For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
A third time, the king sent a captain with fifty men. This third captain approached, fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, 'Man of God, please let my life and the lives of these fifty servants of yours be precious in your eyes.'
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
Da sendte han igjen en Høvedsmand over det tredie Halvtredsindstyve, og hans Halvtredsindstyve; og den tredie Høvedsmand over Halvtredsindstyve steg op og kom og bøiede sig paa sine Knæ for Elias, og bad ham om Naade og talede til ham: Du Guds Mand! Kjære, lad min Sjæl og disse dine halvtredsindstyve Tjeneres Sjæle være dyrebare for dine Øine.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
And he sent again a captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up and came and fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, and said to him, O man of God, I pray you, let my life, and the life of these fifty servants of yours, be precious in your sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
And again{H7725} he sent{H7971} the captain{H8269} of a third{H7992} fifty{H2572} with his fifty.{H2572} And the third{H7992} captain{H8269} of fifty{H2572} went up,{H5927} and came{H935} and fell{H3766} on his knees{H1290} before{H5048} Elijah,{H452} and besought{H2603} him, and said{H1696} unto him, O man{H376} of God,{H430} I pray thee, let my life,{H5315} and the life{H5315} of these fifty{H2572} thy servants,{H5650} be precious{H3365} in thy sight.{H5869}
And he sent{H7971}{(H8799)} again{H7725}{(H8799)} a captain{H8269} of the third{H7992} fifty{H2572} with his fifty{H2572}. And the third{H7992} captain{H8269} of fifty{H2572} went up{H5927}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} and fell{H3766}{(H8799)} on his knees{H1290} before{H5048} Elijah{H452}, and besought{H2603}{(H8691)} him, and said{H1696}{(H8762)} unto him, O man{H376} of God{H430}, I pray thee, let my life{H5315}, and the life{H5315} of these fifty{H2572} thy servants{H5650}, be precious{H3365}{(H8799)} in thy sight{H5869}.
Now whan he came to him, he kneled to Elias, and besoughte him, and sayde vnto him: Thou man of God, let my soule and ye soules of thy seruauntes these fyftye, be somwhat worth in thy syghte.
Yet againe he sent the third captaine ouer fiftie with his fiftie; the thirde captaine ouer fiftie went vp, and came, and fell on his knees before Eliiah, and besought him, and saide vnto him, O man of God, I pray thee, let my life and the life of these thy fiftie seruants be precious in thy sight.
And the king yet againe sent the third captaine ouer fiftie, with his fiftie men: And the third captaine ouer fiftie went vp, and came and fell on his knees before Elias, and besought him, & sayde vnto him: Oh man of God, I pray thee let my lyfe and the lyfe of the fiftie thy seruauntes be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
And he turneth and sendeth a third head of fifty and his fifty, and the third head of fifty goeth up, and cometh in, and boweth on his knees over-against Elijah, and maketh supplication unto him, and speaketh unto him, `O man of God, let be precious, I pray thee, my soul and the soul of thy servants -- these fifty -- in thine eyes.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Then he sent a third captain of fifty with his fifty men; and the third captain of fifty went up, and falling on his knees before Elijah, requesting mercy of him, said, O man of God, let my life and the life of these your fifty servants be of value to you.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, "Man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
The king sent a third captain and his fifty soldiers. This third captain went up and fell on his knees before Elijah. He begged for mercy,“Prophet, please have respect for my life and for the lives of these fifty servants of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 ‘Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to tidligere høvedsmenn over femti med deres menn. Nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne!’
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
7 Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
8 De svarte: ‘En mann med hårkledd kappe og et lærbelte om livet.’ Da sa han: ‘Det er Elia fra Tisjbe.’
9 Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
10 Elia svarte høvedsmannen: ‘Hvis jeg er en gudsmann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti.’ Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11 Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti mann. Han sa til ham: ‘Guds mann, slik sier kongen: Skynd deg og kom ned!’
12 Elia svarte: ‘Hvis jeg er en gudsmann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti.’ Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte dem.
15 Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
16 De sa til ham: «Se, det er femti sterke menn hos dine tjenere. La dem gå og søke etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.» Men han sa: «Dere skal ikke sende dem.»
17 De ba ham innstendig til han skammet seg og sa: «Send dem!» Så de sendte femti mann, og de lette i tre dager uten å finne ham.
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12 Men det kan hende at Herrens Ånd vil føre deg bort til et sted jeg ikke vet, når jeg går og forteller Akab det. Da finner han deg ikke, og han slår meg i hjel. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg tok hundre av Herrens profeter, gjemte dem femti i hver hule og ga dem brød og vann.
14 Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
15 Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
36 Da tiden for matofferet kom, trådte profeten Elia fram og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alle disse ting.
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
3 Da ble Elias redd og rømte for livet til Beersheba i Juda. Der forlot han sin tjener.
21 Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
22 Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til det, og han levde.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet inn i huset og ga ham til hans mor, og Elia sa: «Se, din sønn lever.»
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14 Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
6 Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
4 Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
40 Elia sa til dem: 'Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna!' De grep dem, og Elia førte dem ned til Kison-bekken og slaktet dem der.
2 Elia sa til Elisja: «Bli værende her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk ned til Betel sammen.
9 Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
10 Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
3 Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: ‘Reis deg og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?’
1 Og Elia, tisjbiten fra Gileads innbyggere, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken være dugg eller regn i disse årene utenom på mitt ord.»
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
23 La oss få to okser. La dem velge én okse for seg selv, skjære den i stykker og legge den på veden uten å sette ild til den. Jeg vil tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild til den.
9 Da de hadde kommet over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja svarte: «La meg få en dobbel del av din ånd!»
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren ved ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Elisha, sønn av Safat, er her; han som helte vann over Elias hender.'
21 Elisha vendte da tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Med plogen og seletøyet kokte han kjøttet og gav folket mat. Så reiste han seg, fulgte Elias og ble hans tjener.
17 Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne, så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
31 Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia i det tredje året. Han sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil sende regn over jorden.'
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43 Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot havet!' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Da sa Elia: 'Gå tilbake syv ganger.'
5 Da kom budbringerne tilbake til kongen, og han spurte dem: ‘Hvorfor er dere kommet tilbake?’
3 «Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg er den eneste som er igjen, og de står meg etter livet.»
5 Da han kom dit, satt hærførerne samlet. Han sa: 'Jeg har et budskap til deg, herre.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Mannen svarte: 'Til deg, herre.'
42 Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."