2 Samuelsbok 12:10
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til kone for deg selv.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til kone for deg selv.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.
Derfor vil sverdet aldri skilles fra ditt hus; fordi du har foraktet meg og tatt Uria, hetitten, som din hustru.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus fordi du foraktet meg og tok Urias, hetittens, kone til å være din kone.
Nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din egen.
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
«Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
Now, therefore, the sword will never depart from your house because you despised me and took the wife of Uriah the Hittite to be your own.'
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
Saa skal nu Sværdet ikke vige fra dit Huus evindeligen, fordi at du foragtede mig og tog Urias, den Hethiters, Hustru, at hun skulde være dig til en Hustru.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg, og tatt Uria hetittens kone til din hustru.
Now therefore, the sword shall never depart from your house; because you have despised Me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias hustru til din hustru.'
Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
Nå skal sverdet aldri vike fra din slekt fordi du har foraktet meg og tatt Uria hetittens kone til din kone.
Now therefore the sword{H2719} shall never{H5704} depart{H5493} from thy house,{H1004} because{H6118} thou hast despised{H959} me, and hast taken{H3947} the wife{H802} of Uriah{H223} the Hittite{H2850} to be thy wife.{H802}
Now therefore the sword{H2719} shall never{H5704}{H5769} depart{H5493}{(H8799)} from thine house{H1004}; because{H6118} thou hast despised{H959}{(H8804)} me, and hast taken{H3947}{(H8799)} the wife{H802} of Uriah{H223} the Hittite{H2850} to be thy wife{H802}.
Now therfore shal not ye swerde departe from thy house for ouer, because thou hast despysed me, and taken the wife of Vrias the Hithite, to be thy wife.
Now therefore the sworde shall neuer depart from thine house, because thou hast despised me, and taken the wife of Vriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore, the sword shall neuer depart from thyne house, because thou hast despised me, and taken the wyfe of Urias the Hethite to be thy wyfe.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore the sword will never depart from your house, because you have despised me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.'
`And now, the sword doth not turn aside from thy house unto the age, because thou hast despised Me, and dost take the wife of Uriah the Hittite to be to thee for a wife;
Now therefore the sword shall never depart from thy house, because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore the sword shall never depart from thy house, because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
So now the sword will never be turned away from your family; because you have had no respect for me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.
Now therefore the sword will never depart from your house, because you have despised me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.'
So now the sword will never depart from your house. For you have despised me by taking the wife of Uriah the Hittite as your own!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
8 Jeg ga deg din herres hus og din herres hustruer i dine armer. Jeg ga deg Israels hus og Juda. Og hvis det var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du slo Hetitten Uria med sverdet, og tok hans hustru til kone. Du drepte ham ved ammonittenes sverd.
11 Så sier Herren: Se, jeg reiser opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer foran øynene dine og gi dem til en annen. Han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
12 Du handlet i skjul, men jeg vil gjøre dette for hele Israel åpenlyst, i solen.»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
14 Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte ham, skal barnet som er født til deg, dø.»
15 Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
8 David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter. Uria dro ut fra kongens hus, og det ble sendt en kongegave etter ham.
9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
11 Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David inviterte ham, og han spiste og drakk foran David, og David sørget for at han ble beruset. Om kvelden gikk han ut for å ligge på sin plass med herrens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
14 Morgenen etter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst i den hardeste kampen, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir drept.
24 Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.
25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
26 Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
27 Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
3 David sendte noen for å finne ut om kvinnen, og det ble sagt: Er dette ikke Batseba, datter av Eliam, hustru til Uria hetitten?
4 Så sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet, og hun vendte tilbake til sitt hus.
5 Kvinnen ble gravid, og hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.
6 David sendte bud til Joab: Send Uria hetitten til meg. Joab sendte da Uria til David.
5 Fordi David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og ikke hadde vendt seg bort fra alt det Han hadde befalt ham alle hans livs dager, bortsett fra i saken med Uria, hetitten.
3 Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en mann av kriger og har utøst blod.'
8 Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Derfor skal du ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mitt åsyn.
17 Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
10 Du planla skam for ditt hus ved å utrydde mange folk; du forfeilet din sjel.
11 Herren har sverget en ed til David, en sannhet han ikke vil snu fra: «En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
31 Dager kommer da jeg vil kutte av din arm og din fars ætt, så det ikke skal finnes gamle menn i ditt hus.
32 Du skal se ulykke komme til min bolig, til tross for alt det gode jeg vil gjøre for Israel. Ingen i ditt hus skal nå høy alder.
33 Enhver av dine slektninger som jeg lar bli tilbake ved mitt alter, skal svekkes i kraft og dø i sin beste alder, og dine mange etterkommere skal dø som unge menn.
13 men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
14 Se, Herren skal slå ditt folk med en stor plage, inkludert dine barn, din kone og alt ditt gods.
4 Herren vil oppfylle det ord han talte til meg: 'Hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn, av et helt hjerte og med hele sin sjel, skal du aldri mangle en som sitter på Israels trone.'
5 Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke få bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke høste frukten.
16 David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
8 Herren har vendt tilbake over deg alt blodet fra Sauls hus, som du har erstattet som konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er nå i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
12 ‘Likevel skal jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld, men jeg vil rive det fra din sønn.’
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
18 Fordi du ikke lyttet til Herrens røst og ikke fullførte hans vredesdom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
5 Da ble David brennende sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
24 Nå, så sant Herren lever, som har satt meg på min fars David trone og opprettet et hus for meg som Han har lovet, skal Adonja dø i dag.
16 Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå for mitt ansikt, og din trone skal være grunnfestet til evig tid.
28 Da svarte kong David: "Kall Batseba til meg." Hun kom inn og sto foran kongen.
3 David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.