyktet til sine telt.
4 Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all den nød som har rammet oss.
13 Reis nå! Kryss elvedalen Zered! Så krysset vi elvedalen Zered.
22 "La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
33 Deretter snudde de og dro opp til Bashan. Og kong Og av Bashan dro ut mot dem med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.
2 Det er elleve dagsreiser fra Horeb gjennom Seir-fjellveien til Kadesj-Barnea.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
17 talte Herren til meg og sa:
16 Gå ned mot dem i morgen. Se, de er på vei opp Lissveien, og dere skal finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.
18 I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.