1 Kongebok 17:4
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
"You shall drink from the brook, and I have commanded ravens to provide for you there."
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
Og det skal skee, at du skal drikke af Bækken; og jeg har budet Ravnene, at de skulle forsørge dig der.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for mat til deg der.
And it will be that you shall drink from the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Fra bekken skal du drikke, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
Drikk av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
And it shall be, that thou shalt drink{H8354} of the brook;{H5158} and I have commanded{H6680} the ravens{H6158} to feed{H3557} thee there.
And it shall be, that thou shalt drink{H8354}{(H8799)} of the brook{H5158}; and I have commanded{H6680}{(H8765)} the ravens{H6158} to feed{H3557}{(H8771)} thee there.
and thou shalt drynke of the ryuer: and I haue commaunded the rauens, that they shal fede the there.
And thou shalt drinke of the riuer: and I haue comanded the rauens to feede thee there.
Thou shalt drinke of the ryuer, and I haue commaunded the rauens to feede thee there.
And it shall be, [that] thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
It shall be, that you shall drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
and it hath been, from the brook thou dost drink, and the ravens I have commanded to sustain thee there.'
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there.
It shall be, that you shall drink of the brook. I have commanded the ravens to feed you there."
Drink from the stream; I have already told the ravens to bring you food there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt, og han bodde ved bekken Kerit, som er øst for Jordan.
6 Ravnene kom og brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7 Men etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet.
8 Da kom Herrens ord til ham:
9 «Stå opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
10 Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved, og han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.»
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
12 Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og min sønn, for vi skal spise det og deretter dø.»
13 Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den ut til meg, og lag deretter til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: 'Krukken med mel skal ikke bli tom, og kruset med olje skal ikke mangle til den dag Herren sender regn på jorden.'»
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
16 Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
1 Og Elia, tisjbiten fra Gileads innbyggere, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken være dugg eller regn i disse årene utenom på mitt ord.»
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
3 «Gå bort herfra, vend mot øst og skjul deg ved bekken Kerit, som er øst for Jordan.
9 Han gir mat til dyrene, til ravneungene som roper.
41 Hvem sørger for mat til ravnen når dens unger roper til Gud og flakker hit og dit uten mat?
24 Legg merke til ravnene: De hverken sår eller høster, de har verken lager eller låve, men Gud gir dem mat. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene!
17 For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
41 Elia sa til Akab: 'Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regnets brus.'
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12 Men det kan hende at Herrens Ånd vil føre deg bort til et sted jeg ikke vet, når jeg går og forteller Akab det. Da finner han deg ikke, og han slår meg i hjel. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg tok hundre av Herrens profeter, gjemte dem femti i hver hule og ga dem brød og vann.
14 Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
15 alle ravner etter deres slag;
14 Og alle ravner etter deres slag.
7 Han sendte ut ravnen, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
16 Han sa: 'Så sier Herren: Grav denne dalen full av grøfter.
17 For slik sier Herren: Dere skal ikke se vind, dere skal ikke se regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen deres og dyrene kan drikke.
44 Da satte han det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herrens ord hadde sagt.
8 Så reiste Elias seg, spiste og drakk, og han vandret i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9 Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
4 Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
26 Ditt lik skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr, og ingen vil skremme dem bort.
9 For slik har Herren befalt meg gjennom sitt ord og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia i det tredje året. Han sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil sende regn over jorden.'
2 Så gikk Elia for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
35 Vannet rant rundt omkring alteret, og han fylte grøften med vann.
4 Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
4 På Israels fjell skal du falle, du og alle dine hærer og folkeslagene som er med deg. Til rovfugler av alle slag og til dyrene på marken gir jeg deg til føde.
7 Han skal drikke av bekken ved veien, derfor skal han løfte sitt hode høyt.
15 Jeg vil også gi gress på marken din til buskapen din. Du skal spise og bli mett.
22 men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'
4 Jeg vil kaste deg på landjorden, legge deg på marken. Alle himmelens fugler vil slå seg ned på deg, og alle jordens dyr vil mette seg av deg.
4 Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
14 Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
44 På den syvende gangen sa han: 'Det stiger opp en liten sky fra havet, som en manns hånd.' Da sa Elia: 'Gå opp og si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.'