1 Samuelsbok 20:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 19:2 : 2 Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
  • 1 Sam 20:38 : 38 Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg! Skynd deg! Stopp ikke!' Gutten samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    10David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'

    11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'

    13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'

    14'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'

    15'Og kutt aldri din barmhjertighet bort fra mitt hus, ikke engang når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate!'

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'

    17Jonatan fikk også David til å sverge igjen, i kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 87%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'

    2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'

    3Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'

    4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'

  • 82%

    7'Hvis han sier: «Det er godt,» så betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir sint, så vit at han har ondt i sinne.'

    8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'

  • 81%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

    3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."

    4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

    5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

  • 79%

    28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'

    29'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'

    30Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'

    31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.

  • 78%

    17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."

    18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 76%

    39Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.

    40Jonatan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa til ham: 'Gå, før dem tilbake til byen.'

  • 76%

    39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

  • 75%

    43Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."

    44Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."

    45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 8Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.

  • 13Hvis jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv - og ingenting kan skjules for kongen - ville du selv holdt deg unna."

  • 11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'

  • 29Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning.

  • 17Eli spurte: "Hva var det han sa til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre slik mot deg og mer til om du skjuler noe for meg av det han talte til deg."

  • 15Har jeg i dag for første gang spurt Gud for ham? Langt ifra! La ikke kongen beskylde sin tjener eller noen i min fars hus for noe, for din tjener visste ikke noe om alt dette, hverken lite eller stort.'

  • 37Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'

  • 26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.

  • 1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.