2 Korinterbrev 8:3
For jeg vitner at de frivillig gav etter evne, ja, utover evne.
For jeg vitner at de frivillig gav etter evne, ja, utover evne.
For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, også over deres evne var de villige av seg selv;
For jeg vitner at de ga av fri vilje, i henhold til evne og utover evne.
For innen sine evner, jeg vitner, og utover evnene, var de ivrige til å gi av seg selv;
For de var av seg selv villige, etter sin evne — det kan jeg bevitne — ja, til og med utover evne.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, og utover deres evne, var de villige av seg selv;
For etter deres evne, ja, mer enn deres evne, vitner jeg, så ga de av egen frivillighet.
For jeg kan bevitne at de ga så mye de kunne, ja, til og med mer enn det, av egen vilje;
Jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og utover det de var i stand til, gav de av egen vilje;
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For I testify that they gave according to their ability, and even beyond their ability, entirely on their own.
For jeg vitner at de ga frivillig etter evne og til og med utover evne.
Thi de vare af sig selv villige efter Formue, —det vidner jeg — ja over Formue,
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og til og med over evne, frivillig.
For I testify that according to their ability, and beyond their ability, they were willing of themselves;
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg vitner at de ga etter evne, og ja, over evne, av egen vilje.
For etter evne, ja, jeg vitner, over deres evne, var de villige av seg selv.
For etter evne, ja, over evne, vitner jeg om at de ga frivillig,
For jeg vitner om at de etter evne, ja til og med mer enn de evnet, ga fra hjertets impuls,
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For to their powers (I beare recorde) yee and beyonde their power they were willynge of their owne accorde
For to their power (I beare recorde) yee and beyonde their power, they were wyllinge of their awne acorde,
For to their power (I beare record) yea, and beyonde their power, they were willing,
For to their powers (I beare them recorde) yea & beyonde their powers, they were wyllyng.
For to [their] power, I bear record, yea, and beyond [their] power [they were] willing of themselves;
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
because, according to `their' power, I testify, and above `their' power, they were willing of themselves,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, `they gave' of their own accord,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, [they gave] of their own accord,
For I give them witness, that as they were able, and even more than they were able, they gave from the impulse of their hearts,
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
For I testify, they gave according to their means and beyond their means. They did so voluntarily,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Brødre, vi gjør kjent for dere den nåde som Gud har gitt i menighetene i Makedonia.
2For under stor prøvelse var deres overflod av glede og deres dype fattigdom til en rikdom av oppriktighet.
4Med stor innstendighet ba de oss om den nåde og fellesskapet i tjenesten til de hellige.
5Og ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren og deretter til oss etter Guds vilje.
7Men slik som dere utmerker dere i alt, i tro, i kunnskap, i all iver, og i den kjærlighet vi har hos dere, må dere også utmerke dere i denne nåde.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet gjennom andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da han var rik, ble han fattig for deres skyld, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.
11Når dere blir rike i alt, gir det anledning til all generøsitet, som gjennom oss virker takksigelse til Gud.
12For denne tjenesten som dere utfører, dekker ikke bare de helliges behov, men bringer også i overflod mange takksigelser til Gud.
13Gjennom beviset på denne tjenesten gir de Gud ære for at deres lydighet bekrefter deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for deres oppriktige gaver til dem og til alle.
14Og deres bønn for dere viser deres lengsel etter dere på grunn av den overveldende nåde Gud har gitt dere.
11Nå fullfører dere også handlingen, så det, som opptakten til viljen, også blir fullført etter det dere har.
12For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13For ikke for at det skal være lettelse for andre og byrde for dere, men ved likhet.
14Nå, ved deres overflod for å dekke deres mangel, slik at deres overflod igjen kan dekke deres mangel, for at det skal være likhet.
15Som det står skrevet: Den som samlet mye hadde ikke overflod, og den som samlet lite manglet ikke.
26For Makedonia og Akaia har vært glade for å gjøre en innsamlingsaksjon for de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har vært glade for det, og de er skyldige, for hvis hedningene har fått del i deres åndelige goder, skylder de også å tjene dem med materielle goder.
8Andre menigheter plyndret jeg ved å ta lønn fra dem for å tjene dere.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, belastet jeg ingen. For brødrene som kom fra Makedonia dekket min mangel. I alt har jeg voktet meg for å være til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det unødvendig for meg å skrive til dere.
2For jeg vet om deres iver, som jeg skryter av for makedonerne, at Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har oppildnet de fleste.
3Men jeg har sendt brødrene for at vår skryt om dere ikke skal bli gjort til skamme i dette tilfelle, slik at, som jeg har sagt, dere er forberedt.
19Ikke bare det, men han ble også utvalgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne nåde, som vi tjener til Herrens ære, og for deres iver.
20Vi unngår at noen skal klandre oss i denne røys av gave, som vi administrerer.
17For han tok imot oppfordringen, ja, han var enda mer ivrig og reiste frivillig til dere.
5Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere har lovet på forhånd, slik at den er klar som en velsignelse, og ikke som grådighet.
10De ba oss bare huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
7Hver og én skal gi som han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å gi dere overflod av all nåde, slik at dere, alltid og i alle ting, har selvforsyning og kan rikelig dele i gode gjerninger.
29Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg skryter mye av dere; jeg er fylt med trøst, og jeg er overstrømmende glad til tross for all vår lidelse.
8Så, i vårt sterke ønske for dere, var vi fornøyde med å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere ble kjære for oss.
15Men jeg vil med glede bruke og bli brukt helt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere enda mer, skal jeg da bli elsket mindre?
24Så vis nå for dem, og for menighetenes syn, beviset på deres kjærlighet og vår ros overfor dere.
8Vi spiste heller ikke brød uten betaling fra noen, men vi arbeidet og sleit, natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å etterfølge.
11mens dere også hjelper oss ved deres bønn, slik at takksigelse kan reises for oss fra mange munn etter det gode som ble gitt oss i svar på bønn.
14Men jeg vil ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at det gode du gjør, ikke skal skje under tvang, men av fri vilje.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er rett,
8For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
3Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere har anbefalt ved brev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem.
8For fra dere har Herrens ord blitt forkynt, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også overalt har troen deres på Gud blitt kjent, så vi har ikke behov for å si noe.
16For også i Tessalonika sendte dere både en og to ganger til min nød.
17Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som øker på deres konto.
34Dere vet selv at disse hendene har tjent til det som var nødvendig for meg og for dem som var med meg.
9For det var også for dette jeg skrev, for å finne ut hvor standhaftige dere er, om dere er lydige i alt.
6De har vitnet om din kjærlighet for menigheten. Du gjør rett i å sende dem videre på en måte som er verdig for Gud.
7For de har dratt ut for navnets skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
8For Gud er mitt vitne, hvor dypt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag.