2 Kongebok 7:17
Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.
Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
Kongen satte den offiseren han lente seg til, ved byporten, men folkemengden trampet ham ned ved porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
Og kongen utpekte den herre som han støttet seg til, til å ha ansvaret for porten; og folket tråkket på ham i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, som talte da kongen kom ned til ham.
Kongen satte offiseren han stolte på ved porten, men folkemengden trampet ham ned der, så han døde, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
Kongen satte den herren som han lente seg på, til å ha ansvar for porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, den gangen kongen kom til ham.
Kongen utnevnte den herre som han hvilte på, til å ha ansvaret ved porten, men folket trådte over ham der, og han døde, slik Guds mann hadde forutsagt da kongen kom ned til ham.
Kongen satte den herren som han lente seg på, til å ha ansvar for porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, den gangen kongen kom til ham.
Now the king had put the officer on whose arm he leaned in charge of the gate, but the people trampled him in the gateway, and he died, just as the man of God had foretold when the king came down to his house.
Kongen hadde satt offiseren som han stolte på til å ha tilsyn ved porten, men folket tråkket ham ned ved porten, så han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Men Kongen beskikkede den Høvedsmand, hvis Haand han hældede sig til, ved Porten, og Folket nedtraadte ham i Porten, at han døde, ligesom den Guds Mand havde sagt, som talede det, der Kongen kom ned til ham.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trode upon him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
Kongen satte adelsmannen, som han støttet seg til, til å ha kommando ved porten, men folket trampet ham i stykker i porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have charge of the gate: and the people trampled him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trode upon him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
Kongen satte den kapteinen han støttet seg på til å ha oppsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som mannen av Gud hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Og kongen satte den høvdingen som han lente seg på til å ha ansvar for porten: og folket trampet ham i hjel i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt når kongen kom ned til ham.
Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
And the king{H4428} appointed{H6485} the captain{H7991} on whose hand{H3027} he leaned{H8172} to have the charge of the gate:{H8179} and the people{H5971} trod{H7429} upon him in the gate,{H8179} and he died{H4191} as the man{H376} of God{H430} had said,{H1696} who spake{H1696} when the king{H4428} came down{H3381} to him.
And the king{H4428} appointed{H6485}{(H8689)} the lord{H7991} on whose hand{H3027} he leaned{H8172}{(H8737)} to have the charge of the gate{H8179}: and the people{H5971} trode{H7429}{(H8799)} upon him in the gate{H8179}, and he died{H4191}{(H8799)}, as the man{H376} of God{H430} had said{H1696}{(H8765)}, who spake{H1696}{(H8765)} when the king{H4428} came down{H3381}{(H8800)} to him.
But the kynge appoynted the knyghte (vpon whose hande he leened) to be at the gate, & the people trode vpon him, so that he dyed, euen as the man of God sayde, whan the kynge came downe vnto him.
And the King gaue the prince (on whose hande he leaned) the charge of the gate, and the people trode vpon him in the gate, and he dyed, as the man of God had saide, which spake it, when the King came downe to him.
And the king appoynted that lorde (on whose hand he leaned) to be at the gate: And the people trode vpon him in the gate, and he dyed according to the word of the man of God whiche he sayde when the king came downe to him.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trode upon him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
The king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod on him in the gate, and he died as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.
And the king hath appointed the captain, by whose hand he is supported, over the gate, and the people tread him down in the gate, and he dieth, as the man of God spake, which he spake in the coming down of the king unto him,
And the king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod upon him in the gate, and he died as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
And the king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod upon him in the gate, and he died as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
And the king gave authority to that captain, on whose arm he was supported, to have control over the doorway into the town; but he was crushed to death there under the feet of the people, as the man of God had said when the king went down to him.
The king appointed the captain on whose hand he leaned to be in charge of the gate: and the people trod on him in the gate, and he died as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.
Now the king had placed the officer who was his right-hand man at the city gate. When the people rushed out, they trampled him to death in the gate. This fulfilled the prophet’s word which he had spoken when the king tried to arrest him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Som også Gudsmannen hadde talt til kongen, og sagt: To seah med bygg for en sekel, og en seah med fint mel for en sekel, skal det være i morgen ved denne tid i porten i Samaria.
19 Men den offiseren hadde svart Guds mann: Se, om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette ordet likevel skje? Og han hadde sagt: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
20 Og det gikk slik for ham; folket trampet ham ned i porten, og han døde.
37 Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
1 Da sa Elisja: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en seah med fint mel koste en sekel, og to seah med bygg koste en sekel ved porten i Samaria.
2 Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
11 Og portvaktene ropte ut, og det ble fortalt til kongens hus innvendig.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
42 Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
15 Så tok de henne med seg, og da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
7 Levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Den som går inn i huset, skal drepes. Vær hos kongen når han går inn og når han går ut.
31 Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
32 Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
33 Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
16 Han sa til kongen: ‘Slik sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud i Israel å spørre hans ord, derfor skal du ikke gå ned fra sengen du har lagt deg i, men du vil dø.’
17 Og han døde i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Josef ble konge i hans sted, i det andre året for Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
17 Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
40 "Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
26 Da den profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte om det, sa han: 'Det er Guds mannen som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren gitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med det ord Herren talte til ham.'
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
17 Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
6 De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
21 Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
8 «Dere skal omringe kongen på alle sider, hver mann med våpen i hånd. Den som prøver å komme inn gjennom rekkene, skal drepes. Dere skal være hos kongen når han går ut og når han kommer inn.»
16 De la hånd på henne, førte henne til stedet der hestene kommer inn ved kongens hus, og der ble hun drept.
37 Så møtte han en annen mann og sa: "Slå meg!" Og mannen slo ham så han ble såret.
16 Da dro folket ut og plyndret arameernes leir. Så kostet en seah med fint mel en sekel, og to seah med bygg en sekel, slik som Herren hadde sagt.
15 David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
17 Etter Jojadas død kom lederne av Juda og bøyde seg for kongen, og da hørte kongen på dem.
20 Han tok høvedsmennene over hundre, de edle og herskerne blant folket, og hele landsfolket, og førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom Øvre Port til kongens hus, og de satte kongen på riketronen.
7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti menn. De la hodene deres i kurver og sendte dem til Jehu i Jisreel.
8 En budbringer kom og rapporterte til ham: «De har brakt kongens sønners hoder.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til morgenen.»
9 Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
5 Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord.
25 Så sendte kong Salomo Benaia, Jojadas sønn, som slo Adonja i hjel.
12 Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.
11 For så sier Amos: 'Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt eget land.'"
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
27 Da Judas konge Ahazja så dette, flyktet han på veien opp mot Beth-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: 'Slå ham også ned!' De såret ham i vognen på Gur-oppstigningen nær Jivleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkeporten, hvor Judas konger kommer inn og ut, og ved alle Jerusalems porter.
16 Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
15 Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
40 De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.
7 Da sa kongen til Guds mannen: 'Kom hjem med meg og få deg et måltid, så vil jeg gi deg en gave.'
4 Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.