2 Samuel 11:26
Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre.
Da Uria's kone hørte at mannen hennes var død, holdt hun sorg over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
When Uriah’s wife heard that her husband was dead, she mourned for him.
Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
Der Urias Hustru hørte, at Uria, hendes Mand, var død, da sørgede hun over sin Herre.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;
Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
Da Urias kone hørte at mannen hennes var død, sørget hun over ham.
And when the wife{H802} of Uriah{H223} heard{H8085} that Uriah{H223} her husband{H376} was dead,{H4191} she made lamentation{H5594} for her husband.{H1167}
And when the wife{H802} of Uriah{H223} heard{H8085}{(H8799)} that Uriah{H223} her husband{H376} was dead{H4191}{(H8804)}, she mourned{H5594}{(H8799)} for her husband{H1167}.
And whan Vrias wife herde that Vrias was deed, she mourned for hir husbande.
And when the wife of Vriah heard that her husband Vriah was dead, she mourned for her husband.
And when the wyfe of Urias heard that her husband was dead, she mourned for him.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And the wife of Uriah heareth that Uriah her husband `is' dead, and lamenteth for her lord;
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah had news that her husband was dead, she gave herself up to weeping for him.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
When Uriah’s wife heard that her husband Uriah was dead, she mourned for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
1 Da våren kom, og kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab og hans tjenere med ham, og hele Israel. De ødela Ammonittene og beleiret Rabba, men David ble i Jerusalem.
2 En kveld da David hadde reist seg fra sengen og vandret rundt på taket av kongens hus, så han en kvinne som badet. Kvinnen var meget vakker.
3 David sendte noen for å finne ut om kvinnen, og det ble sagt: Er dette ikke Batseba, datter av Eliam, hustru til Uria hetitten?
4 Så sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet, og hun vendte tilbake til sitt hus.
5 Kvinnen ble gravid, og hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.
6 David sendte bud til Joab: Send Uria hetitten til meg. Joab sendte da Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan det gikk med Joab, folket og krigen.
8 David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter. Uria dro ut fra kongens hus, og det ble sendt en kongegave etter ham.
9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
11 Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David inviterte ham, og han spiste og drakk foran David, og David sørget for at han ble beruset. Om kvelden gikk han ut for å ligge på sin plass med herrens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
14 Morgenen etter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst i den hardeste kampen, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir drept.
16 Så lenge Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at de barskeste krigerne fantes.
17 Mennene fra byen kom ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria hetitten døde.
18 Joab sendte bud og rapporterte til David om alt som hadde hendt under kampen.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du slo Hetitten Uria med sverdet, og tok hans hustru til kone. Du drepte ham ved ammonittenes sverd.
10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til kone for deg selv.
11 Så sier Herren: Se, jeg reiser opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer foran øynene dine og gi dem til en annen. Han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
14 Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte ham, skal barnet som er født til deg, dø.»
15 Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
16 David ba til Gud for barnet. Han fastet, gikk inn og lå hele natten på bakken.
24 Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.
25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
21 Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Og du skal si: Også din tjener Uria hetitten er død.
22 Budbringeren dro og kom til David, og han rapporterte alt som Joab hadde sendt ham for å si.
16 Hennes mann fulgte etter henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Vend tilbake!' Og han vendte tilbake.
23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg går til det, men det kommer ikke tilbake til meg.»
24 David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne, og hun fødte en sønn. Han kalte ham Salomo, og Herren elsket ham.
1 Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
23 De hentet Uria opp fra Egypt og førte ham til kong Jehojakim, som drepte ham med sverdet og kastet liket hans i gravene til folket.
19 Hans svigerdatter, Pinehas' kone, som var gravid og skulle føde, hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at svigerfaren og mannen var døde. Da bøyde hun seg ned og fødte, for riene kom brått over henne.
20 Omtrent på dødstidspunktet sa de som stod om henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la heller ikke merke til det.
39 Uria fra Het: alle til sammen trettisyv.
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa til hverandre: «Mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre noe forferdelig.»
19 Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
12 Landet skal sørge, hver slekt for seg, Davids hus slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus slekt for seg og deres kvinner for seg,
41 Uria, hetitten, og Zabad, Ahlai sønn.
5 Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»
31 David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
4 David og folket som var med ham, gråt høyt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
2 Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.
15 Da David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, slo han alle hannkjønn i Edom.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
10 De avdekket hennes skam, tok sønnene og døtrene hennes, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble til et eksempel blant kvinnene, og de dømte henne.
16 De la hånd på henne, førte henne til stedet der hestene kommer inn ved kongens hus, og der ble hun drept.