2 Kongebok 6:31
Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
He said, "May God deal with me, be it ever so severely, if the head of Elisha son of Shaphat remains on his shoulders today!"
Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
Og han sagde: Gud gjøre mig saa og lægge saa dertil, om Elisas, Saphats Søns, Hoved skal staae idag paa ham.
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Han sa: Måtte Gud gjøre slik og mer med meg, om hodet til Elisa, sønn av Safat, blir lov å stå over ham denne dagen!
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall remain on him today.
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
Then he said,{H559} God{H430} do{H6213} so to me, and more{H3254} also, if the head{H7218} of Elisha{H477} the son{H1121} of Shaphat{H8202} shall stand{H5975} on him this day.{H3117}
Then he said{H559}{(H8799)}, God{H430} do{H6213}{(H8799)} so and more{H3254}{(H8686)} also to me, if the head{H7218} of Elisha{H477} the son{H1121} of Shaphat{H8202} shall stand{H5975}{(H8799)} on him this day{H3117}.
And he sayde: God do this and that vnto me, yf the heade of Eliseus the sonne of Saphat shal this daye stonde vpon him.
And he saide, God doe so to me and more also, if the head of Elisha the sonne of Shaphat shall stande on him this day.
Then he sayd: God do so & more also to me, if the head of Elisa the sonne of Saphat shall stande on him this day.
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Then he said, God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
And he saith, `Thus doth God do to me, and thus He doth add -- if it remain -- the head of Elisha son of Shaphat -- upon him this day.'
Then he said, God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Then he said, God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Then he said, May God's punishment come on me if Elisha, the son of Shaphat, keeps his head on his body after this day.
Then he said, "God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stay on him this day."
Then he said,“May God judge me severely if Elisha son of Shaphat still has his head by the end of the day!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
33 Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
10 Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
11 Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
12 Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»
10 Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
9 Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren ved ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Elisha, sønn av Safat, er her; han som helte vann over Elias hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
14 Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
13 Haza'el svarte: 'Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre dette store?' Elisha svarte: 'Herren har vist meg at du skal være konge over Aram.'
14 Haza'el dro fra Elisha og gikk til sin herre. Han spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Haza'el svarte: 'Han sa at du vil sikkert bli frisk.'
11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12 En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
13 Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
23 Så sverget kong Salomo ved Herren: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, ja, enda verre, hvis ikke Adonja har talt dette på bekostning av sitt eget liv!'
18 Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå dette folket med blindhet!' Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
7 Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan gi død og liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede en mann fra spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning mot meg!
8 Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
11 Elisha stirret fast på ham til det ble ubehagelig, og så begynte gudsmannen å gråte.
2 Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
16 For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17 Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.
6 Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.
28 Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
10 Elia sa: «Du har bedt om noe vanskelig. Hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det bli slik for deg. Hvis ikke, så blir det ikke slik.»
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
17 Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
16 Han sa til kongen: ‘Slik sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud i Israel å spørre hans ord, derfor skal du ikke gå ned fra sengen du har lagt deg i, men du vil dø.’
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
14 Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
13 For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
7 Du skal slå din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere profetene og av alle Herrens tjenere på Jesabel.
3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: «Vet du at i dag vil Herren ta din mester fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
37 Så møtte han en annen mann og sa: "Slå meg!" Og mannen slo ham så han ble såret.
4 Kongen snakket med Gehazi, gudsmannens tjener, og sa: 'Fortell meg om alle de store ting Elisha har gjort.'
20 Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
9 Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
17 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
6 De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
42 Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."