1 Samuel 2:20
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli would bless Elkanah and his wife, saying, ‘May the LORD give you children by this woman to take the place of the one she prayed for and gave to the LORD.’ Then they would return to their home.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignede Elkana og hans Hustru, og sagde: Herren sætte dig Sæd af denne Qvinde istedetfor den Begjæring, som man begjærede af Herren! og de gik til hans Sted.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone, og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for dette lån som er gitt til Herren. Og de dro hjem.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give you descendants from this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went to their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.
Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.
And Eli{H5941} blessed{H1288} Elkanah{H511} and his wife,{H802} and said,{H559} Jehovah{H3068} give{H7760} thee seed{H2233} of this woman{H802} for the petition{H7596} which was asked{H7592} of Jehovah.{H3068} And they went{H1980} unto their own home.{H4725}
And Eli{H5941} blessed{H1288}{(H8765)} Elkanah{H511} and his wife{H802}, and said{H559}{(H8804)}, The LORD{H3068} give{H7760}{(H8799)} thee seed{H2233} of this woman{H802} for the loan{H7596} which is lent{H7592}{(H8804)} to the LORD{H3068}. And they went{H1980}{(H8804)} unto their own home{H4725}.
And Eli blessed Elcana & his wife, and sayde: The LORDE geue the sede of this woman, for this good that thou hast lent vnto the LORDE. And they wete vnto their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The Lord giue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord: and they departed vnto their place.
And Eli blessed Elkana and his wife, and said: The Lorde geue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord. And they went vnto their owne home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh. They went to their own home.
And Eli blessed Elkanah, and his wife, and said, `Jehovah doth appoint for thee seed of this woman, for the petition which she asked for Jehovah;' and they have gone to their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And every year Eli gave Elkanah and his wife a blessing, saying, May the Lord give you offspring by this woman in exchange for the child you have given to the Lord. And they went back to their house.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, "Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh." They went to their own home.
Eli would bless Elkanah and his wife saying,“May the LORD establish descendants for you from this woman in place of the one that she dedicated to the LORD.”Then they would go to their home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Herren tok seg av Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22 Eli var meget gammel og fikk høre alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.
17 Da svarte Eli: 'Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18 Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.
19 Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20 Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'
21 Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'
23 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24 Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa med mel, og en sekk med vin. Hun brakte ham til Herrens hus i Shilo, og gutten var ung.
25 Der slaktet de oksen og førte gutten til Eli.
26 Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
28 Nå låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være kjærlighetens barn for Herren.' Og de bøyde seg for Herren der.
1 Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.
2 Han hadde to koner. Den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3 Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
4 En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
5 Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.
6 Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7 Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Slik provoserte Peninna henne, og Hanna gråt og nektet å spise.
8 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?'
9 Etter at de hadde spist og drukket i Shilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på sin stolfot ved dørstolpen til Herrens tempel.
10 I sin store sorg bad Hanna til Herren og gråt sårt.
11 Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
12 Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.
13 Hanna talte inni seg; kun leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14 Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'
11 Elkana dro tilbake til sitt hus i Rama, men gutten tjente Herren under tilsyn av presten Eli.
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
27 Videre var Ethan, Zimma og Sjimi sønner i etterfølgelsen.
16 Han sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.» Hun svarte: «Nei, herre, du gudsmann, ikke gi din tjenerinne falske håp!»
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.
19 Hvert år laget hans mor en liten kappe og tok med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.
26 Men gutten Samuel vokste opp og var velsett både hos Herren og hos mennesker.
9 Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Og hun kysset dem. Da løftet de sine stemmer og gråt.
4 Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'
11 Alt folket i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Måtte du gjøre det vel i Efrata og bli berømt i Betlehem.
13 Så tok Boas Rut til sin hustru, og han gikk inn til henne. Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
11 Nå, min sønn, måtte Herren være med deg, så du kan lykkes og bygge Herrens, din Guds, hus slik han har talt om deg.
9 Han lar den barnløse kvinne bo i huset som en glad barnemor. Halleluja!
27 Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har med til min herre, bli gitt til de mennene som følger deg.
27 "Nå har du vært nådig og velsignet din tjeners hus, så det består for evig for ditt åsyn. For hva du, Herre, har velsignet, det er velsignet for evig."
13 Han vil elske deg, velsigne deg og gjøre deg tallrik. Han skal velsigne ditt morslivs frukt og frukten av din jord, din korn, din vin og din olje, ungdyra dine og småfeet ditt i landet han sverget til dine fedre å gi deg.
14 Velsignet skal du være over alle folk. Hos deg skal det ikke finnes noen ufruktbar eller barnløs, verken blant dine dyr eller blant mennesker.
3 Se, barn er en arv fra Herren, livets frukt er en lønn.
3 Må Gud, den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg til en stor folkemengde.
1 Hanna ba i bønn og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.