1 Krønikebok 12:17

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk King James

    Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Some men from Benjamin and Judah also came to David at the stronghold.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David gik ud til dem og svarede og sagde til dem: Dersom I komme med Fred til mig for at hjælpe mig, da skal mit Hjerte være tillige til eder; men dersom (I komme) for at bedrage (og overgive) mig til mine Fjender, enddog der er ingen Fortrædelighed i mine Hænder, da skal vore Fædres Gud see (dertil) og straffe det.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • KJV 1769 norsk

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."

  • KJV1611 – Modern English

    And David went out to meet them, and said to them, If you have come peacefully to help me, my heart shall be united with you; but if you have come to betray me to my enemies, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see and judge.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} went out{H3318} to meet{H6440} them, and answered{H6030} and said{H559} unto them, If ye be come{H935} peaceably{H7965} unto me to help{H5826} me, my heart{H3824} shall be knit{H3162} unto you; but if [ye be come] to betray{H7411} me to mine adversaries,{H6862} seeing there is no{H3808} wrong{H2555} in my hands,{H3709} the God{H430} of our fathers{H1} look{H7200} thereon, and rebuke{H3198} it.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} went out{H3318}{(H8799)} to meet{H6440} them, and answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto them, If ye be come{H935}{(H8804)} peaceably{H7965} unto me to help{H5826}{(H8800)} me, mine heart{H3824} shall be knit{H3162} unto you: but if ye be come to betray{H7411}{(H8763)} me to mine enemies{H6862}, seeing there is no{H3808} wrong{H2555} in mine hands{H3709}, the God{H430} of our fathers{H1} look{H7200}{(H8799)} thereon, and rebuke{H3198}{(H8686)} it.

  • Coverdale Bible (1535)

    But Dauid wente forth vnto them, and answered and sayde vnto them: Yf ye come to me in peace, and to helpe me, my hert shal be with you. But yf ye come vpo disceate, and to be mine aduersaries (where as there is yet no vnrighte in me) the God of oure fathers loke vpon it, and rebuke it.

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid went out to meete them, and answered and sayde vnto them, If yee be come peaceably vnto me to helpe me, mine heart shall be knit vnto you, but if you come to betray me to mine aduersaries, seeing there is no wickednes in mine handes, the God of our fathers beholde it, and rebuke it.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid went out to meete them, and aunswered, and sayd vnto them: If ye be come peaceably vnto me, to helpe me, myne heart shalbe knit vnto you: but and if you come to betraye me to myne aduersaries, seeing there is no wickednes in myne handes, the God of our fathers loke thereon and rebuke it.

  • Authorized King James Version (1611)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine enemies, seeing [there is] no wrong in mine hands, the God of our fathers look [thereon], and rebuke [it].

  • Webster's Bible (1833)

    David went out to meet them, and answered them, If you be come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if [you be come] to betray me to my adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David goeth out before them, and answereth and saith to them, `If for peace ye have come in unto me, to help me, I have a heart to unite with you; and if to betray me to mine adversaries -- without violence in my hands -- the God of our fathers doth see and reprove.'

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if `ye be come' to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David went out to them, and said to them, If you have come in peace to give me help, my heart will be united with yours; but if you have come to give me up to those who would take my life, though my hands are clean from wrongdoing, then may the God of our fathers see it and give you punishment.

  • World English Bible (2000)

    David went out to meet them, and answered them, "If you have come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers look thereon, and rebuke it."

  • NET Bible® (New English Translation)

    David went out to meet them and said,“If you come to me in peace and want to help me, then I will make an alliance with you. But if you come to betray me to my enemies when I have not harmed you, may the God of our ancestors take notice and judge!”

Henviste vers

  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
  • 1 Mos 31:53 : 53 Må Abrahams Gud og Nakors Gud dømme mellom oss.' Jakob sverget ved frykten for sin far Isak.
  • 1 Sam 16:4 : 4 Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Da kom byens eldste skjelvende mot ham og spurte: "Kommer du med fred?"
  • 1 Sam 18:1 : 1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.
  • 1 Sam 24:11-17 : 11 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.' 12 Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken på kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er noe ondt eller opprør i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du jager min sjel for å ta den. 13 Herren skal dømme mellom meg og deg. Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg. 14 Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondskap. Men min hånd skal ikke være mot deg. 15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue? 16 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd. 17 Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
  • 1 Sam 26:23-24 : 23 Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede. 24 Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.
  • 2 Sam 3:20-25 : 20 Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn, og David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham. 21 Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David lot Abner dra, og han dro i fred. 22 Akkurat da Joab og Davids tjenere kom tilbake fra et felttog med mye krigsbytte, var Abner ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred. 23 Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fikk Joab beskjed om at Abner, Ners sønn, hadde vært hos kongen, som hadde latt ham gå i fred. 24 Joab gikk til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå slik at han kunne dra fritt?' 25 Du kjenner Abner, Ners sønn! Han kom for å bedra deg og finne ut om dine bevegelser, for å vite alt du gjør.
  • 1 Kong 2:13 : 13 Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte ham: 'Kommer du med fred?' Han svarte: 'Ja, med fred.'
  • 2 Kong 9:22 : 22 Da Joram så Jehu, spurte han: 'Er det fred, Jehu?' Han svarte: 'Hvilken fred kan det være så lenge din mor Jesabel sprer sitt horeri og sin trolldom?'
  • 2 Kong 10:15 : 15 Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
  • Sal 7:6 : 6 så la fienden forfølge meg og innhente meg; la ham tråkke mitt liv ned til jorden og kaste æren min i støvet. Sela.
  • Sal 12:1-2 : 1 Til korlederen. Etter den åttende. En salme av David. 2 Herre, frels, for de gudfryktige er borte, de trofaste blant menneskene har forsvunnet.
  • Sal 86:11 : 11 Lær meg din vei, Herre, så jeg kan vandre i din sannhet. Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.
  • Jer 32:39 : 39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alltid skal frykte meg, for sitt eget og sine barns beste.
  • Sak 3:2 : 2 Herren sa til anklageren: "Herren skal irettesette deg, du anklager! Herren, som har utvalgt Jerusalem, skal irettesette deg. Er ikke dette en brannfakkel som er trukket ut av ilden?"
  • Apg 4:32 : 32 Hele flokken av dem som hadde kommet til tro var ett hjerte og en sjel, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, de hadde alt felles.
  • 1 Kor 1:10 : 10 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle er et sinslag, og at det ikke er splittelser blant dere, men at dere er fullt forenet i ett sinn og en hensikt.
  • 2 Kor 13:11 : 11 Til slutt, brødre, gled dere. Bli fullkomne, bli oppmuntret, vær enige, lev i fred. Og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
  • Fil 1:27 : 27 Bær dere kun verdig evangeliet om Kristus, slik at, enten jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, jeg kan høre om dere at dere står fast i én ånd, med én sjel strider sammen for troens evangelium,
  • 1 Pet 2:23 : 23 Han som når han ble utskjelt ikke svarte med skjellsord, når han led truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
  • Jud 1:9 : 9 Men erkeengelen Mikael, da han i en tvist med djevelen diskuterte om Moses' kropp, våget ikke å bringe frem en spottende dom mot ham, men sa: "Må Herren refse deg!"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16 Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, mens elven flommet over alle sine bredder, og de jaget bort alle som bodde i dalene både mot øst og vest.

  • 18 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort urett, må våre fedres Gud se det og straffe det."

    19 Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.

  • 23 Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.

  • 9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,

  • 15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."

  • 74%

    28 Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»

    29 David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»

  • 1 Dette er de som kom til David i Siklag, mens han holdt seg unna Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige krigerne som hjalp i striden.

  • 9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • 21 Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.

  • 12 Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.

  • 19 I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.

  • 8 Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"

  • 10 Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."

  • 73%

    2 David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.

    3 Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å utforske og ødelegge og spionere ut landet?"

  • 73%

    12 Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'

    13 "Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å hente kongen tilbake?"

  • 45 David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»

  • 72%

    32 Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!

    33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.

  • 72%

    2 Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land.

    3 Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?»

  • 6 Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."

  • 22 Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"

  • 12 David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."

  • 11 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.»

  • 17 Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.

  • 21 David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 12 Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.

  • 21 Da David dro til Siklag, sluttet noen fra Manasse seg til ham: Adna, Josabad, Jediel, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai, ledere for tusen i Manasse.

  • 72%

    2 Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."

    3 Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"

  • 19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.

  • 17 Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'

  • 18 ‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

  • 12 Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'

  • 8 Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'

  • 8 For dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere har brydd seg om meg eller åpenbart det for meg, med tanke på at min sønn har satt min tjener opp mot meg for å ligge i bakhold, slik det er i dag.'

  • 22 David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.

  • 72%

    11 David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitt! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.

    12 Kanskje Herren vil se til min nød og gi meg godt igjen i stedet for hans forbannelse denne dagen.»

  • 10 David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."

  • 13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'

  • 7 'Hvis han sier: «Det er godt,» så betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir sint, så vit at han har ondt i sinne.'

  • 26 David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»

  • 13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'

  • 3 David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'

  • 1 David reiste seg og dro, og Jonatan kom til byen.