Apostlenes Gjerninger 10:26
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
But Peter lifted him up and said, 'Stand up! I myself am also a man.'
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
Men Petrus reiste ham op og sagde: Staa op; jeg er og selv et Menneske.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
But Peter lifted him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
But{G1161} Peter{G4074} raised{G1453} him{G846} up,{G1453} saying,{G3004} Stand up;{G450} I{G2504} myself{G846} also{G2504} am{G1510} a man.{G444}
But{G1161} Peter{G4074} took{G1453} him{G846} up{G1453}{(G5656)}, saying{G3004}{(G5723)}, Stand up{G450}{(G5628)}; I{G2504} myself{G846} also{G2504} am{G1510}{(G5748)} a man{G444}.
But Peter toke him vp sayinge: stonde vp: for evyn I my silfe am a ma.
But Peter toke him vp, and sayde: Stonde vp, I am a man also.
But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
But Peter toke him vp, saying: stande vp, I my selfe also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
and Peter raised him, saying, `Stand up; I also myself am a man;'
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter helped him up, saying,“Stand up. I too am a mere mortal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Dette skjedde tre ganger, og duken ble straks tatt opp til himmelen.
17 Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
18 De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
19 Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20 Reis deg, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.
21 Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?
22 De svarte: Kornelius, en offiser, en rettferdig og gudfryktig mann som er vel ansett av hele det jødiske folk, fikk en guddommelig befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus og høre dine ord.
23 Peter inviterte dem inn og lot dem være hans gjester. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24 Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem, og han hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
14 Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28 Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha fellesskap med eller besøke noen av et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske urent eller vanhellig.
29 Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Nå spør jeg hvorfor dere har sendt bud på meg.
30 Kornelius svarte: For fire dager siden på denne tiden, den niende timen, ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg
31 og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
32 Send derfor noen til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, som bor ved havet.
1 I den byen Caesarea var det en mann som het Kornelius, en offiser i den italienske kohorten.
2 Han var en gudfryktig og rettskaffen mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, gjorde mange gaver til de fattige blant folket og ba til Gud uten opphold.
3 En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
4 Skjelvende så han på engelen og spurte: Hva er det, Herre? Engel svarte: Dine bønner og dine almisser har steget opp som et minne for Guds ansikt.
5 Send nå noen menn til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter.
6 Han bor som gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
6 Men Peter sa: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, Nazareerens navn, stå opp og gå.
7 Og han tok ham ved den høyre hånd og reiste ham opp, og straks ble hans føtter og ankler styrket.
34 Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
12 Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si til ham: Send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
40 Peter sendte alle ut og knelte ned og ba. Så vendte han seg til kroppen og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41 Han rakte hånden til henne, og løftet henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og presenterte henne levende for dem.
10 sa han med høy røst: "Stå opprett på føttene dine!" Mannen spratt opp og begynte å gå.
13 En stemme sa til ham: Reis deg, Peter, slakt og spis!
14 Men Peter svarte: Aldri, Herre! For jeg har aldri spist noe urent eller vanhellig.
6 Jeg stirret på den og så nøye, og jeg så de firbente dyr av jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7 Og jeg hørte en røst som sa til meg: Reis deg, Peter; slakt og spis.
8 Men jeg sa: På ingen måte, Herre; for aldri har noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn.
4 Men Peter begynte å forklare alt i detalj for dem, og sa:
34 Peter sa til ham: "Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og redd opp din seng." Straks reiste han seg.
46 For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
12 Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
8 og etter å ha forklart dem alt sendte han dem til Joppe.
9 Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Mann, det er jeg ikke.»
8 Da Simon Peter så dette, falt han ned ved Jesu knær og sa: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann!"
8 Da sa Peter, fylt med Den hellige ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,'
29 Men Peter og apostlene svarte: "Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
11 Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han sto fordømt.
20 «Og dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.'
15 Og i de dager sto Peter opp blant brødrene - det var omkring hundre og tjue personer samlet - og sa: