1 Samuel 25:8
Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
Ask your servants, and they will confirm this. Therefore, may my men find favor in your eyes, because we have come on a festive day. Please give whatever you can spare to your servants and to your son, David.’"
Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
Spørg dine unge Karle, og de skulle kundgjøre dig det, og lad de unge Karle finde Naade for dine Øine, thi vi ere komne paa en god Dag; Kjære, giv dine Tjenere og din Søn David, hvad din Haand finder.
Ask thy young men, and they will shew thee. Wherefore let the young men find favour in thine eyes: for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thine hand unto thy servants, and to thy son David.
Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
Ask your young men, and they will tell you. Therefore, let the young men find favor in your eyes, for we come on a good day. Please give whatever you can to your servants and to your son David.
Ask thy young men, and they will shew thee. Wherefore let the young men find favour in thine eyes: for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thine hand unto thy servants, and to thy son David.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
Spør dine tjenere, så vil de fortelle det. Måtte de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en høytidsdag. Gi vennligst hva du måtte ha for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
Ask{H7592} thy young men,{H5288} and they will tell{H5046} thee: wherefore let the young men{H5288} find{H4672} favor{H2580} in thine eyes;{H5869} for we come{H935} in a good{H2896} day:{H3117} give,{H5414} I pray thee, whatsoever cometh{H4672} to thy hand,{H3027} unto thy servants,{H5650} and to thy son{H1121} David.{H1732}
Ask{H7592}{(H8798)} thy young men{H5288}, and they will shew{H5046}{(H8686)} thee. Wherefore let the young men{H5288} find{H4672}{(H8799)} favour{H2580} in thine eyes{H5869}: for we come{H935}{(H8804)} in a good{H2896} day{H3117}: give{H5414}{(H8798)}, I pray thee, whatsoever cometh{H4672}{(H8799)} to thine hand{H3027} unto thy servants{H5650}, and to thy son{H1121} David{H1732}.
Axe thy yonge men, they shal tell the, and let thy yonge men fynde fauoure in yi sighte: for we are come in a good daye, geue thy seruauntes & thy sonne Dauid what thy hande fyndeth.
Aske thy seruants and they wil shew thee. Wherefore let these yong men finde fauour in thine eyes: (for we come in a good season) giue, I pray thee, whatsoeuer commeth to thine hand vnto thy seruants, and to thy sonne Dauid.
Aske thy laddes, & they will shew thee: Wherfore let these young men finde fauour in thyne eyes (for we come in a good season) & geue I pray thee whatsoeuer commeth to thyne hande vnto thy seruauntes, and to thy sonne Dauid.
Ask thy young men, and they will shew thee. Wherefore let the young men find favour in thine eyes: for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thine hand unto thy servants, and to thy son David.
Ask your young men, and they will tell you: therefore let the young men find favor in your eyes; for we come in a good day. Please give whatever comes to your hand, to your servants, and to your son David.
`Ask thy young men, and they declare to thee, and the young men find grace in thine eyes, for on a good day we have come; give, I pray thee, that which thy hand findeth, to thy servants, and to thy son, to David.'
Ask thy young men, and they will tell thee: wherefore let the young men find favor in thine eyes; for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thy hand, unto thy servants, and to thy son David.
Ask thy young men, and they will tell thee: wherefore let the young men find favor in thine eyes; for we come in a good day: give, I pray thee, whatsoever cometh to thy hand, unto thy servants, and to thy son David.
If your young men are questioned they will say the same thing. So now, let my young men have grace in your eyes, for we are come at a good time; please give anything you may have by you to your servants and to your son David.
Ask your young men, and they will tell you. Therefore, let the young men find favor in your eyes; for we come in a good day. Please give whatever comes to your hand, to your servants, and to your son David.'"
Ask your own servants; they can tell you! May my servants find favor in your sight, for we have come at the time of a holiday. Please provide us– your servants and your son David– with whatever you can spare.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
10 Men Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som bryter ut og rømmer fra sine herrer.'
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
12 Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
13 David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14 En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.
15 Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6 Si så til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du eier.'
7 Jeg har hørt at du nå klipper sauene dine. Din sauegjeter har vært hos oss, og vi har ikke skadet dem. Ingenting har manglet hos dem hele tiden de har vært i Karmel.
24 Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
25 La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er hos ham. Jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene du sendte, herre.
26 Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.
27 Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har med til min herre, bli gitt til de mennene som følger deg.
31 da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
32 Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.
34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'
35 David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
15 Vi skal hugge trær fra Libanon, så mange som du trenger, og vi skal føre dem til deg i flåter over havet til Jaffa, og du kan føre dem opp til Jerusalem.
40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
23 Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
19 Hun sa til tjenerne sine: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.
20 Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.
21 David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
17 Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
3 David sa til presten Ahimelek: "Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: 'La ingen få vite noe om dette oppdraget jeg sender deg til.' Og jeg har bedt mine menn møte meg på et bestemt sted.
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10 Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
11 "Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."
12 David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
23 Ornan svarte David: 'Ta den og gjør hva som er godt i din øyne, min herre kongen. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskevognene til ved og hveten til grandofferet. Alt dette gir jeg.'
19 I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.
19 Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin til meg, din tjenestekvinne og den unge mannen som er med oss, dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
29 'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
21 Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
8 Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
2 I Maon bodde det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Mannen holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
2 Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land.
2 David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
18 En av de unge mennene svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig kriger, dyktig i tale og vakker å se på, og Herren er med ham."
7 'Hvis han sier: «Det er godt,» så betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir sint, så vit at han har ondt i sinne.'
4 På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
20 «Kongen kan nå komme ned etter alt det som han ønsker, og det vil være vår sak å overgi ham i kongens hånd.»
2 Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."